Nå skal HiOA forske på NTNUs Kyborgprosjekt

Forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus har fått midler til å studere samspillet mellom forskning og samfunn i NTNUs Kyborgprosjekt.
Sosial robot. NTNUs Kyborgprosjekt beveger seg i grenseland mellom menneske og teknologi, og nå skal HiOA-forskerne studere samspillet mellom forskningen og samfunnet i dette prosjektet. På bildet får statsråd Monica Mæland ovverrakt en saks til snorklipping av Pepper, NTNUs sosiale robot, da hun åpnet det nye senteret for kunstig intelligens (KI) våren 2017. (Foto: Tore Oksholen)

Sosial robot. NTNUs Kyborgprosjekt beveger seg i grenseland mellom menneske og teknologi, og nå skal HiOA-forskerne studere samspillet mellom forskningen og samfunnet i dette prosjektet. På bildet får statsråd Monica Mæland ovverrakt en saks til snorklipping av Pepper, NTNUs sosiale robot, da hun åpnet det nye senteret for kunstig intelligens (KI) våren 2017. Foto: Tore Oksholen

(Saken er korrigert)

Forskningsrådet tildeler 7,6 millioner kroner til tre prosjekter, og en viktig forutsetning for tildelingen er at kunnskapen skal kunne tas i bruk av de som kommuniserer forskning i samfunnet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Tar for seg NTNUs Kyborg

Ett av prosjektene går til HiOA, hvis prosjekt «Å gi formidlingen en kropp» tar for seg forskningskommunikasjonen i NTNUs Kyborgprosjekt. Dette beveger seg i grenseland mellom menneske og teknologi, og nå skal HiOA-forskerne studere hvordan ulik involvering av offentligheten i utvikling av teknologi påvirker selve teknologiutviklingen og hvordan teknologien blir tatt i mot av ulike grupper i samfunnet.

– Vårt moderne demokrati er avhengig av at forskningen har høy tillit i samfunnet. Det forutsetter en god dialog mellom forskning og samfunn. I dag har vi for lite systematisk kunnskap om hvordan forskningskommunikasjon bør innrettes for å fremme denne dialogen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen i en melding.

NTNU åpnet sitt nye Senter for kunstig intelligens (Telenor-NTNU AI-Lab) i vår. Under åpningen ble dette kalt en av de største satsingene i Institutt for datateknologi og informatikks historie. Den gang erklærte Telenors konsernsjef Sigve Brekke, en betydelig sponsor av senteret, at kunstig intelligens vil kunne få den samme betydningen for samfunnsutviklingen som elektrisitetsnettet hadde for 120-130 år siden.

Næringsminister Monica Mæland åpnet KI med en saks hun fikk overlevert av roboten «Pepper». På sikt er det meningen at denne skal styres av levende hjerneceller, eller nevroner, utviklet av forskere ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap.

Ser på forskningens samfunnseffekt

I meldingen fra Forskningsrådet heter det at de tre utvalgte prosjektene «skal til sammen gi svar på hvordan forskningskommunikasjon bidrar til forskningens samfunnseffekt, hvordan den påvirker forskningen i seg selv og forskningens målgrupper og hvilke forutsetninger som legges for kommunikasjon av forskning».

Det var i alt 14 søkere til utlysningen, tre av søkerne får støtte.  De to andre tildelingene går til Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), og Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. Nifu skal studere samspill og kommunikasjon i samfunnsfaglig energiforskning, mens UiO-forskerne tar for seg kommunikasjonsaktiviteten i tre prosjekter som studerer det grønne skiftet.

Ett viktig premiss i utlysningen er at resultatene skal deles aktivt med forskere og kommunikasjonsrådgivere, slik at kunnskapen kan tas i bruk. De tre prosjektene skal gi grunnlag for deling av erfaringer og kompetansebygging og peke på nye muligheter for norsk forskningskommunikasjon.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vil øke semesteravgiften med 140 kroner i året

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, Sit, vil øke semesteravgiften fra 510 til 580 kroner. Årsaken er økt satsing på blant annet studentfrivillighet.

Gjesteskribent Hilde Opoku:

Fra SMART teknologi til smartere medmennesker?

Med årets statsbudsjett innfører Ghana flere skattereformer som har til hensikt å forflytte skattebyrden fra de som har minst, stimulere til forretningsoppstart for unge entreprenører samt andre mekanismer vi er vant med fra den norske velferdsstaten.

Hva er en medforfatter?

Professor i medisinsk statistikk Stian Lydersen (NTNU) vil ikke ta ansvar for de artiklene han er medforfatter på. Det ansvaret er han pålagt i følge Vancouver-retningslinjene.