RSS: Abonner på siste nytt
Trine Skei Grande (V) har fremmet et privat forslag for Stortinget om å utvide prinsippet om akademisk frihet til også å gjelde instituttsektoren. – Oppdragsforskningen kan gi bestilte resultater, mener forsker som fikk muntlig korreks etter kritisk artikkel.
Endret: 22.01.2010 kl. 12:53
Det såkalte Dokument 8-forslaget ble skrevet før jul, og ligger nå hos Kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen. Innstilling er forventet i begynnelsen av februar.
- Staten kan sette føringer
Venstre ønsker å sette i gang en bredere prosess omkring instituttsektoren. Ifølge NOU om akademisk frihet bedrives 70 prosent av forskningen her til lands av andre enn vitenskapelig ansatte på universitetene og høyskolene.
- Poenget for oss er at når staten betaler, kan den også sette føringer på forskningen, sier Trine Skei Grande.
Lov om akademisk frihet er et virkemiddel for å sikre at det ikke skjer ved universiteter og høyskoler. Statlig finansierte institutter, eller hvor staten er dominerende oppdragsgiver, er altså ikke omfattet av loven.
- Det beste grepet ville være en basisfinansiering for instituttene på lik linje med universitetene. Å sikre langsiktighet gjennom å koble en andel til Forskningsfondet ville også vært et egnet grep, sier hun.
Skei Grande ber i dokument 8-forslaget om at regjeringen finner en ”egnet måte” å tydeliggjøre akademisk frihet på. Venstre har ikke konkludert, men bekrefter at en utvidelse av lovens virkeområde er et egnet alternativ.
Trine Skei Grande har i inneværende periode kun selskap av Borghild Tenden i stortingsgruppa. Men signaler fra andre partiers representanter så langt har vært positive til forslaget, ifølge Skei Grande.
Forsker fikk korreks
Den direkte foranledningen til Venstres forslag er en konkret konflikt ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).
Svenn-Arne Lie fikk sist høst en muntlig korreks av sin arbeidsgiver i forbindelse med en kommentar i Klassekampen i fjor, hvor Lie er fast kommentator. Forskeren mente Arbeiderpartiet og Sosialistisk venstreparti stilte seg likegyldig til hva Lie oppfattet som en rasering av norsk landbruk.
Administrativ ledelse ved Landbruks- og matdepartementet – NILFs primære oppdragsgiver – likte partikritikken dårlig, og fortalte direktør ved NILF, Ivar Pettersen, om sitt synspunkt. Direktøren valgte å gi Lie en muntlig korreks for avisartikkelen (Kommentaren kan du lese selv via faktaboksen).
- Jeg har hatt flere møter med direktøren der han blant annet fortalte at mine leserinnlegg hadde skapt reaksjoner i departementet og ellers i "landbruksbransjen", og at jeg på denne måten var med på å svekke NILF, sier Lie
Resultater som forventet
- Oppdragsforskning kan i enkelte tilfeller utfordre den akademisk friheten. Emne og problemstilling er ofte definert av oppdragsgiver i en slik grad at resultatene må bli som forventet. Det kan også skje at oppdragsgiver leverer ferdige datasett som underlagsmaterial til forskerne. Det krever derfor sterk rygg for å stå opp for elementære forskningsnormer i møte med oppdragsgiver, mener Lie.
- Det hender også at oppdragsgiver leverer ferdige datasett som underlagsmaterial til forskerne.
- Loven gjelder også her
Direktør Ivar Pettersen mener det i dag eksisterer akademisk frihet ved instituttet.
- Vi forstår loven om akademisk frihet slik at den også gjelder for oss. Vi ser derfor ikke helt behovet for enda en lov, sier han.
Når det gjelder konflikten med Svenn-Arne Lie, henviser direktøren til NILFs nettsider.
Generelt mener Pettersen det er en problematisk grenseoppgang mellom forskerens ytringsfrihet og hensynet til forskningsinstitusjonens rykte og renommé.
Diskuter denne saken
Innsendt av Walter Keim 26.01.2010 kl 10:56
I tillegg til akademisk frihet må det være tillett å ytre seg i offentligheten både som ansatt og menneske: Ytringsfrihet er et grunnlovbeskyttet mennenskerett: Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) bestemmer i § 3 at «Bestemmelsene i (menneskeretts-)konvensjoner og protokoller (...) skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.»
Det rettslige utgangspunkt er således at tilsatte i offentlig forvaltning, som andre privatpersoner, har alminnelig ytringsfrihet. Offentlig tilsatte har et vidt spillerom - både i form og innhold - for offentlig å gi uttrykk for sin mening.NILF strever her med å ta utfordringen med styrket ytringsfrihet som er ifølge St.meld. nr. 26 (2003-2004) (se 4.11.5 Departementets vurderinger) at «arbeidsgivere må lære seg toleranse for uenighet og kritikk - styrke sin «dannelse» - og lære seg å bruke motinnlegg og korrigerende ytringer som viktigste virkemiddel, fremfor arbeidsrettslige tiltak mot den ansatte»Walter KeimInnsendt av Ola Flaten 25.01.2010 kl 10:14
Venstre-forslaget om akademisk frihet for forskere i instituttsektoren er helt på sin plass.
I omtalen av samme sak i Forskerforum nr. 10/2009 uttalte styreleder Lars Holden i Forskningsinstituttenes Fellesarena (FiF) at instituttledelsen noen ganger må avgrense hva forskere kan uttale seg om, siden ytringer fra forskere kan bli oppfatta som instituttet sitt syn. Denne ytringen fra styrelederen i FiF, som organiserer de aller fleste norske forskingsinstitutt, illustrerer på en utmerket måte viktigheten av V-forslaget.Fri forskning innebærer ar forskere ytrer seg på egne vegne, og må sjøl stå inne for innholdet i sine ytringer. Forskere uttaler seg ikke på organisasjoners vegne, og institusjoner som kaller seg forskningsinstitutt bør være interessert å forsvare den akademiske friheten. Derfor er det beklagelig at NILF-direktøren til dels nører oppunder misoppfatninger ellers i samfunnet om manglende skille mellom ytringer til en forsker og forskningsinstitusjonen, i stedet for å klargjøre og forsvare dette skillet.
