De skal finne tiltakene som må til for å bevare Geirangerfjorden

Cruiseskipene forurenser så mye i Geirangerfjorden at til og med turistene klager. Forskerne Dina Aspen og Vilmar Æsøy fra NTNU skal finne svar på hvilke tiltak som er nødvendig for å gjøre transporten mer bærekraftig i høysesongen.
Bærekraftig transport: Det holder ikke å begrense cruisetrafikken i Geirangerfjorden hvis den ender opp i nabofjorden i stedet. Dina Aspen og Vilmar Æsøy skal finne ut hvilke tiltak som faktisk virker.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Bærekraftig transport: Det holder ikke å begrense cruisetrafikken i Geirangerfjorden hvis den ender opp i nabofjorden i stedet. Dina Aspen og Vilmar Æsøy skal finne ut hvilke tiltak som faktisk virker. Foto: Solveig Mikkelsen

- Jeg var selv innom Geiranger på forsommeren og ble sjokkert over forurensingen og hvor synlig den var. Denne dagen lå det tre cruiseskip på fjorden. Selv er jeg vokst opp i området og husker hvordan fjorden var før det kom så mange turister, forteller Vilmar Æsøy.

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.

Cruiseskipene blir større og antallet passasjerer flere. All denne transporten skaper så mye forurensning at det kan påvirke turismen negativt. Her ser vi cruiseskipet MSC Sinfonia og hurtigruteskipet Lofoten som møtes i Geirangerfjorden. (Foto: Helge Sunde/Samfote)

Cruiseskipene blir større og antallet passasjerer flere. All denne transporten skaper så mye forurensning at det kan påvirke turismen negativt. Her ser vi cruiseskipet MSC Sinfonia og hurtigruteskipet Lofoten som møtes i Geirangerfjorden. Foto: Helge Sunde/Samfote

 

Turismen øker

Nå er de akkurat i startfasen på det treårige forskningsprosjektet SUSTRANS («Sustainable transportation in rural tourism pressure areas»), som skal finne ut hvordan transporten av turister inn og ut av fjorden kan gjøres på en mer bærekraftig måte enn i dag.  Dessuten skal forskningen bidra til at beslutningstakerne kan sette i verk effektive tiltak basert på fakta framfor synsing.

Aspen er prosjektkoordinator og Æsøy skal veilede doktorgradsstipendiat Børge Johansen.

Tall NRK har innhentet til en av sine valgsendinger, viser en enorm økning i passasjertrafikken i Geirangerfjorden i løpet av en tiårsperiode. I 2006 kom det 130 000 dagbesøkende passasjerer, mens antallet var økt til 310 000 ti år senere. Flere og større cruiseskip har ført til en økning av antallet passasjerer på 138 prosent. Det kan komme opptil 4 cruiseskip per dag, og de største skipene rommer så mange som 4000 passasjerer.

Turist klaget til minister over forurensing

Det er særlig luftforurensingen som utgjør et problem. Sjøfartsdirektoratet har kartlagt miljøutslippene i blant annet Geirangerfjorden og kommet fram til at forurensingen til luft til tider overstiger grensene for det som kan være helseskadelig. Noen av skipene er gamle og ikke utstyrt med motorer med moderne renseteknologi.

I sommer ble en turist fra England så opprørt over den forurensingen han så i Geirangerfjorden at han skrev en klage til miljøminister Vidar Helgesen. Fra hotellet observerte han to cruiseskip i fjorden:

- De pumpet ut dieselgasser hele dagen. Det var vindstille denne dagen og fjorden var full av eksos, noe som var spesielt merkbart på høyden over bygda, skrev han i brevet, som er gjengitt i Sunnmøringen.

Forskerne i SUSTRANS skal nå danne seg et helhetlig bilde av transporten i området, både den som foregår på land og til sjøs.

- Dette er et spesielt sted, et verdensarvområde som ligger landlig til. Det finnes flere slike områder i verden med like utfordringer: Man skal bevare området samtidig som det skal være tilgjengelig. Da spiller transportsystemet en viktig rolle, men transporten må foregå på en bærekraftig måte, sier Dina Aspen.

Vil regulering flytte turismen til nabofjorden?

Nå har de i gang med å kartlegge dagens transportsystem. Sammen med transportforskerne i Sintef skal de lage en modell som passer for Geiranger. Først skal de få god oversikt over landtransporten, og så skal modellen utvides til også å omfatte sjøtransporten. Obervasjoner skal blant annet gi svar på: Hvor mange biler, campingvogner, busser og trailere er det på veiene og hvor oppstår det kø?

Når den matematiske modellen er så lik den faktiske transportsituasjonen som mulig, blir den et verktøy for forskerne som kan si noe om hva effekten blir av å foreta endringer. For eksempel: hva betyr det for miljøet, turistøkonomien og helheten hvis man flytter transport fra sjø til land? Hva skjer hvis man begrenser cruisetrafikken? Vil det bli mer transport på land, eller vil det komme færre turister? Vil lokalt næringsliv gå konkurs?

Vilmar Æsøy utdyper:

- Det er så mange aktører, som også har motstridende interesser. Mye er synsing. Noen vil for eksempel si at hvis vi begrenser cruisetransporten og kun tillater de rene skipene å komme inn i Geirangerfjorden, så har vi løst hele problemet. Men hva hvis hele problemet da flyttes til nabofjorden, slik at Hjørungfjorden i stedet får belastningen? Disse sammenhengene er kompliserte, men vår jobb er å bidra til at aktørene kan ta faktabaserte beslutninger.

