Forvitring av steinkunst:

Helbreder værslitasje

Ny forskning kan forebygge framtidige skader på Nidarosdomen.

Ærverdige kirker, staselige palass og berømte skulpturer forvitrer av forurensning og vær og vind. Professor George W. Scherer forsker på metoder for å forebygge disse ødeleggelsene. I dag mottok han Onsager-medaljen for 2011.

Mobil: 971 08 222
Publisert: 19.01.2012 kl. 17:14
Endret: 19.01.2012 kl. 18:33

Amerikaneren Scherer er professor ved Civil & Environmental Engineering ved Princeton University. Han kvitterte med å holde ei godt besøkt forelesning om hvordan naturen angriper steinkunst, og det vitenskapelige arbeidet som gjøres for å forebygge og reparere skadene.

Vann gjør mest skade

Ikke overraskende interesserte han seg for restaureringsarbeidet ved Nidarosdomen og de skadene naturen har påført kirka. Han viste flere bilder av disse skadene og utpekte vann som hovedfienden.

Porøs stein som løsner eller går i oppløsning, leire som utvider seg, sprekkdannelser, saltstriper og figurer som forvitrer. Skadene fra klimatisk slitasje er enorme, og restaureringsarbeiderne arbeider kontinuerlig for å bøte på dem.

- Enkelte bygninger er rene saltgruvene, slo han fast.

Hinne stopper forvitring

Scherer og hans forskningsgruppe kan bidra til å behandle årsakene til skadene i stedet for å å reparere dem i ettertid. Og ikke minst framskaffe verktøy, slik at de samme skadene på stein ikke oppstår på nytt.

Forskningsgruppa har utviklet nye typer belegg, som angriper den grunnleggende opprinnelsen til skaden. Denne typen belegg, eller bindemiddel, trekker inn i den ødelagte steinen, reparerer sprekker og binder sammen korngrensene. Det blir som ei hinne, som hindrer videre skade. Når forskerne påfører vannoppløsninga, dannes blant annet mineralet hydroksyapatitt, mest kjent fra skjelett og tenner.

Belegget trekker lett inn i steinen og påføres med pensel eller spray på marmor, som de først og fremst har forsket på, men også på kalkstein.

Går forsiktig fram

- Vi vil ikke teste ut dette på Taj Mahal foreløpig, spøkte Scherer, men konstaterte at erfaringene så langt er gode.

Professoren sier til UA at forskningsresultatene absolutt er noe Nidarosdomen kan dra nytte av i framtida, og fortalte at de som står i spissen for restaureringsarbeidet har vist stor interesse for hans forskningsarbeid.

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

300 nye ingeniører

Ingeniørmangelen: NTNU kan utdanne 300 flere sivilingeniører enn i dag, slår prorektor Johan E. Hustad (bildet) fast. Det kan skje uten å be regjeringen om én eneste krone ekstra.

 

- UiB brøt loven

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener UiB brøt loven da en ph.d.-kandidat ble utestengt forrige uke. Nå anbefaler han kandidaten å ta saken til Sivilombudsmannen.

 

Norges raskeste studenter

Hvem raser gjennom studiene? Ferske tall forteller hvem som er de mest effektive studentene i landet. Les om NTNUs "raskeste" og "langsomste" fakultet.

 

Fellesløft etter brøkmetoden

I alt 28 prosjekter fra NTNU knivet om ekstramidlene i Fellesløftet for mer fri grunnforskning. At bare ni prosjekter fra NTNU passerte nåløyet, mens Universitetet i Oslo fikk 35 prosjekter gjennom, har med brøkregning å gjøre.

Normalstudentuka

Jobber studentene livet av seg, og har sivilingeniørstudentene ei arbeidsbelastning på 48 timer i uka slik Studenttinget hevder? Nei, sier dekan og FUS-leder Mads Nygård. Han tror fasiten ligger på rundt 40 timer. 3

Professor George W. Scherer mottok torsdag Onsager-medaljen

Lars Onsager

Mottok Nobelprisen i kjemi i 1968 og var utdannet ved daværende NTH. Universitetet etablerte i 1993 Lars Onsagers professorat og Lars Onsager-forelesninga, og deler årlig ut Onsager-medaljen.

  • Født i Oslo i 1903, døde i i Florida i 1976.
  • Norsk-amerikansk vitenskapsmann i fysikalsk kjemi.
  • Utdannet seg som sivilingeniør i fysikk ved NTH i 1925.
  • Utviklet Onsagerrelasjonen: en statistisk analyse av diffusjon. Fikk Nobelprisen for dette arbeidet.
  • Lars Onsager-arkivet ved NTNU inneholder bl.a. hans arbeidsnotater, bilder og forskningsresultater