En e-forskningsjungel

Antallet e-tidskrifter på NTNU har økt fra 98 til over 12 000 i løpet av syv år. Foto: iStockphoto

- Jeg hadde ventet at dette skulle skje, sier forsker og medredaktør i Tidsskriftet for den norske legeforening, Erlend Hem, om at 188 tidsskrifter ble «nullet». Tidsskriftfloraen vokser over alle bredder.

Tlf: 918 97 531
Publisert: 14.05.2012 kl. 06:00
Endret: 14.05.2012 kl. 08:37

188 tidsskrifter under open access-flagget ble nylig «nullet» fra registeret over godkjente publiseringskanaler etter at Universitets- og høyskoleutvalget avdekket at fagfellevurderingen forskerne betalte for, ikke var reell.

- Synd for Open access

Erlend Hem driver medisinsk adferdsforskning ved Universitetet i Oslo. Han er kritisk til den viltvoksende floraen av vitenskapelige tidsskrift som elektronisk publisering har gjort mulig det siste tiåret. Fagfellevurderingene i mange nye tidsskrifter har blitt slappere. Følgen blir at for mye svak forskning slipper gjennom kvalitetskontrollen.

- Der er veldig synd, siden open access åpenbart er et skritt i riktig retning for å begrense utbyttingen som enkelte forlagshus driver med. Da er det beklagelig at det får slike utslag som UA har skrevet om.

Noen ser på dette utelukkende som en måte å tjene penger på. Da må det gå galt. Mangelfulle, eller ikke-eksisterende, fagfellevurderinger blir resultatet, mener Hem.

Fra 98 til 12 200 e-journaler

NTNUs eget bibliotek kan illustrere utviklingen. Antall tidsskrifter UB abonnerer på, har økt fra omkring 5000 til over 13 000 titler i løpet av de siste syv årene. Elektroniske utgaver har tatt over for de trykte. I dag har UB knapt 1400 titler i papirformat. I 2004 var det bare 98 elektroniske journaler i bibliotekets «hyller». I 2011 var antallet steget til 12 200 e-journaler.

Terskelen for å etablere open access, elektroniske tidsskrifter er langt lavere enn for gammeldagse, fysiske journaler. Forlag som Elsevier, Springer og Wiley selger tidsskrifter i såkalte «bundles» - eller pakker. Bibliotekene har begrensede muligheter for å kjøpe enkelttitler – noe som vil bli dyrere enn å ta hele pakken. En problemstilling ikke ulik kanalpakker i TV-markedet, medgir Lisbeth Tangen.

- Vi har et inntrykk av at en god del titler blir veldig lite brukt, sier biblioteksdirektøren.

En forskningsjungel

Det er lett å gå seg vill i publiserte forskningsresultater i dag, mener Hem. Det er blitt lengre mellom gullkornene. Mye av publisering kunne med letthet forblitt upublisert, mener han.

Da Hem startet sin karriere, var det vanlig å sende manuskripter «på vandring» fra tidsskrift til tidsskrift, i håp om å bli antatt. Man søkte gjerne lykken først hos de mest prestisjefylte journalene. Om man ikke fikk napp, mottak man i alle fall faglig gode tilbakemeldinger som gjorde forskeren i stand til å forbedre artikkelen til neste tidsskrift på vandringen mot endelig publisering.

Kunnskapsdepartementets årlige tilstandsrapport ble nylig lagt fram. Den kunne vise til at antallet publiseringspoeng økte med nesten 10 prosent fra 2010 til 2011. Dette etter flere års vekst siden tidlig på 2000-tallet. Det var de gamle universitetene NTNU, Universitetet i Oslo og i Tromsø som stod for den største veksten.

For lett å bli publisert

Kvalitetskontrollen og den redaksjonelle bearbeidingen er svak i mange tidsskrifter, mener han. Til og med ressurssterke Nature skal ha utfordringer knyttet til å rekruttere dyktige forskere med tid nok til å foreta grundige nok fagfellevurderinger. Tidsskriftet for den norske legeforening har hittil vært heldige med dedikerte og arbeidsomme fagfeller, men Hem vet fra samtaler med forskerne at det kan være vanskelig å finne tid til denne typen «ekstrajobber» i tillegg til andre plikter.

Fagfeller under press

Systemet med fagfellevurdering er under sterkt press i dag, mener Hem. Fra flere kanter. Forskere får ikke betalt for denne jobben, og de får heller ikke anerkjennelse for denne typen arbeid fra arbeidsgiver. På et universitet kan det dreie seg om flere tusen arbeidstimer, som ikke fremkommer noen steder.

- Dette er nærmest en skjult aktivitet vi får veldig lite igjen for, sier Hem. Han uttaler seg primært om medisinsk forskning.

Den voksende tidsskriftfloraen bunner i et strukturelt problem, mener Hem: Det er for mange av aktørene som ser seg tjent med en lavere terskel for å få publisert sine arbeider. Forskerne får flere publikasjonspoeng, arbeidsgivere kan vise til «produksjonsforbedring» og politiske myndigheter kan vise til at Forsknings-Norge gjør det stadig bedre.

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

God sommer!

UA tar ferie, og ønsker alle lesere en fortreffelig sommer. Vi er tilbake i begynnelsen av august.

 

Iraner får bli i Norge

En av iranerne som fikk beskjed om å forlate Norge på grunn av fare for teknologioverføring til Iran har fått medhold i anken.

 

Festivaler og hykleri?

Danske antropologer har gjort feltarbeid på Roskilde og funnet mye som ikke henger på greip. For eksempel: Hvorfor ligger tonnevis med brukbare telt, campingstoler og soveposer igjen etter gjestene når festen er over?

 

Lahlums råd trakk flest lesere

Nok et studieår er i ferd med å gli over i agurktid. UA summerer opp semesterets klikkvinnere.

 

Uærlige forskere og forskere i fengsel

Ansvarlig forskning, tillit og juks var populære tema på EuroScience Open Forum i København i forrige uke.

- Skremmende, mener Erlend Hem, forsker og medredaktør i Tidsskriftet for den norske legeforening. Foto: Einar Nilsen
Utviklingen, antall tidsskrifter i universitetsbiliotekets samlinger, 2004-2011. For mange titler? Samtidig som de trykte tidskriftene er erstattet av e-utgaver, har det kommet til svært mange helt nye tidskrifter. Disse skal også fylles med innhold. Foto: UB/NTNU

Relaterte artikler