RSS: Abonner på siste nytt
Sverre Quale skal lede ECCSEL-prosjektet ((European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure) ved NTNU. Sivilingeniøren har de siste årene hatt en rekke toppjobber i offentlig sektor og privat næringsliv.
Endret: 25.01.2012 kl. 11:38
Gjennom mine tidligere lederjobber har jeg tro på at jeg er flink til å få med meg folk, og få dem med meg til å trekke mot samme mål.
Sverre Quale, ny prosjektleder for ECCSEL ved NTNU.
Etter en rekordrask prosess som startet ved nyttår, tar han fatt som prosjektdirektør for ECCSEL ved NTNU 1. februar. ECCSEL er et samarbeidsprosjekt med 15 partnere fra 10 Europeiske land. Målet med prosjektet er å ruste opp eksisterende, og etablere nye spesialiserte laboratorier i Europa innenfor karbonfangst og lagring (CCS).
NTNU koordinerer prosjektet i samarbeid med Sintef, og ett 100-talls forskere ved NTNU og Sintef jobber med CCS.
Store utfordringer
Quale medgir at store utfordringer ligger foran ham.
– I disse tider med stadig nye funn på sokkelen må vi holde ytterligere fokus på klimautfordringen. CCS er et av flere sentrale tiltak for å redusere menneskeskapte utslipp av CO2. CCS er nødvendig for å få ned utslippene raskt nok, og det kreves stor innsats innen forskning og demonstrasjon for å få fram rimeligere og mer effektive teknologier, uttaler han.
ECCSEL vil bli en unik global ressurs for omfattende og helhetlig forskning på CCS, og den vil være åpen for alle forskere i Europa gjennom et felles styringssystem. Infrastrukturen vil møte behovene i hele verdikjeden fra grunnleggende forskning på enkeltprosesser, via målrettede eksperimenter til store testanlegg for CCS.
Quale er utdannet sivilingeniør ved tidligere NTH. Etter å ha hatt ulike stillinger med ansvar for kvalitet, sikkerhet og miljø i Saga Petroleum, ble han direktør i Statens jernbanetilsyn i 1999. To år senere gikk han til direktørstilling i Avinor, der han hadde ansvar for sikkerhet, kvalitet og miljø. Fra 2003 til 2006 var han øverste leder av Statens havarikommisjon for transport. Våren 2006 tok han over som toppsjef i Avinor.
Brenner for miljø
Ved nyttår i fjor gikk han til stillingen som administrerende direktør for Multiconsult, Norges nest største rådgivende ingeniørfirma. Etter mindre enn ett år fratrådte han denne stillingen. Det skjedde 1. desember i fjor, etter samtaler med styret som uttalte at det hadde forventet å få ut mer potensiale.
På spørsmål om hvorfor han vil lede ECCSEL svarer Quale at det er en kombinasjon av at han brenner for miljø og klimautfordringer, og at han nylig etablerte seg i Trondheim.
- Dette er et område jeg har vært opptatt av i mine tidligere jobber. Dette var en kjempemulighet for meg, sier han.
Tilsettingsprosessen har også gått svært hurtig. I følge Quale hadde han de første samtalene med NTNU rundt årsskiftet, og måtte ta en rask bestemmelse.
Stort nettverk
- Hva slags egenskaper er det du har som gjør at du er rett mann til å lede ECCSEL?
- Gjennom mine tidligere lederjobber har jeg tro på at jeg er flink til å få med meg folk, og få dem med meg til å trekke mot samme mål. Jeg har også kontakter i industrien, innen olje, gass, forskning og på politisk nivå. Jeg tror det kan være nyttig å kunne ta kontakt, drive lobbyvirksomhet og få ut informasjon. Det er viktig å tydelig vise frem målene for prosjektene og betydningen av hva man driver med.
- Fornybar energi kan ikke ikke ta over og dekke det store energibehovet vi har. Vi må sette fokus på å kunne utvinne olje og gass på en mest mulig miljøvennlig måte. Da er CCS viktigste virkemiddelet, sier han.
- Du har hatt mange jobber de siste årene. Hvor lenge har du tenkt å bli i denne?
- Det er Samferdselsdepartementet som har ønsket meg i de jobbene jeg har vært i innen transport. For meg har det vært viktig å takke ja til de stillingene jeg har hatt der, innen Jernbanetilsynet, i Avinor og i etableringen av transporthavarikommisjonen. I Multiconsult var det etter enighet med styret at jeg trakk meg tilbake.
- Når det gjelder ECCSEL-jobben er det et prosjektengasjement til 2015. Vi har godkjente budsjetter frem til da. Hva som skjer etterpå avhenger av videre finansiering, og den avgjørelsen tas på EU-nivå.
