Forskere om kjønnsbalanse:

- Kommer ikke bare ved at det blir kvinner nok å ta av

Kjønnsbalansen kommer ikke av seg selv når det bare er nok kvinner å ta av, mener forskerne Ingvil Hellstrand og Marit Aure.

- En må flytte søkelyset vekk fra tiltak som skal endre kvinnene i akademia, over til tiltak som endrer strukturer, skriver de to forskerne i en kronikk på Forskerforum.no De to identifiserer også fem strukturelle utfordringer som hindrer likestilling i akademia. Ingvill Hellstrand jobber i Nettverk for kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger (UiS), og Marit Aure er tilsatt ved Institutt for sosiologi ved UiT - Norges arktiske universitet. De har gjort prosjektet «Barrierer og drivkrefter for kjønnsbalanse ved UiS» og har konkludert med at spørsmål om kjønnsbalanse ikke bare handler om antall kvinner, men også om struktur og kultur for likestilling – i akademia eller på en hvilken som helst arbeidsplass.

Klart flere kvinner enn menn disputerer for doktorgraden i Norge. Kvinneandelen på avlagte doktorgrader i 2015 var på nesten 53 prosent, og kvinneandelen er høyest i medisin og helsefag, samfunnsvitenskap, humaniora og landbruksfag. Likevel ligger kvinneandelen av professorstillinger på rundt 25 prosent på landsbasis. Dette er utgangspunktet for Forskningsrådets BALANSE-prosjekt ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger (UiS).

Forskerne har intervjuet kvinner og menn i vitenskapelige stillinger på TN-fakultetet ved UiS, og lister opp følgende strukturelle utfordringer.

  1. Tellekant-systemet. Til tross for at slike system er tilsynelatende kjønnsnøytrale, viser de seg i praksis å bidra til at kvinner ikke «leverer» like mye som menn over en viss tidsperiode.
  2. Sammenheng mellom arbeidshverdag og familiehverdag. Tidsbruksundersøkelser av arbeids- og familieliv viser at kvinner bruker mer tid på hverdagsorganisering og omsorgsarbeid og følgelig har mindre tid til rådighet til vitenskapelig ekstraarbeid.
  3. Fordeling av arbeidsoppgaver på arbeidsplassen. Manglende retningslinjer for hvordan arbeidsoppgaver og arbeidstid skal fordeles, kan bidra til at kvinner og menn får ulike muligheter i jobben. I akademia er det særlig fordelingen av undervisningstid og forskningstid som blir avgjørende når forskning teller mer enn undervisning i karriereutvikling.
  4. Internasjonal deltakelse. I tråd med tidsbruksundersøkelser kan den kjønnsdelte arbeidsdelingen i hjem og familie, der kvinnen i mange tilfeller er hovedansvarlig, bidra til at reising oppleves mer krevende å få til for kvinner enn for menn.
  5. Interne og uformelle nettverk. Uformelle strukturer påvirker formelle prosesser kan bidra til intern (homososial) rekruttering og lite gjennomsiktige prosesser der menn kan tendere til å rekruttere menn og favorisere dem som allerede er i posisjon.

- Vi må se på strukturene som ligger bak tallene, og rette oppmerksomheten mot organiseringen av arbeids- og hverdagslivet. Fokus på rekrutteringsprosesser og hvordan ulik erfaring blir vurdert, er ett tiltak. Likestilling er et ledelsesansvar og et ressursspørsmål, og tiltakene må bidra til bedre ressursbruk, heter det i kronikken i Forskerforum.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vil øke semesteravgiften med 140 kroner i året

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, Sit, vil øke semesteravgiften fra 510 til 580 kroner. Årsaken er økt satsing på blant annet studentfrivillighet.

Gjesteskribent Hilde Opoku:

Fra SMART teknologi til smartere medmennesker?

Med årets statsbudsjett innfører Ghana flere skattereformer som har til hensikt å forflytte skattebyrden fra de som har minst, stimulere til forretningsoppstart for unge entreprenører samt andre mekanismer vi er vant med fra den norske velferdsstaten.

Hva er en medforfatter?

Professor i medisinsk statistikk Stian Lydersen (NTNU) vil ikke ta ansvar for de artiklene han er medforfatter på. Det ansvaret er han pålagt i følge Vancouver-retningslinjene.