Forskere om kjønnsbalanse:

- Kommer ikke bare ved at det blir kvinner nok å ta av

Kjønnsbalansen kommer ikke av seg selv når det bare er nok kvinner å ta av, mener forskerne Ingvil Hellstrand og Marit Aure.

- En må flytte søkelyset vekk fra tiltak som skal endre kvinnene i akademia, over til tiltak som endrer strukturer, skriver de to forskerne i en kronikk på Forskerforum.no De to identifiserer også fem strukturelle utfordringer som hindrer likestilling i akademia. Ingvill Hellstrand jobber i Nettverk for kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger (UiS), og Marit Aure er tilsatt ved Institutt for sosiologi ved UiT - Norges arktiske universitet. De har gjort prosjektet «Barrierer og drivkrefter for kjønnsbalanse ved UiS» og har konkludert med at spørsmål om kjønnsbalanse ikke bare handler om antall kvinner, men også om struktur og kultur for likestilling – i akademia eller på en hvilken som helst arbeidsplass.

Klart flere kvinner enn menn disputerer for doktorgraden i Norge. Kvinneandelen på avlagte doktorgrader i 2015 var på nesten 53 prosent, og kvinneandelen er høyest i medisin og helsefag, samfunnsvitenskap, humaniora og landbruksfag. Likevel ligger kvinneandelen av professorstillinger på rundt 25 prosent på landsbasis. Dette er utgangspunktet for Forskningsrådets BALANSE-prosjekt ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger (UiS).

Forskerne har intervjuet kvinner og menn i vitenskapelige stillinger på TN-fakultetet ved UiS, og lister opp følgende strukturelle utfordringer.

  1. Tellekant-systemet. Til tross for at slike system er tilsynelatende kjønnsnøytrale, viser de seg i praksis å bidra til at kvinner ikke «leverer» like mye som menn over en viss tidsperiode.
  2. Sammenheng mellom arbeidshverdag og familiehverdag. Tidsbruksundersøkelser av arbeids- og familieliv viser at kvinner bruker mer tid på hverdagsorganisering og omsorgsarbeid og følgelig har mindre tid til rådighet til vitenskapelig ekstraarbeid.
  3. Fordeling av arbeidsoppgaver på arbeidsplassen. Manglende retningslinjer for hvordan arbeidsoppgaver og arbeidstid skal fordeles, kan bidra til at kvinner og menn får ulike muligheter i jobben. I akademia er det særlig fordelingen av undervisningstid og forskningstid som blir avgjørende når forskning teller mer enn undervisning i karriereutvikling.
  4. Internasjonal deltakelse. I tråd med tidsbruksundersøkelser kan den kjønnsdelte arbeidsdelingen i hjem og familie, der kvinnen i mange tilfeller er hovedansvarlig, bidra til at reising oppleves mer krevende å få til for kvinner enn for menn.
  5. Interne og uformelle nettverk. Uformelle strukturer påvirker formelle prosesser kan bidra til intern (homososial) rekruttering og lite gjennomsiktige prosesser der menn kan tendere til å rekruttere menn og favorisere dem som allerede er i posisjon.

- Vi må se på strukturene som ligger bak tallene, og rette oppmerksomheten mot organiseringen av arbeids- og hverdagslivet. Fokus på rekrutteringsprosesser og hvordan ulik erfaring blir vurdert, er ett tiltak. Likestilling er et ledelsesansvar og et ressursspørsmål, og tiltakene må bidra til bedre ressursbruk, heter det i kronikken i Forskerforum.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

May-Britt Moser og Edvard Moser:

Kongen har utnevnt dem til Storkorset

Professor May-Britt Moser og professor Edvard I. Moser utnevnes til Storkors av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Bovim til statsråden:

- Dette bygget må inn i revidert statsbudsjett

Statsråd for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, var på krasjkurs i NTNU. Rektor Gunnar Bovim benyttet anledningen til å be om penger til Elgesetergate 10.

Planprogram for campus på høring:

Fortsatt uenige om hvor mye som kan bygges i det grønne

Fortsatt uenighet om hvor mye NTNU kan bygge i parkene rundt universitetet og usikkerhet rundt flere tomter, gjør at NTNUs nye planprogram nå sendes ut på seks ukers offentlig høring.

Ytring:

Universitetene må være sentrale i ny kompetansereform

Jeg tror tiden inne for å diskutere et felles første år for alle studenter, i alle fall at en del av det første året brukes til generisk kunnskap, skriver Anne Husebekk i denne ytringen.