Lengre ventetid for forskningstermin

Verd å vente på? Professor Anne Gjelsvik må kanskje vente et år til, etter at Humanistisk fakultet nå har økt opptjeningstiden til seks år. Foto: Tor H. Monsen

Stort sprik i opptjeningstid for forskningstermin ved fakultetene – fra fire og opp til syv år. Professor Anne Gjelsvik (bildet) ble plutselig et år i manko da HF økte opptjeningstiden.

Tlf: 918 97 531
Publisert: 11.04.2012 kl. 06:00
Endret: 11.04.2012 kl. 08:59

- Det er et tankekors at det skal være så store forskjeller mellom fakultetene. Forskningstermin skal styrke den faglige utviklingen. Jeg synes det er en fagpolitisk og en ledelsesansvar å sørge for at utviklingsmulighetene for forskning og publisering er gode for alle forskere, uavhengig av hvilket fakultet man tilhører, sier professor Gjelsvik.

Gjelsvik teller på knappene hvorvidt hun skal søke forskningstermin ved Humanistisk fakultet. Søknadsfristen nærmer seg.

Økte opptjeningstid til seks år

Tidligere i vinter hadde hun bestemt seg. Gjelsvik og kolleger ved Københavns universitet er i startgropen med filmforskningsprosjektet «Face Value». Planen var å tilbringe lengre tid til research i Danmark og USA. Hun ville ha tilstrekkelig opptjeningstid innen permisjonen skulle tre i kraft i 2013. I februar endret imidlertid fakultetsstyret opptjeningstiden fra fem til seks år. Nå er plutselig filmprofessoren et år i manko.

Gjelsvik har fått signaler om at hun likevel kan søke, men har oppfattet det slik at hun kommer til å havne nederst i søknadsbunken.

Opptjeningstid fra fire til syv år

Opptjeningstiden varierer betydelig mellom fakultetene. I en viss grad er det en sammenheng mellom hvor generøse støtteordningene er, og lengden på opptjeningstiden.

Naturvitenskap og teknologi (NT) følger satsene til Norges forskningsråd, som for tiden er på rundt 13 000 kroner i måneden i perioden man tilbringer utenlands. Det blir gitt ekstra støtte opptil 26 000 kroner om man tar familien med. Opptjeningstiden for sabbatsår til forskning er imidlertid satt til syv år – den lengste blant NTNUs fakulteter.

Fakultet for informatikk, matematikk og elektroteknikk (IME) følger NT hva gjelder utenlandsstøtte, mens hovedreglen for opptjeningstid er fem år. Det medisinske fakultet kan bare i begrenset grad bidra til støtte ved utenlandsopphold. Forskere kan søke om forskningstermin med kun fire års opptjeningstid (for alle fakultetene: se faktaboks).

Korridorsnakk

Rammebetingelsene for sabbatsår er svært ulike mellom fakultetene. Støtteordningene ved utenlandsopphold varierer fra nesten ingenting til svært generøse:

Korridorsnakket etter UAs oppslag har vært preget av oppfatningen av at Humanistisk fakultet er den fattige lillesøsteren på NTNU. Mindre tilskudd til forskningstermin har bare forsterket dette inntrykket, i følge Gjelsvik.

- Min egen oppfatning er at kravet til opptjeningstid er høynet på grunn av de økonomiske problemene fakultetet har.

Publish, or perish (with no sabbatical)

Kriteriene er ikke blitt strengere enn de var, men fakultetet har tydeliggjort kravene, hevder prodekan Bjørn Myskja ved Humanistisk fakultet.

En av tydeliggjøringene går på at ingen forskere uten dokumentert vitenskapelig produksjon kan regne med sabbatsår. Publisert forskning er et minimumskrav for å få innvilget forskertermin – til sammen åtte kriterier som instituttleder og dekan skal vurdere i prioriteringen av søknadene.

De nye retningslinjene ble vedtatt av fakultetsstyret i slutten av februar.

Alminnelig forskningsformidling ut i samfunnet er et nytt, meritterende forhold det skal legges vekt på. Likeledes har dokumentert evne til å hente inn eksternfinansierte prosjekter fått belønnende effekt.

Myskja avviser at fakultetets økonomiske problemer så langt har hatt innvirkning på hverken antallet eller praksis rundt innvilgelse av forskningstermin. Svikten i inntektene til fakultetet er knyttet til studentopptaket, og kostnadskuttene er på undervisningssiden, i følge prodekanen.

