RSS: Abonner på siste nytt
Ærverdige kirker, staselige palass og berømte skulpturer forvitrer av forurensning og vær og vind. Professor George W. Scherer forsker på metoder for å forebygge disse ødeleggelsene. I dag mottok han Onsager-medaljen for 2011.
Endret: 19.01.2012 kl. 18:33
Amerikaneren Scherer er professor ved Civil & Environmental Engineering ved Princeton University. Han kvitterte med å holde ei godt besøkt forelesning om hvordan naturen angriper steinkunst, og det vitenskapelige arbeidet som gjøres for å forebygge og reparere skadene.
Vann gjør mest skade
Ikke overraskende interesserte han seg for restaureringsarbeidet ved Nidarosdomen og de skadene naturen har påført kirka. Han viste flere bilder av disse skadene og utpekte vann som hovedfienden.
Porøs stein som løsner eller går i oppløsning, leire som utvider seg, sprekkdannelser, saltstriper og figurer som forvitrer. Skadene fra klimatisk slitasje er enorme, og restaureringsarbeiderne arbeider kontinuerlig for å bøte på dem.
- Enkelte bygninger er rene saltgruvene, slo han fast.
Hinne stopper forvitring
Scherer og hans forskningsgruppe kan bidra til å behandle årsakene til skadene i stedet for å å reparere dem i ettertid. Og ikke minst framskaffe verktøy, slik at de samme skadene på stein ikke oppstår på nytt.
Forskningsgruppa har utviklet nye typer belegg, som angriper den grunnleggende opprinnelsen til skaden. Denne typen belegg, eller bindemiddel, trekker inn i den ødelagte steinen, reparerer sprekker og binder sammen korngrensene. Det blir som ei hinne, som hindrer videre skade. Når forskerne påfører vannoppløsninga, dannes blant annet mineralet hydroksyapatitt, mest kjent fra skjelett og tenner.
Belegget trekker lett inn i steinen og påføres med pensel eller spray på marmor, som de først og fremst har forsket på, men også på kalkstein.
Går forsiktig fram
- Vi vil ikke teste ut dette på Taj Mahal foreløpig, spøkte Scherer, men konstaterte at erfaringene så langt er gode.
Professoren sier til UA at forskningsresultatene absolutt er noe Nidarosdomen kan dra nytte av i framtida, og fortalte at de som står i spissen for restaureringsarbeidet har vist stor interesse for hans forskningsarbeid.
