RSS: Abonner på siste nytt
Internasjonale eksperter refser deler av den norske forskningen innen helsefag, medisin og biologi. På NTNU får hjerneforskerne stående hyllest, biologene og medisinerne får mye ros, mens psykologene får hard medfart.
Endret: 18.11.2011 kl. 11:55
To av seks forskningsgrupper ved Psykologisk institutt får karakteren “svak”, tre ligger mellom “akseptabelt” og “bra”. Nærmere ett hundre forskere arbeider ved instituttet, som de siste årene har gått gjennom store organisatoriske endringer. Positive effekter av dette er ikke sporbare ennå, men kan bli det på sikt, ifølge det internasjonale ekspertpanelet som har vurdert forskningsmiljøene for Norges forskningsråd.
Mangler ledelsesstruktur
Panelet bak den fjerde av i alt syv delrapporter om ulike fagmiljø, anfører videre at forskningsggruppene ved Psykologisk institutt ved NTNU ikke har noen klar ledelsesstruktur. Forskningsaktiviteten i gruppene er variabel –både i forhold til kvantitet og kvalitet. Det synes heller ikke å eksistere noen felles strategi for publisering, og fra instituttets side finnes det heller ingen insentiver for å fremme eller belønne forskning. Til tross for at det ville være på sin plass, er det heller ikke lansert tiltak for å få opp publiseringsfrekvensen, heter det i "dommen" fra de internasjonale ekspertene.
To grupper får karakteren “svak” , mens tre grupper kommer ut litt under middels. Én gruppe får karakteren “bra”. Skalaen går videre til “svært bra” og “fremragende”, men ingen av gruppene ved instituttet nådde så høyt på skalaen.
Resultat av politikk
Mer enn 60 internasjonale eksperter står bak den største evalueringen av norsk forskning noensinne. De har har vurdert henholdsvis botaniske, zoologiske og økologiske fag, Fysiologiske fag, Molekylærbiologiske fag.
Utvalgte disipliner i Klinisk medisinske fag, Samfunnsmedisin og helsefag, samt Psykologi og psykiatri. Ved siden av psykologi, er det sykepleieforskningen som får hardest medfart.
Forklaringen til de svake resultatene er i stor grad et politisk skapt system for å spre forskningen mest mulig rundt i landet, mener ekspertgruppen. Den peker på for små forskningsmiljøer, at mange resultater er intetsigende, og at det finnes en irrasjonell foventning om at alle skal forske.
Fellesnevner for svake miljøer er at de er små, mangler sterk vitenskapelig ledelse, utfører forskning med liten eller intet samarbeid med andre grupper, har diffuse og vide forskningsinteresser og ofte er belastet med store undervisningsplikter.
Ekspertpanelene viser seg langt mer positive til forskning knyttet til universitetene enn i instituttsektoren. En del miljøer knyttet til universitetssykehus, får også karakteren "fremragende", noe som plasserer dem i verdenstoppen.
Kavli Institute hylles
Senter for hukommelsesbiologi/Kavli-instituttet for systemnevrovitenskap er det eneste ved NTNU som får stående ovasjon av de internasjonale ekspertene.
“Dette er uten tvil fremragende” heter det i evalueringen som beskriver forskergruppen som ledes av ekteparet May Britt og Edvard Moser. Det heter også at de har en fremragende publiseringsstatistikk, og at arbeidene har stor internasjonal gjennomslagskraft. Panelet skriver at risikoen for gruppen er at den er kritisk avhengig av sine seniorforskere. Finansiering er en annen, kritisk faktor, og panelet påpeker at store deler av grunnbevilgningene kommer fra eksterne kilder og er av tidsbegrenset varighet.
Ekspertene skriver at finansieringen av senteret som et fremragende forskningssenter snart går ut. “Fortsatt finansiering under dette programmet, eller tilsvarende er helt nødvendig for å hindre at denne forskerenheten forsvinner ut av Norge”, heter det.
Panelet avslutter med at de er overbevist om at både NTNU, Forskningsrådet og den norske regjeringen er klar over alvoret i dette – og at de vil ta tak i problematikken i god tid.
Varierer på skalaen
Ved Det medisinske fakultet på NTNU får forskningsgruppen “Cardiovascular Clinical and Translational Science” karakteren “svært bra til fremragende”. “Exercise Training in health and Disease” ved Institutt for sirkulasjon og bildediagniostikk får “svært bra”, mens gruppen “Extreme Environments and Health” ligger mellom “bra og svært bra”.
Ved Institutt for laboratoriemedisin må forskningsgruppen “Tumor Biology research Group” nøye seg med karakteren “fair” eller “akseptabel”.
