Fake news:

- Det kan være nyttig å studere den overtalelseskunsten du utsettes for

Om man kontrer Donald Trumps retorikk med å si at han er overforenklende og dum, har man gått fem på, mener Thea Selliaas Thorsen. - Retorikken er bortenfor moral, den bryr seg bare om resultater.
- Man går fem på hvis man svarer på Trumps anti-demokratiske tyranniske enkelhet med at alt er mye mer komplisert, sier Thea Thorsen
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

- Man går fem på hvis man svarer på Trumps anti-demokratiske tyranniske enkelhet med at alt er mye mer komplisert, sier Thea Thorsen Foto: Sølvi W. Normannsen

Klassisisten Thea Selliaas Thorsen underviser i retorikk. Hun sitter også i Faktisk.no-rådet, et organ redaksjonen i faktasjekk-nettstedet der tyr til når man er usikker på hvilken endelig dom man bør felle over en påstand eller utsagn: Sant eller feil, eller noe midt i mellom.

Det amerikanske presidentvalget ble et vannskille når det gjelder oppmerksomheten omkring nettet som arena for rå, kynisk påvirkning av folks politiske standpunkter. Hele verktøykassa av retoriske triks ble tatt i bruk. Trump førte an, og holder koken med sin hyperaktive twitterbruk. I dette bildet er Faktisk.no et uttrykk for seriøse mediers ambisjoner om å slå tilbake.

LES OGSÅ: Trår til når Faktisk behøver hjelp

Men hva er det man slår tilbake mot? All verdens kyniske retorikere?

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Verbal anatomi

Å tenke sånn er å tenke feil, ifølge Thorsen. Retorikk er bortenfor godt/ondt. Bortenfor moralen.

- Det er fristende å si at retorikk er en del av vår verbale anatomi, sier hun.

- At det var?

- Hvordan man argumenterer, det har vi alle mer eller mindre medførdt talent for. Om du vil overbevise noen om ditt syn, tar du retoriske hjelpemidler i bruk. Det kan du godt gjøre i det godes tjeneste. Om du utsettes for retoriske grep, eller knep, kan det være nyttig å studere overtalelseskunstene du utsettes for, særlig dersom den som prøver å overtale deg ikke vil ditt beste, sier Thorsen.

Filosofene i den greske bystaten Athen var drevne retorikere. I så måte representerer dagens digitale mediekakofoni ikke noe prinsipielt nytt. Også den gangen var retorikk dødelig alvor: Om den som forsvarte seg for domstolen ikke behersket talekunsten godt nok, risikerte man ikke sjelden å miste livet, minner klassisisten om.

Handler om å få rett

Det fins mange skrutrekkere og skiftenøkler i den verktøykassa, fra hammer til de mer finkalibrerte. Særlig handler det om å ikke spille med åpne kort.

- Om du har en dårlig sak og sier det du vil rett ut, kan du ikke regne med å få det som du vil. Du må dekke til dine egentlige hensikter. Da anbefaler retorikken å åpne med en insinuatio, å si noe sånt som at «dette handler egentlig om noe helt annet» enn det den andre påstår.

- Men det er vel nokså slemt?

- Men om du vil overtale partneren din til å gjøre som du vil, kan det vel hende at du tyr til slike knep? Retorikk bryr seg ikke om moral, men om resultater, sier Thorsen, som samtidig påpeker at slike resultater selvsagt kan være moralsk og kvalitativt gode.

- Dette er for øvrig noe jeg tenker på hver gang jeg går inn i auditoriet og møter studentene mine, hvilke retoriske knep jeg skal anvende for å flytte dem dit jeg vil at de skal komme - nemlig der hvor de får faglig kompetanse til å identifisere reelle problemer, analysere dem selvstendig og argumentere gyldig og så effektivt som mulig.

 - Det fins et amerikansk uttrykk ”bullshit” (pissprat) som er ment å gripe utsagn hvor den som kommer med det ikke egentlig bryr seg om det er sant eller ikke…

- Men poenget er jo at den som kommer med det har en hensikt med det! Noe man vil oppnå. Cui bono, som den store romerske retorikeren Cicero sa det - "til gode for hvem"? Kanskje er det en fordel å få skiftet oppmerksomheten din vekk fra noe.

Demagogen kommer

Det er når retorikeren man stilles ovenfor kan utrette alvorlig skade, det blir særlig viktig å analysere og forstå hvilke grep man utsettes for. Da må man ikke gå i den fellen at man avskriver vedkommende som dum.

Resultatet av det amerikanske presidentvalget ble en tankevekker for Thea Selliaas Thorsen.

- Mine tanker i forhold til Trumps seier tok utgangspunkt i Platons Republikken, der ulike styresett blir beskrevet, forteller hun.

Om demokratiet står det å lese at friheten denne styreformen medfører vil føre til at «alt likner hverandre, satt på spissen vil kvinner ligne menn, barn herse med voksne, rike kle seg som fattige, fattige som rike», og så videre: Slik er det jo på mange måter i vår demokratiske kultur i dag, i Thorsens perspektiv.

- Dette holder mange tydeligvis ikke ut i lengden, og det er da demagogen kommer, han som vil innføre tyranni, og måten han gjør det på er å si at alt dette kompliserte egentlig er enkelt: kvinner er kvinner, menn er menn, barn er barn, voksne er voksne, rike er jo de rike og fattige er dessverre nettopp det, fattige.

Denne enkelheten er en lettelse. Den råe retorikeren oppnår resultater ved å velge enkelhet framfor sannhet, poengterer Thorsen.

- Dette er den type enkelhet Trump står for. Man går fem på hvis man avviser Trumps anti-demokratiske tyranniske enkelhet som for dum til å bli tatt på alvor. For den virker jo! Det eneste man kan ta til motmæle med, er noe som også virker, som har overbevisningskraft – retorikk. For man kan også ha gode hensikter selv om man går inn på retorikkens resultatorienterte spilleregler. Og selv om det kanskje ikke svarer på den ideale fordring, så er det supervanskelig - for retorikk forefinnes kun der noe står på spill, der man må greie å overbevise andre om noe man faktisk også har en egeninteresse av, sier Thea Selliaas Thorsen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Utdanningskvalitetsprisen gikk til Nasjonal delprøve i medisin

Kunnskapsdepartementets pris for kvalitet i utdanningen går til et samarbeidsprosjekt mellom de fire breddeuniversitetenes medisinske fakulteter.

Macchiarini-skandalen:

43 medforfattere funnet uredelige

En svensk ekspertgruppe har gått gjennom seks artikler i Macchiarini-saken. De konkluderer med at samtlige 43 medforfattere har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Nå blir hun svensk æresdoktor

Anne Borg, prorektor for utdanning ved NTNU, utnevnes til æresdoktor ved Lunds universitet i Sverige.

NTNU vurderer guttepoeng

NTNU vurderer å innføre guttepoeng for å bedre kjønnsbalansen på sykepleiefag og andre kvinnedominerte studier.