Ny studie avslører enda et alvorlig hinder for en smidig overgangen til fornybar energi i Norge: Folk. Betalingsviljen er ikke overveldende, viser ny, representrativ studie.
Endret: 04.02.2010 kl. 09:02
Dereguleringen av kraftmarkedet på 90-tallet betydde blant annet at forbrukerne ikke lenger vet med sikkerhet hvor strømmen kommer fra. Strømmen flyter sømløst dit prisen er høyest. Du kan like gjerne fyre med kullkraft som vannkraft.
Vannkraften er en betydelig historisk bør når det gjelder mulighetene for at andre fornybare energikilder slår igjennom i Norge, viser studie fra Senter for energi og samfunn ved NTNU.
I en situasjon hvor det er politisk selvmord å ta til orde for nye store vannkraftutbygginger, må framtidig energiøkning komme fra andre former for fornybar energi.
Viktig, men...
”Den deregulerte forbruker” heter Henrik Karlstrøms prosjekt. Stipendiaten har villet undersøke hvor priselastisk folk er når det kommer til å velge fornybare energikilder utenom den relativt sett billige vannkraften.
Ikke overraskende synes hele 85 prosent av de spurte at ny fornybar energi er viktig, til dels ”svært viktig”. Hele en av tre har ingen formening om de er villig til å betale utover prisen for dagens vannkraft. Den største gruppen, 64 prosent, er villige til å betale minst 25 prosent mer, men der stanser det.
Priselastisiteten korrelerer bare svakt med inntektsnivået til husholdningen.
Karlsrøm tilskriver dette strømprisens symbolverdi.
- Det minner meg om et nylig presseoppslag hvor en gjennomsnittsfamilie fikk rådgiverhjelp til å spare tusenlapper på enkle tiltak i husholdningsøkonomien. Av de 20.000 de sparte, representerte bytte av strømleverandør noen hundrelapper. Strøm er en beskjeden del av den norske husholdningsbudsjettet. Likevel har den en sentral symbolverdi. Folk opplever strømmen som dyr.
Av de som ikke er villig til å betale en ekstra fornybarpris, er den hyppigste begrunnelsen at "strømmen allerede er for dyr"
- Det er grunn til å tro at nordmenn har mindre betalingsvilje overfor
fornybare energikilder enn andre land, som for eksempel Tyskland eller
Danmark. Dette kan ha bakgrunn i vår tradisjon med vannkraft i overflod.
Karlstrøm peker på at man allerede i dag kan få kjøpt strøm med
opprinnelsesgaranti, men at dette er lite brukt i Norge.
- Ja, men ikke utenfor døren min
Studien viser også en sørgelig positiv korrelasjon mellom en energiforms mangel på realisme i norsk sammenheng, og folks positive oppfatning av den:
Sol skårer høyest av alle energiformene. Folk er mest skeptisk til Vindmøller på land og bioenergi. Jo mer realistisk som en betydelig supplement til vannkraften, jo mindre positivt innstilt er folk.
- Dette har antakelig sammenheng med at jo nærmere realisering av energien er, jo mer synlige blir de negative bieffektene. Debatten omkring vindmøller på land kan her tjene som et eksempel, mener Karlstrøm.
Det kan også bety at folk oppfatter solenergi som et høyst realistisk tiltak, men i helt andre land enn i Norge, legger han til.
Delvis grunn til optimisme for vindkraft
Likevel: Studien tyder på at det eksisterer betalingsvillighet i store grupper av folket.
- Tallene tyder på at det i alle fall hersker en viss betalingsvilje utover markedspris når det kommer til for eksempel vindkraft. Det burde igjen tilsi at markedet ligger til rette for kommersiell drift. Men alt dette er uansett et spørsmål om hvor mye myndighetene er villig til å legge i potten i form av subsidier, som andre land gir sin fornybare energi, sier Karlstrøm.
Temaet og spørsmålene for undersøkelsen inneholder to elementer som kan svekke resultatenes representativitet i befolkningen, medgir Karlstrøm: Politisk korrekthet, og penger.
Hvordan folk virkelig vil agere på pris, må et marked avgjøre. Man skal heller
ikke undervurdere psykologien i å oppleve at man gjør noe som monner, mener
stipendiaten.
Dagens vannkraftproduksjon er fornybar. Hvor viktig er det for deg at strømmen din i framtiden også kommer fra fornybare energikilder?
|
Svært viktig |
66.6 |
|
Litt viktig |
18.8 |
|
Verken eller |
6.0 |
|
Litt uviktig |
3.1 |
|
Svært uviktig |
3.2 |
|
Vet ikke |
2.3 |
|
Total |
100.0 |
Kilde: "Den deregulerte forbruker". Senter for energi og samfunn, NTNU
RSS: Abonner på siste nytt
