Horisont 2020 lyser ut midler for 3 år

Forskere: Tidenes pengesekk åpnes snart

Verdens største forskingsprogram utlyser forskningsmidler for periodens gjenværende 3 år. Aldri før har en større pengesum blitt gjort tilgjengelig for europeiske forskere. – Det vil ikke skje igjen, sier Nina Sindre, internasjonal koordinator i rektors stab.
- Forsker, nå må du kjenne din besøkelsestid, oppfordrer Nina Sindre, internasjonal koordinator i rektors stab. (Foto: Tore Oksholen)

- Forsker, nå må du kjenne din besøkelsestid, oppfordrer Nina Sindre, internasjonal koordinator i rektors stab. Foto: Tore Oksholen

Horisont 2020 er med sine 80 milliarder euro verdens største forskingsfond. Norge bidrar med 2 milliarder euro, om lag 16 milliarder kroner. Disse midlene er i all hovedsak konkurranseutsatte: Det vil si at europeiske konkurrerer på like fot om penger herfra. For Norge er det et mål at egne forskere skal hente ut like mye som man henter inn, det vil si 2 prosent.

Det er et stykke igjen innen man når det målet. Forskere fra universiteter, den private instituttsektoren og det private næringslivet må i fellesskap øke gjennomslaget med 60 prosent innen toprosentsmålet er nådd.

LES OGSÅ: EU-midlene øker neste tre årene

LES OGSÅ: Norske universitetsrektorers råd til EU

Tidenes anledning til å gjøre noe med dette nærmer seg. For H2020, som går fram til – nettopp 2020 – har besluttet å lyse ut pengene for de gjenværende tre årene under ett.

LES OGSÅ: H2020-direktøren: - Enkelte ting vi må gjøre annerledes

Følg UA på  Facebook, Twitter og Instagram.

Nå gjelder det!

Den 16. oktober arrangerer NTNU og Sintef i samarbeid med Forskningsrådet et symposium i Trondheim hvor det som kan krype og gå av forskere, som tror de har noe å hente, er sterkt oppfordret til å delta. Sintefs administrerende direktør Alexandra Bech Gjørv og NTNUs rektor Gunnar Bovim sier i fellesintervju med UA følgende, med ettertrykk:

- Det er nå det gjelder.

Utgangspunktet er brukbart: NTNU og Sintef har i fellesskap nesten en fjerdedel (23 prosent) av Norges bidrag fra H2020. Sintef er størst, NTNU følger ikke langt bak. Av de 15 største norske mottakerne i H2020 kommer Sintef på topp, med 66 millioner euro og 108 prosjekter tildelt. Deretter følger UiO med 49 millioner og 70 prosjekter. NTNU følger like bak med 49 millioner og 78 prosjekter. På fjerdeplass følger UiB med 35 millioner og 63 forskingsprosjekter.

NTNU-rektoren sier det slik:

- Det er utvilsomt Trondheim som gjelder. NTNU og Sintef utgjør, i norsk sammenheng, et sterkt forskningsmessig tyngdepunkt.

Vil få søknadsstøtte

Gjørv og Bovim mener Trondheim slik sett har naturgitte forutsetninger for å lykkes i konkurransen om H2020-midler. NTNU, som det største universitetet og med sitt sterke bånd mot næringslivet, og Sintef som Nordens største private forskningsinstitutt, utfyller hverandre, og et styrket samarbeid i denne konkurransen er til gjensidig nytte.

- Det er ikke så viktig ved hvilken av de to institusjonen den enkelte forsker er ansatt i denne sammenhengen, sier NTNU-rektoren.

Han lover forskere som søker om EU-midler solid støtte fra administrasjonen i søknadsprosessen. Gjørv understreker hvor viktig det er å være ordentlig dedikert her.

- Vår erfaring er at de som lykkes best er de som er mest dedikert og har erfaring.

Once in a lifetime

Internasjonal koordinator Nina Sindre tviler sterkt på om noe slikt som dette kommer til å hende igjen.

- Derfor er det så umåtelig viktig at forskerne rundt omkring kjenner sin besøkelsestid, sier hun.

- NTNU og Sintef har gjort det bra innen energiforskning, og det satses mye på hav. Er det i første rekke forskere innen disse feltene man oppfordrer til å søke?

- Absolutt ikke. Om man ser på programmet for 16. Oktober, inneholder det parallelle workshop’er innen 11 forskningsfelt, sier Sindre.

- Så alle intereserte må melde seg på innen 6. oktober, avslutter hun.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.

Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, skriver er vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.