Fire av fagmiljøene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi rangeres som fremragende ifølge evalueringen. Det gjelder Senter for bevaringsbiologi (CCB) og miljøtoksikologi ved institutt for biologi og mikrobiell bioteknologi og biopolymer ved institutt for bioteknologi.
Les mer: Topprangering av NTNU-miljø
400 forskningsgrupper under lupen
Fagevalueringen har omfattet hele UoH-sektoren, og totalt er rundt 400 forskningsgrupper gransket.
Den overordede samlerapporten og lenker til delevalueringene finner du her.
I en artikkel på Forskningsrådets hjemmeside sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg at det et er lagt ned et imponerende arbeid i å kartlegge dagens situasjon og gi konkrete anbefalinger for å styrke forskningen og om hvordan forskningen bør organiseres.
- Disse anbefalingene bør utvilsomt gi føringer for forskningspolitikken i årene som kommer, sier sjefen for Forskningsrådets Divisjon for vitenskap.
Diskuter denne saken
Innsendt av Torbjørn Rundmo 19.11.2011 kl 08:16
Når det gjelder evalueringen av Psykologisk institutt kan det kanskje være interessant å være klar over at denne evalueringen ikke omfatter HELE instituttet, men utelukkende forskningsaktivitetene i "forskningsgruppene". En del av oss ansatte er ikke med i noen forskningsgruppe etter den interne omorganiseringen som ble gjennomført etter at den nye instituttledelsen overtok for et par år siden, deriblant noen av instituttets mest produktive og internasjonalt siterte forskere, og deres forskningen er IKKE evaluert av ekspertpanelet. Og de som har slik forskningsmessig tyngde og ER med i en av forskningsgruppene, har ingen formell lederfunksjon, verken i disse gruppene eller i instituttets "forskniningsledelse". Forskningstyngdepunktene og forskningsaktivitetene ved instituttet samsvarer derfor ikke helt tilfredsstillende med nyorganiseringen.
Innsendt av Audrey van der Meer 18.11.2011 kl 11:48
Jeg er overrasket over at Dekanus ved SVT Fakultet i dag sier til Adresseavisen at han ikke kan skjønne hvorfor Psykologisk institutt kommer så dårlig ut av evalueringen. EKSPERIMENTELL PSYKOLOGISK FORSKNING TRENGER TEKNISK STØTTE.
Siden SESAP omorganiseringen ved SVT har alle ingeniørene (4-5 årsverk) ved Psykologisk institutt systematisk ikke blitt erstattet, eller blitt bortplassert sentralt ved Fakultetet hvor de fleste nå jobber med å kontrollere forskningsproduksjon (e.g. Cristin), istedenfor å yte rent forskningsstøtte. Og min 16års erfaring fra NTNU tilsier at når det skal fordeles stipendiatstillinger, får vårt store Psykologisk institutt tildelt like mange som de andre, mye mindre instituttene ved SVT.Jeg etterlyser teknisk støtte i form av kvalifiserte ingeniører ved Psykologisk institutt, samt en mer rettferdig fordeling av sentrale stipendiatmidler.Innsendt av Tore R Jørgensen 18.11.2011 kl 09:04
I en evaluering som viser at NTNU har ett verdensledende forskningsmiljø og mange meget gode fagmiljø innen området for evalueringen, velger Universitetsavisa å vektlegge de mest negative tilbakemeldingene.
Selvsagt er det viktig å lære av feil og å drøfte svakheter. Det er imidlertid oftest mest å hente ved å lære av de flinkeste og drøfte hvordan man kan følge deres eksempel. Vi har mange eksempler på både god struktur, god ledelse og god forskning på NTNU som framkommer i evalueringen. Man trenger ikke velge Moser hver gang. Drøftingen av hvordan disse arbeider, hvem de er og hva vi kan lære bør stå i fokus. Det kan gi inspirasjon også til de svake miljøene. Det er imidlertid få som synes det er noen vits å formidle slikt til andre. Og hele vår samfunnstenkning, til og med innen forskning, ser ut til å dreie som om hvordan vi skal få de svakeste til å bli best ved at infrastrukturen innrettes mot deres interesser. Den viktigste tilbakemeldingen i evalueringen er at Norge sprer ressursene på alt for mange små fagmiljø. Det samme gjelder innen teknologi og mellom fagfelt i Norge.Strategisk er det sannsynligvis en farbar vei hvis man vil nedover i internasjonal forskning.Innsendt av Tor G Syvertsen 17.11.2011 kl 18:36
Min #5års erfaring fra NTH og NTNU tilsier at problemet ikke er "Mangler ledelsesstruktur", men manglende ledelse i alle ledd.
Ved NTH hadde vi nok ledelse, men nå har vi kun administrasjon og byråkrati (med streng struktur!)
