Får millioner til forskning på fortidens «sosiale medier»

Skillingsviser fungerte som nyhetsformidling og tesen er at det var den mest populære sjangeren i Norge gjennom alle tider, ifølge Siv Gøril Brandtzæg.
En viktig del av Siv Gøril Brandtzægs treårige forskningsprosjekt er å gjøre skillingsvisene tilgjengelige for folk flest. Det skal hun gjøre gjennom digitalisering og en søkbar database.
(Foto: Merethe Wagelund, NTNU Info)

En viktig del av Siv Gøril Brandtzægs treårige forskningsprosjekt er å gjøre skillingsvisene tilgjengelige for folk flest. Det skal hun gjøre gjennom digitalisering og en søkbar database. Foto: Merethe Wagelund, NTNU Info

- Skillingsvisene er en forsømt del av vår kulturarv, og disse bør vi hente fram. Det har overhodet ikke blitt forsket på skillingsviser i Norge. Sjangeren har blitt forbigått i litteraturhistorien og av bibliotekene som forvalter kulturarven. Det finnes nesten 30 000 skillingsviser i arkiver i Norge, men de har blitt gjemt bort i arkivbokser, og materialet har derfor vært utilgjengelig for forskere og allmennheten, sier Siv Gøril Brandtzæg.

Prosjektet hun skal lede er ett av 11 NTNU-prosjekter som får millioner i Fri prosjektstøtte, såkalt Fripro, fra Forskningsrådet. Det deles ut totalt nærmere en milliard kroner til 113 prosjekter som skal starte i 2018. Brandtzæg har fått midler i kategorien Unge forskertalenter.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Viktig for nyhetsformidling

- I vårt prosjekt skal vi forsøke å vise at skillingsvisene er det nærmeste vi kommer en historisk variant til dagens sosiale medier. Visene fungerte til å formidle nyheter, spesielt for allmuen. Ofte var det snakk om sensasjonelle nyheter, om mord, ulykker og henrettelser. Veldig mye handler om tragiske skjebner. Folk flest fikk tilgang til nyheter på denne måten. Fordi de ble sunget, var de mer tilgjengelig enn trykte aviser. De ble trykt i store opplag, var billige og enkle å få tak i, og de sirkulerte som en del av den muntlige kulturen. Dermed kunne de forandres litt underveis, litt som nyheter som går fra kilde til kilde kan i dag, sier Brandtzæg.

Hun forteller at spesielt på 1700-og 1800-tallet var skillingsvisene en konkurrent til aviser. Da ble de formidlet både via sang på gatehjørner og ved at omreisende selgere og sjømenn hadde dem med seg og solgte der de dro.

- En del har antagelig livnært seg på å selge dem. Og Gunnerusvisene viser at de ble trykt over hele landet, så spredningen har vært stor.

- Mest populære sjanger noensinne

Brandtzægs forskningsprosjekt om skillingsviser starter opp fra nyttår. Tesen hennes er at dette har vært den mest populære sjangeren i Norge gjennom alle tider. Skillingsvisene sirkulerte i 400 år og hadde stor utbredelse. Derfor hadde de også stor betydning og nådde et bredere lag av samfunnet enn andre sjangre, ifølge Brandtzæg.

Hun har fått åtte millioner kroner av Forskningsrådet for å forske på skillingsvisene og starter med Gunnerusbibliotekets spesialsamling som inneholder 1 800 skillingsviser. I tillegg har hun et samarbeid med Nasjonalbiblioteket, som sitter på en langt større mengde skillingsviser.

I 2015 skrev Universitetsavisa om den joviale barnemusikeren Rasmus Rohde, som hadde gravd i Gunnerusbibliotekets arkiver og hentet materiale fra de tidvis groteske skillingsvisene. Det resulterte i en plate om blant annet drap, incest og katastrofale skipsforlis.

- Den verste er nok den siste sangen på plata som handler om blodskam (incest, journ. anm.). Hovedpersonen ble først dømt til henrettelse med sverd, før dommen ble omgjort til brenning på bål, sa Rohde.

Brandtzæg sier Rohde har vært en av flere inspirasjonskilder til forskningsprosjektet.

Skal gjøres tilgjengelig på nett for alle

En viktig del av Brandtzægs treårige prosjekt er å gjøre skillingsvisene tilgjengelige for allmennheten. Det skal hun gjøre gjennom å digitalisere tekstene inn i en søkbar database. Der er det også meningen at det skal gå an å spille av lyd med en tolkning av hvordan visene opprinnelig var ment å låte.

Skillingsvisene har dårlig rykte i musikalske kretser, ifølge Brandtzæg.

- Danseband har i stor grad kuppet formidlingen av skillingsvisene, så de har fått rykte på seg for å være litt kitsch. Opprinnelig har det vært et mer nakent og rått utrykk i disse visene. Vi skal prøve å finne en mer autentisk formidlingspraksis, sier hun.

For å få til det har hun fått med seg flere musikere på laget. Blant annet Gunnhild Sundli, kjent fra Gåte.

