Forskningen kan finne årsaken til sykdommer

Tre forskere får pris for sitt arbeid med kryo-elektronmikroskopi.
Sara Snogerup Linse, leder av nobelkomitéen for kjemi, demonstrerer hva noe av forskningsområdet til de tre vinnerne går ut på if forbindelse med at det onsdag ble offentliggjort hvem som får kjemiprisen.
(Foto: AFP PHOTO / Jonathan NACKSTRAND)

Sara Snogerup Linse, leder av nobelkomitéen for kjemi, demonstrerer hva noe av forskningsområdet til de tre vinnerne går ut på if forbindelse med at det onsdag ble offentliggjort hvem som får kjemiprisen. Foto: AFP PHOTO / Jonathan NACKSTRAND

Nobelprisen i kjemi er tildelt sveitseren Jacques Dubochet, den tyskfødte amerikaneren Joachim Frank og briten Richard Henderson. 

De tre får prisen for sitt arbeid med kryo-elektronmikroskopi, en metode som muliggjør og forenkler avtrykk av biomolekyler, heter det i begrunnelsen. Høyoppløselige bilder av proteiner kan hjelpe forskerne med å finne årsaken til sykdommer som zikaviruset, men også til antibiotikaresistens.

– Metoden har tatt biokjemien inn i en ny æra, sier Kungliga Vetenskapsadademiens nobelkomité.

I 1990 klarte Henderson å bevise teknologiens muligheter da han med elektronmikroskopets hjelp kunne ta fram et tredimensjonalt bilde av et protein med en ekstrem oppløsning på atomnivå.

Joachim Frank gjorde teknikken allment anvendbar. Mellom 1957 og 1986 utviklet han en avansert metode for bildebearbeiding.

På begynnelsen av 1980-tallet lyktes Dubochet med å føre vann inn i et elektronmikroskop. Inntil da var problemet at flytende vann fordampet i mikroskopets vakuum, og uten vann kollapset biomolekyler.

Etter disse banebrytende oppdagelser har hver skrue og mutter på mikroskopet blitt optimalisert. Året 2013 ble teknologien erklært stabil og etablert, og forskerne kan nå rutinemessig ta fram tredimensjonale biomolekylstrukturer med en oppløsning helt ned på atomnivå.

– Biokjemien står overfor en eksplosiv utvikling og spennende framtid, sier Akademien.

(©NTB)

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.

Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, skriver er vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.