Pengedryss over toppforskere:

Får millioner til å forske på små dråper

Toppforsker Maria Fernandino får millionstøtte fra FriPro. Hun forsker sammen med sin mann, og mottar millionstøtte til grunnforskning på høyt nivå. Lyder det kjent?
Meria Fernandino leder én av tre forskningsmiljøer ved NTNU som er tildelt midler fra FriPro i denne omgang. Her er hun avbildet sammen med sin forskerkollega og ektemann Carlos Dorao i forbindelse med demonstrasjon av en hybrid sentrifuge som de to står bak (arkivfoto).
(Foto: NTNU/Maren Agdestein)

Meria Fernandino leder én av tre forskningsmiljøer ved NTNU som er tildelt midler fra FriPro i denne omgang. Her er hun avbildet sammen med sin forskerkollega og ektemann Carlos Dorao i forbindelse med demonstrasjon av en hybrid sentrifuge som de to står bak (arkivfoto). Foto: NTNU/Maren Agdestein

Ordningen Fri Prosjektstøtte deler ut en halv milliard kroner til 24 forskere. Tre av dem er ved NTNU. Hver søker får mellom 15 og 25 millioner kroner, fordelt over 4-5 år.

Målet med ordningen er å utvikle flere verdensledende forskningsmiljøer i Norge. Den første tildelingen ble gjort i 2016 og var på totalt en milliard kroner. I Toppforsk 2 ble en halv milliard kroner delt ut, og pengene disponeres over en periode på fire-fem år.

Ved siden av Fernandino får Henrik Koch, professor ved Institutt for kjemi og Eugenia Melinnikova, professor ved Institutt for matematiske fag, midler fra Fripro Toppforsk 2 i år (se faktaboks).

 

- Vanskelig å få finansiert grunnforskning

Maria Fernandino, professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk, er én av de tre som ble tilgodesett med midler ved denne utdelingen. Fra prosjektbeskrivelsen sakser vi:

«Det er velkjent at kondensering til små dråper er langt mer effektivt enn kondensering til film (dugg). For å sørge for formasjon av dråper i stedet for film kan man anvende overflater som er superhydrofobe (dvs. ikke fuktes av vann og ikke løser seg opp i vann, som fett og olje). En metode for å oppnå superhydrofobe overflater er å bruke et belegg, eller å innsette mikroskopiske mønstre i overflaten ved hjelp av nanoteknologi. Hovedmålsettingen med dette prosjektet er å identifisere og beskrive de viktigste mekanismene til dynamikken knyttet til dråpeformasjon og kondensering gitt ulike overflatemønstre.»

Fernandino ble ferdig uteksaminert ph.d i 2006, og har hatt hele sin forskerkarriere siden 2008 ved NTNU. Pengene kommer svært godt med, særlig ettersom det i første rekke dreier seg om grunnforskning.

- Det er generelt vanskelig å få finansiert grunnforskning, og i vårt felt er vi i et sterkt, internasjonalt felt med tøff konkurranse. Så disse midlene er svært kjærkomne, sier Fernandino.

LES OGSÅ: Får millioner til å forske på fortidas sosiale medier
LES OGSÅ: Får millioner til å forske på Opera Comique

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram

Seks nye ph.d-er

En vesentlig del vil gå til å opprette 6 stipendiatstillinger, videre til å utvide den vitenskapelige utvekslingen gjennom å delta på internasjonale konferanser og liknende, samt å invitere utenlandske forskere hit.

- Din mann Carlos Dorao er også din forskerkollega. Edvard Moser og May-Britt Moser startet også sine karrierer som ektepar og forskerpar. De fikk en ganske fin pris for noen år siden. Har dere tanker om å følge i Mosernes fotefar?

Til dette spørsmålet ler Fernandino høyt.

- Vel. Nei, vi har ingen tanker om å hanke inn noen nye priser med det første.

- Men en gang i framtida?

- Det er ikke sannsynlig, men alt kan skje, sier Maria Fernandino.

Fripro 2018: Disse prosjektene får støtte

24 forskningsmiljøer får tildeling i Toppforsk 2, tre av dem i Trondheim.

Fripro (Fri prosjektstøtte) er en åpen, nasjonal konkurransearena som favner alle fag. Den skal fremme vitenskapelig kvalitet i internasjonal forskningsfront, dristig og nyskapende forskning, karriere for unge forskertalenter og mobilitet for forskere tidlig i sin karriere.

  • Unravelling the mechanisms controlling droplet growth dynamics during condensation on micro-patterned surfaces Prosjektleder: Maria Fernandino, professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk Kondensering av damp er essensielt for en rekke bruksområder, inkludert varme- og kjølesystemer, avsalting av vann, forhindring av isdannelse og fangst av vann. Effektive systemer for dette krever en høy takt av vekselvis kondensering og fordampning av væske.
  • Combinatorial Methods in Analysis Prosjektleder: Eugenia Malinnikova, professor ved Institutt for matematiske fag Prosjektet er innenfor matematisk analyse. Formålet med prosjektet er å utvikle nye metoder for å løse viktige problemer innenfor ulike grener av klassisk analyse og med sterk kobling til matematisk fysikk, partielle differensiallikninger og analytisk tallteori.
  • Theoretical probing of local and ultrafast phenomena using advanced light sources Prosjektleder: Henrik Koch, professor ved Institutt for kjemi. I naturen påvirkes molekylære systemer av lys, her kan nevnes både fotosyntese og fotoindusert skade på DNA. Moderne lasere har gjort det mulig å studere mange slike fenomener eksperimentelt, men for å virkelig kunne beskrive prosessene nøyaktig er ikke eksperimenter alltid nok.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

May-Britt Moser og Edvard Moser:

Kongen har utnevnt dem til Storkorset

Professor May-Britt Moser og professor Edvard I. Moser utnevnes til Storkors av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Bovim til statsråden:

- Dette bygget må inn i revidert statsbudsjett

Statsråd for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, var på krasjkurs i NTNU. Rektor Gunnar Bovim benyttet anledningen til å be om penger til Elgesetergate 10.

Planprogram for campus på høring:

Fortsatt uenige om hvor mye som kan bygges i det grønne

Fortsatt uenighet om hvor mye NTNU kan bygge i parkene rundt universitetet og usikkerhet rundt flere tomter, gjør at NTNUs nye planprogram nå sendes ut på seks ukers offentlig høring.

Ytring:

Universitetene må være sentrale i ny kompetansereform

Jeg tror tiden inne for å diskutere et felles første år for alle studenter, i alle fall at en del av det første året brukes til generisk kunnskap, skriver Anne Husebekk i denne ytringen.