- Skillingsvisene har stått lavt i forskningen. Innenfor alle sjangre. Men formidlingen har stått ganske sterkt. Fra Alf Prøysen, som skrev i forlengelse av skillingsvisetradisjonen, har vi en linje fram til Rasmus Rohde, som har forsøkt å vri dem inn i et moderne format.

LES OGSÅ: Siv Gøril Brandtzæg får pris for fremragende forskning

18 forskere på laget

Brandtzæg forteller at mange av skillingsvisene hun så langt har undersøkt har politisk innhold. Blant annet gjelder dette en gruppe viser som kategoriseres som emigrantvisene. De handler om nordmenn som emmigrerte til USA.

- Dette var jo den tids lykkejegere. De flyktet ikke på grunn av krig, men på grunn av fattigdom. Jeg tror skillingsvisene kan fortelle oss mye viktig. For eksempel kan de minne oss om hvilke kår nordmenn levde under tidligere. De er unike historiske kilder, og kan gi oss et nytt blikk på historien sett nedenfra.

I løpet av de neste tre årene skal Brandtzæg lede prosjektet og samarbeide med 18 forskere fra ulike disipliner. Dette inkluderer musikkvitere, mediehistorikere, folklorister, litteraturvitere og kunsthistorikere. For å finne sjangerens betydning er det viktig med en tverrfaglig tilnærming, mener hun.

Med seg på laget har hun også en stipendiat som skal jobbe i full stilling, samt en professor II. Sistnevnte er direktør for Svenskt visearkiv, Karin Strand, som er Skandinavias beste skillingsviseforsker, ifølge Brandtzæg.

- I Sverige og Danmark har de kommet mye lengre enn oss innen forskning på skillingsvisene.

LES OGSÅ: Her er NTNUs fremste forskere - og dette skal de forske på
LES OGSÅ: Får millioner til forskning på Opera-comique

Midlertidig glede

Selv om Brandtzæg, som har vunnet vitenskapsselskapets pris for fremragende forskning, og som kom på andreplass i den nasjonale finalen i Forsker grand prix i 2011, er sikret jobb som prosjektleder og forsker i tre år fremover, er det en midlertidig glede. Hun har nemlig ingen jobb å gå tilbake til når prosjektet er ferdig. Faktisk har hun ikke vært ansatt ved NTNU siden i sommer da engasjementet som postdoktor ved Institutt for språk og litteratur gikk ut. I høst har hun jobbet med skillingsviser finansiert av et stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

- Jeg ville blitt arbeidsledig fra nyttår uten Fripro-midlene, sier 37-åringen.

- Å søke om eksterne midler var egentlig den eneste måten å få jobb på. Det er jo en midlertidig lykke i tre år. Det kommer til å sitte en djevel på skuldra mi og spørre om hva jeg skal gjøre om tre år. Det er en ugrei situasjon. Det har en utløpsdato å være ung og talentfull. Det kostet meg ganske mye å søke innen denne kategorien, for jeg føler meg verken spesielt ung eller talentfull. Men jeg er dreven, har et spennende prosjekt men ingen fast jobb. Da er det dette som er muligheten. I neste omgang kommer jeg til å søke om EU-midler, sier Brandtzæg.

Nå håper hun alle som har gamle skillingsviser liggende, eller historier om skillingsviser til å ta kontakt med henne.

- Jeg vet at det fins mange folk der ute som sitter på informasjon om skillingsviser. Det haster med å redde denne delen av den norske kulturarven, sier Brandtzæg.

LES OGSÅ: Toppforsker ved NTNU - går på tiende året uten fast jobb

Fakta om Fripro:
  • Fripro (Fri prosjektstøtte) er en åpen, nasjonal konkurransearena som favner alle fag. Den skal fremme vitenskapelig kvalitet i internasjonal forskningsfront, dristig og nyskapende forskning, karriere for unge forskertalenter og mobilitet for forskere tidlig i sin karriere.
  • Det er seks søknadstyper i Fripro: forskerprosjekt, unge forskertalenter, Fripro mobilitetsstipend, utenlandsstipend, arrangementsstøtte og prosjektetableringsstøtte for ny søknad til ERC.
  • Innvilgelsesprosenten pleier å ligge mellom 5 og 15 prosent for forskningsprosjektene (forskerprosjekt og unge forskertalenter).
  • Formelt sett er det en forskningsinstitusjon som sender inn en søknad til Fripro. Godkjente forskningsinstitusjoner er universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og andre forskningsinstitusjoner med offentlig finansiering.
  • Fripro er delt inn i tre aktiviteter fordelt på fagområder: FRIHUMSAM, FRIMEDBIO og FRINATEK.
  • Fakta: Fripro/Forskningsrådet
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny utstilling viser døde dyr på innsida

NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for klinisk og molekylær medisin har brukt «Body worlds»-teknikken for å lage en unik utstilling.

Nokut gir HiOA klarsignal til å bli universitet

Nokut har i styremøte i dag tirsdag besluttet å gi Høgskolen i Oslo og Akershus klarsignal til å bli universitet.

Slik forsøker de å stanse bygging i Høyskoleparken

- Vi vil gi trærne i Høyskoleparken en stemme, sier Elisabeth Østgaard i Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken.