universitetsavisa.no

• Politikk
• Forskning
• Student
• Campus

Tyrkia:

Det moderne islam

Klikk for større bilde

- Tyrkia er et eksempel på at islam er forenlig med modernisering, og at det er mulig å utvikle et land i liberal og demokratisk retning på landets egne premisser, sier historiker Camilla Trud Nereid. Foto: Solveig Mikkelsen

Islam var det store limet i det tyrkiske samfunnet. Da islam ble utestengt fra som skulle være den tyrkiske nasjonale identiteten, fikk landet et stort demokratiproblem.

Historiker Camilla Trud Nereid

Hjertesukket kommer fra NTNU-historiker Camilla Trud Nereid, og temaet er den nye loven i Frankrike. Det franske senatet vedtok denne uka at det skal bli forbudt å nekte for at det osmanske riket stod bak et folkemord i Armenia under første verdenskrig. Tyrkerne kaller lovforslaget rasistisk og varsler straffetiltak mot Frankrike.

Tyrkisk identitet

Nereid, som ofte brukes av NRK som Tyrkia-ekspert, har skrevet ei doktoravhandling om tyrkisk identitetspolitikk, og disputerer nå fredag. I avhandlinga: “The Turkish Identity Politics of Modernisation: Islam and the West” viser hun at Tyrkia, derimot, lenge har hatt et nyansert syn på Vesten.

Muslimske stemmer

Mustafa Kemal Atatürk blir sett på som republikken Tyrkias far, og gikk i spissen for å modernisere og sekularisere landet etter grunnleggelsen i 1923. Camilla Trud Nereid ønsker i avhandlinga å se på hvilket forhold Tyrkia hadde til Vesten i denne perioden, og om det ble skapt ei “vi og dem”-holdning til Vesten.

Kemals versjon var at Vesten var et forbilde for Tyrkia da det nye og moderne landet ble skapt. Nereid trekker fram andre, og muslimske stemmer, som hun mener også gikk inn for modernisering. Hun har vært på skattejakt i tyrkiske bibliotek og antikvariat, lest tidsskrift og analysert debatten blant intellektuelle på 1920- og 30-tallet.

- Det var andre miljø i Tyrkia som også gikk inn for modernisering. Innenfor de muslimske miljøene har vi det vi kaller “multiple modernities”, sier hun.

Talerør for endring

- De hadde et mangfoldig bilde av Vesten. Stereotypien om ei grunnleggende motsetning mellom øst og vest avkreftes. Noen ganger oppfattet de seg som likestilt, andre ganger som overlegen eller underlegen.

Nereid har blant annet studert det tyrkiske livsstilsmagasinet Yedigün over en seksårsperiode. En journalist derfra var på rundreise i Europa i mellomkrigstida og rapporterte ukentlig om hva som skjedde i verdensdelen. Magasinet ble et talerør for tyrkisk modernisering.

- Vi ser at kvinnefrigjøring og likestilling ikke var vestlige forbilder, men baserte seg på egne historiske røtter, forteller hun.

Folkeopplysning

Bladet portretterte folkekjære rollemodeller som drev folkeopplysning. De hadde for eksempel et portrettintervju med ei jordmor i syttiårene. Hun stod for de tradisjonelle verdiene samtidig som hun snakket varmt om vitenskap og ny medisin, og tok avstand fra gammel overtro og kjerringråd.

Limet i samfunnet

- Islam var det store limet i det tyrkiske samfunnet. Da islam ble utestengt fra som skulle være den tyrkiske nasjonale identiteten, fikk landet et stort demokratiproblem. En sekulær stat og et muslimsk samfunn på kollisjonskurs, gjorde at det tok lenger tid å moderniseres Tyrkia, sier Nereid.

Hun påpeker at Kemals vestliggjøring ikke det samme som demokratisering. Han brukte brutale undertrykkelsesmetoder for å modernisere landet etter vestlig modell, og demokrati var et mål og ikke et middel for å oppnå ei bedre framtid.

Omveltning

I løpet av en femårsperiode endret han på det meste. Han skiftet alfabet, iverksatte en språkreform, la ned religiøse skoler, opprettet ny kalender med nye fridager og det ble til og med påbudt å gå med vestlig hatt. Den italienske straffeloven ble adoptert, og den sveitsiske sivilloven erstattet Sharia.

- Mange ble analfabeter i forhold til egen kulturarv, og den direkte tilgangen til Koranen ble borte når arabisk ble forbudt som språk i skolen.

Kurdernes sak

Nereid mener at for eksempel konflikten mellom kurdere og tyrkere kunne vært forebygget ved å inkludere islam. Begge hadde en viktig fellesnevner i islam som staten ikke valgte å bruke.

- Islam i Tyrkia har aldri vært fundamentalistisk. Kristne minoriter hadde grad av frihet i det osmanske riket, sier Nereid.

Satser på velferd

Disputanten ser positivt på den rollen det muslimske partiet AKP spiller i Tyrkia i dag. Regjeringa bidrar til å begrense militærets politiske betydning og en ny og avideologisert konstitusjon er under utarbeiding, som trolig vil gjøre det lettere å være opposisjonell. Statsminister Recep Tayyip Erdogan har oppnådd enorm popularitet ved å bekjempe korrupsjon og å sette i gang store velferdsprosjekter.

Regjeringa har blant annet vedtatt at alle under 18 år får gratis helsetjenester. De har innført en vann-, vei- og kloakkgaranti for byer med 50 000 innbyggere eller mer, og de har tillatt TV-sendinger på kurdisk språk.

Moderne islam

- Tyrkia er et eksempel på at islam er forenlig med modernisering, og at det er mulig å utvikle et land i liberal og demokratisk retning på landets egne premisser. Modernisering er ikke det samme som vestliggjøring, konkluderer Nereid.

Camilla Trud Nereid har vært stipendiat ved Institutt for historie og klassiske fag, og har hatt Györgi Pèteri som veileder. Hun er ofte brukt av NRK som ekspertkommentator på Tyrkia-spørsmål. I høst tiltrådte hun i jobben som dekan ved avdeling for lærer- og tolkeutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Ifølge henne selv verdens beste jobb.