NTNU-studie knuser myte om vektnedgang

Rask vektnedgang fører ikke til at man går raskere opp i vekt igjen, ifølge NTNU-forskning.
Pasientene som deltok i studien gikk ned rundt 10 prosent av kroppsveksten, enten raskt eller gradvis. Mens gruppen som gikk raskt ned skulle spise cirka 600 kcal daglig i fire uker, spiste den andre gruppen 1200-1500 kcal daglig i åtte uker. (Illustrasjonsfoto)
(Foto: iStockphoto)

Pasientene som deltok i studien gikk ned rundt 10 prosent av kroppsveksten, enten raskt eller gradvis. Mens gruppen som gikk raskt ned skulle spise cirka 600 kcal daglig i fire uker, spiste den andre gruppen 1200-1500 kcal daglig i åtte uker. (Illustrasjonsfoto) Foto: iStockphoto

- Man har tidligere trodd at ved rask vektnedgang, går man raskere opp i vekt igjen enn hvis man går gradvis ned i vekt. Man har også trodd at en rask vektnedgang gir en større reduksjon i forbrenningen og et større tap av muskelmasse. Forskningen vår og andre studier knuser denne myten, sier førsteamanuensis Catia Martins ved Senter for fedmeforskning ved NTNU til  Adresseavisen (+).

I en randomisert undersøkelse har forskere fulgt pasienter med fedme. Pasientene gikk ned rundt 10 prosent av kroppsveksten, enten raskt eller gradvis. Mens gruppen som gikk raskt ned skulle spise cirka 600 kcal daglig i fire uker, spiste den andre gruppen 1200-1500 kcal daglig i åtte uker, ifølge avisen.

Martins forteller at gruppen som gikk raskt ned i vekt fikk en større nedgang i forbrenning enn gruppen som gikk gradvis ned i vekt. Etter én måned hadde forbrenningen imidlertid stabilisert seg, og det var ingen forskjell mellom gruppene.

Forskerene fant at personene med gradvis vektnedgang følte seg mer sultne mens de gikk på diett, mens de som spiste kun 600 kcal daglig ikke hadde noen forandring i sultfølelsen i løpet av dietten. Årsaken er at de som mistet vekt raskt spiste få karbohydrater, skriver Adressevisen.

Denne dietten skal ha forebygget den forventede appetittøkingen. Da personene begynte å spise vanlig mat igjen ble sultfølelsen sterkere. Etter én måned var det ingen forskjell mellom de to gruppene. Begge rapportere en økning i sultfølelse sammenlignet med før dietten, skriver avisen.

- Hvor fort man gikk ned i vekt og hvilken diett man gjennomførte påvirket ikke om man greide å holde vekten nede. Det var heller ingen forskjell i hvordan appetitten ble påvirket, i graden av nedgang i muskelmasse eller endring i forbrenning mellom de to ulike diettene, sier Martins.

Utfordringene er imidlertid ikke over når vektnedgangen er unnagjort. Martins sier det krever langsiktig livstilsforandring å ikke legge på seg all vekten igjen, og at dette er den største utfordringen i fedmebehandling.


UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU etablerer egen avdeling i Oslo

NTNU etablerer en avdeling for etter- og videreutdanning i Oslo. Siden kan det bli aktuelt med egne avdelinger i inn- og utland.

OsloMet og tomhetens triumf

OsloMet er symbol på en drømmeaktig orientering vekk fra det norske samfunnet, skriver professor Oscar Amundsen.

NTNUs ledersamling:

Verden trenger NTNU, NTNU trenger verden

Oppdal: - Arbeidet med å legge retningen mot NTNU år 2025 starter i dag, i dette lokalet, sa rektor Gunnar Bovim.

Her kan du få med deg hva som diskuteres på Oppdal

NTNUs ledere har sitt årlige treff på Oppdal, hvor de blant annet skal diskutere den nye strategien til universitetet. UA strømmer møtet.