Æsøy skal blant annet se på hvilken teknologi som er tilgjengelig og som kan erstatte dagens teknologi. Han forteller at maritim sektor er konservativ når det gjelder å ta i bruk miljøteknologi. Bilene på land har hatt en rivende utvikling - og samtidig er det lettere å regulere lokal biltrafikk. Maritim sektor er internasjonal. Dette gjør det vanskelig å regulere skipstransporten i enkeltland uten at det blir konkurransevridende.

- Teknologien finnes i stor grad også i denne sektoren. Problemet er å ta i bruk teknologi som løser miljøproblemene samtidig som båtene forblir konkurransedyktige, sier han.

LES OGSÅ: Studentleder Gjermund stilte i kjole på scenen

LES OGSÅ: Sykepleie: Populært til tross for misnøye i fjor

Tett samarbeid med lokalbefolkning

Dina Aspen forteller at det som gjør SUSTRANS-prosjektet unikt, er at de berørte partene er involvert.

- Vi har «Decision Labs», der vi jobber med aktørene i området og trekker inn deres perspektiv. Her ønsker vi å teste og utvikle modeller og antakelser slik at vi får validert arbeidet vårt og justert kursen når det er nødvendig. Det er viktig at aktørene, som faktisk skal gjennomføre og leve med tiltakene, involveres slik at beslutningsmodellene våre blir relevante, sier hun.

- Dere sitter altså ikke som forskere på deres høye hest og skal gi anbefalinger ovenfra og ned?

- Nei, det er nødvendig å samhandle med aktørene for at vi skal forstå problemstillingene riktig og finne de tiltakene som er relevante, svarer Aspen.

Hun understreker at på vitenskapelig nivå er de modellene de utvikler generelle og passer til alle plasser, men at de har valgt Geirangerfjorden som forskningsobjekt, gjør det nødvendig å involvere de lokale beslutningstakerne. SUSTRANS har referansegrupper som består av aktører fra Geiranger: Forskerne har møter med blant annet havnevesenet, turoperatører, lokalt næringsliv og folk fra stiftelsen Geirangerfjorden verdensarv, hvor de diskuterer de valgene de tar underveis i prosjektet.

Forskerne akter heller ikke å vente til forskningsrapporten foreligger om tre år. Slik situasjonen er i Geiranger for øyeblikket, haster det med tiltak.

Dina Aspen og Vilmar Æsøy synes det er veldig motiverende at forskningsresultatene ikke kun havner i vitenskapelige journaler, men også kommer de involverte aktørene til gode. (Foto: Solveig Mikkelsen)

Dina Aspen og Vilmar Æsøy synes det er veldig motiverende at forskningsresultatene ikke kun havner i vitenskapelige journaler, men også kommer de involverte aktørene til gode. Foto: Solveig Mikkelsen

 

Motiverende å forske på bærekraft

- Når vi jobber så nært med næringslivet, så leverer vi resultater underveis også. Lokalt er de utålmodige. At turistene selv klager på forurensingen, kan fort gi et dårlig omdømme. Derfor ivrer næringslivet for å gjøre noe. Spørsmålet nå er hvilke strakstiltak som må til, i tillegg til at vi utarbeider en mer langsiktig modell for hvordan et slikt område bør forvaltes på en mer bærekraftig måte, sier Æsøy.

- Det må være motiverende for dere at det sitter noen i den andre enden og venter på at dere skal komme fram til kunnskap de har bruk for?

- Dette er kjempemotiverende for oss at kunnskapen vi fremskaffer ikke bare deles i vitenskapelige journaler, men også kommer de involverte aktørene til gode. Det skal tas viktige valg i tida framover og vi håper at våre modeller og vår kunnskap kan bidra til et bedre beslutningsgrunnlag, sier Aspen.  

Vilmar Æsøy er enig:

- Mitt mål er at mine barnebarn og deres etterkommere skal få oppleve Geiranger slik jeg gjorde det da jeg vokste opp i området. Verdensarvområdet må være noe vi bevarer langt inn i framtida, og dette er viktig for min motivasjon, forteller han.

Det er NTNUs viserektor Annik Magerholm Fet som leder forskningsprosjektet. Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk i Ålesund og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse i Trondheim er involvert. Transportforskere i Sintef, Høgskulen i Volda og Universitetet i Bonn er også samarbeidspartnere.

Det er Forskningsrådet som finansierer det treårige forskningsprosjektet med ni millioner kroner.

LES OGSÅ: Kronikk av Annik M. Fet: Å skape morgendagen

LES OGSÅ: Studenter lager øl av tare

- Mitt mål er at mine barnebarn og deres etterkommere skal få oppleve Geiranger slik jeg gjorde det da jeg vokste opp i området. Verdensarvområdet må være noe vi bevarer langt inn i framtida, og dette er viktig for min motivasjon

Vilmar Æsøy, professor
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Nå kommer robotene som kan skrive forskningsartikler

Et amerikansk selskap har utviklet en programvare som sies å kunne skrive forskningsartikler. 

NTNUs handlingsplan for likestilling:

Nevner ikke seksuell trakassering

NTNUs kommende handlingsplan for likestilling inneholder ikke ett ord om seksuell trakassering.

Ønsker mer nordisk samarbeid i UH-sektoren

Foreslår flere tiltak for å få til et bedre samarbeid og et felles nordisk utdannings- og arbeidsmarked.

Bare tre kjente tilfeller med professorer som er sparket

Å gå til avskjedssak av professorer er noe som skjer svært sjeldent, og kun ved grove pliktbrudd.