- Usikkerheten kan føre til frafall av norske forskere

Senterpartiet åpner for kvotering av norske forskere. DION ved NTNU mener arbeidsforholdene må bedres før man tar stilling til en eventuell kvoteringsordning.
- At norske vitenskapelig ansatte holdes på midlertidige kontrakter i lang tid, innebærer mye usikkerhet for den enkelte. Det kan føre til frafall av norske forskere, nettopp fordi det da vil fremstå som mer attraktivt å velge en annen arbeidsplass, sier leder Ingvild Firman Fjellså (t.v.) og nestleder Maria Bårdsen Hesjedal i doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU (DION)
(Foto: PRIVAT)

- At norske vitenskapelig ansatte holdes på midlertidige kontrakter i lang tid, innebærer mye usikkerhet for den enkelte. Det kan føre til frafall av norske forskere, nettopp fordi det da vil fremstå som mer attraktivt å velge en annen arbeidsplass, sier leder Ingvild Firman Fjellså (t.v.) og nestleder Maria Bårdsen Hesjedal i doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU (DION) Foto: PRIVAT

- Hvorfor skal lovende kandidater velge en fremtid fylt med usikkerhet og midlertidige kontrakter?

Det er leder Ingvild Firman Fjellså og nestleder Maria Bårdsen Hesjedal i DION (interesseorganisasjonen til doktorgradsstipendiater, postdoktorer og andre midlertidig vitenskapelige ansatte ved NTNU) som spør. I en pågående debatt om internasjonalisering i akademia åpnet Senterpartiets forskningspolitiske talsperson, Anne Tingelstad Wøien, i et intervju med Klassekampen opp for kvotering av norske ansatte i fagfelt som er dominert av utenlandske ansatte.

Bakgrunnen for debatten er at utlendinger tok fire av ti doktorgrader i Norge i fjor.

- Kvoteringsforslagene fra Senterpartiet er hårreisende. Vitenskapens natur er internasjonal. For det første bryter et kvoteringsforslag med norsk lov, men den loven kan jo selvfølgelig endres av oss politikere. Men dersom vi som politikere skal påføre utdanningsinstitusjonene en kvoteringsordning, bryter vi alle tanker og prinsipper om akademisk frihet. Jeg vil at norsk akademia fremdeles skal være åpent og internasjonalt, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Klassekampen om Senterpartiets utspill.

LES OGSÅ: Kunnskapsministeren reagerer på forslag om å kvotere norske forskere

- Arbeidsforholdene er en utfordring

Fjellså og Hesjedal i DION mener sektoren må undersøke hva som kan gjøres for at universiteter og høyskoler blir attraktive arbeidsplasser for dagens midlertidige vitenskapelig ansatte før man tar stilling til en eventuell kvoteringsordning.

- Er det slik at dere mener at midlertidige stillinger fører til flere utenlandske doktorander og forskere?

- Det er ikke nødvendigvis en direkte årsak-virkning, men det at norske vitenskapelig ansatte holdes på midlertidige kontrakter i lang tid, innebærer mye usikkerhet for den enkelte. Det kan føre til frafall av norske forskere, nettopp fordi det da vil fremstå som mer attraktivt å velge en annen arbeidsplass. Det er ikke bare midlertidigheten i seg selv som er en utfordring, men de arbeidsforholdene midlertidige jobber under. Det er et press om hyppig publisering kombinert med svake rettigheter og lite informasjon, der praksisen også spriker fra fakultet til fakultet. Det mangler en tydelig og enhetlig politikk for midlertidige ansatte ved NTNU, for eksempel rundt kontraktsforlengelser, sier Fjellså.

Vil ha mer tydelig politikk

- Vil det blir høyere andel nordmenn om andelen midlertidig ansatte reduseres?

- Fokuset bør være hvordan arbeidsforholdene til de midlertidige kan bedres, slik at de får nok tid og ressurser til å kunne være konkurransedyktige i akademia, sier Hesjedal.

- Hva mener dere sektoren bør gjøre for at universitetet skal bli en mer attraktiv arbeidsplass?

- Sektoren bør sørge for å ta vare på kandidater som ønsker seg og egner seg for en videre karriere i akademia. Dette bør gjelde alle kandidater, ikke bare de som tas opp i ulike akademiske talentutviklingsprogrammer. Et første skritt i riktig retning vil være å utvikle en tydelig politikk for midlertidige, og dersom det er tvil om hvordan den nasjonale forskriften skal tolkes, for eksempel stipendiatforskriften, bør denne tolkes i kandidatenes favør.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNUs ledersamling:

Verden trenger NTNU, NTNU trenger verden

Oppdal: - Arbeidet med å legge retningen mot NTNU år 2025 starter i dag, i dette lokalet, sa rektor Gunnar Bovim.

Her kan du få med deg hva som diskuteres på Oppdal

NTNUs ledere har sitt årlige treff på Oppdal, hvor de blant annet skal diskutere den nye strategien til universitetet. UA strømmer møtet.

NTNUs ledersamling:

Gir råd om hvordan strategien får effekt

NTNUs nye strategi blir presentert på ledersamlingen på Oppdal. Sosiologiprofessor Per Morten Schiefloe er hyret inn for å snakke om hvordan man kan oppnå at strategien blir noe annet enn en ren papirøvelse.

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2017:

- Overraskende små forskjeller når vi sammenligner med 2014

Oppdal: Oppslutningen om arbeidsmiljøundersøkelsen er lavere enn den i 2014.