Ulike virkelighetsoppfatninger

Det er en lenge innarbeidet tradisjon for forskningstermin for fast vitenskapelige på landets universiteter. Ting tyder på at det hersker noe ulike oppfatninger om rettighetsgrunnlaget for å få et halvt eller et helt år til å disponere egen tid utenfor arbeidsplassen. Gjelsvik synes det likevel kan være problematisk å nekte en forsker termin selv om han eller hun ikke kan dokumentere stor vitenskapelig produksjon.

- Definerer man forskningstermin på lik linje med et stipend eller en hvilken som helst søknad om forskningsmidler, da opplever jeg at det går for langt. Greit at arbeidsgiver kan kreve en dokumentasjon på hva man har gjort i arbeidstiden. Men det gjør vi allerede. Vi måles i dag i alle bauger og kanter, mener hun.

Gjelsvik opplever det som er problem at ansatte og ledelse ikke har samme oppfatningen om grunnlaget for å få forskningstermin. Et spørsmål er om det har eksistert en for liberal praksis.

- Jeg tror ikke at noen ansatte tar forskningsterminen for gitt, det har hele tiden ligget i retningslinjene at man skal tydeliggjøre hva man har bidratt med i opptjeningstiden, mener Gjelsvik.

Hun har for tiden permisjon fra fakultetsstyret for å være fungerende nestleder ved instituttet, og har ikke selv vært involvert i vedtaket om de nye retningslinjene ved HF.

Tydelige NTNU-signaler

Flere av NTNUs fakulteter vurderer etter samme retningslinjer som HF. Merittbasert, snarere enn som en opparbeidet rettighet. Det har allerede kommet tydelige signaler fra sentralt hold på universitetet. Internasjonalisering – for forskere ofte praktisert gjennom utenlandsopphold under forskertermin – er credoet. En egen plan for internasjonalisering ble vedtatt sist høst.

Nå skal planen operasjonaliseres. Krav til vitenskapelig produksjon for å fortjene forskningstermin er i tråd med hva prorektor Kari Melby nylig uttalte til UA:

- For å være ærlig, synes jeg det er helt rimelig. Hvis ikke kan vise hva man har gjort i den femtiprosenten som er gitt til forskning, så bør man heller ikke stille fremst i køen til forskertermin.

Tøffere tider i Oslo

Det humanistiske fakultet i Oslo innførte nye retningslinjer i september i fjor. Det slås uttrykkelig fast i retningslinjene at forskningstermin ikke er å betrakte som en rettighet, men et tilbud som faste vitenskapelige ansatte kan søke på, og få innvilget etter visse krav. Et av disse kravene sier at søkeren må ha produsert minst 0,7 publiseringspoeng årlig i gjennomsnitt de seks årene for normal opptjeningsperiode – eller i gjennomsnitt én artikkel i en antologi i året som et minimum.

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

God sommer!

UA tar ferie, og ønsker alle lesere en fortreffelig sommer. Vi er tilbake i begynnelsen av august.

 

Iraner får bli i Norge

En av iranerne som fikk beskjed om å forlate Norge på grunn av fare for teknologioverføring til Iran har fått medhold i anken.

 

Festivaler og hykleri?

Danske antropologer har gjort feltarbeid på Roskilde og funnet mye som ikke henger på greip. For eksempel: Hvorfor ligger tonnevis med brukbare telt, campingstoler og soveposer igjen etter gjestene når festen er over?

 

Lahlums råd trakk flest lesere

Nok et studieår er i ferd med å gli over i agurktid. UA summerer opp semesterets klikkvinnere.

 

Uærlige forskere og forskere i fengsel

Ansvarlig forskning, tillit og juks var populære tema på EuroScience Open Forum i København i forrige uke.

Uten penger, intet husvære, ei heller for forskere på forskertermin. Foto: iStock

Opptjeningstid for forskningstermin i tolv måneder:

# Naturvitenskap og teknologi: 7 år

# Informatikk, matematikk og elktroteknikk: 5 år

# Det medisinske fakultet: 4 år

# Samfunnsvitenskap og teknologi: 5 år

# Humanistisk fakultet: 6 år

# Ingeniørvitenskap og teknologi: 7 år

# Arkitektur og billedkunst: 6 år

Relaterte artikler