Jusprofessor Jan Fritdjof Bernt mener den såkalte Nedkvitne-saken bør behandles i Høyesterett. Men hovedpersonen selv har ikke råd til å anke.
Endret: 04.02.2010 kl. 12:33
Universitetet er en arbeidsplass som er helt ulik andre arbeidsplasser.
Jan Fridtjof Bernt
Universitetet i Oslo vant på alle punkter i saken som tidligere professor Arnved Nedkvitne anla mot universitetet. – Saken bør avklares av Høyesterett, sier jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, til Uniforum.. Etter å ha lest dommen er han usikker på om retten har tatt innover seg de helt spesielle forholdene som knytter seg til ansettelsesforhold i vitenskapelige stillinger.
– Regjeringsadvokaten har meget dyktige jurister, og når de går i retten, har de med seg skarpslipte våpen, sier jusprofessoren videre.
Etter nederlaget i tingretten mener han Nedkvitne bør ta saken videre og møte Regjeringsadvokaten på ny.
- Er arbeidsløs
Den oppsagte professoren sier imidlertid til studentavisa Universitas at han ikke kommer til å anke domsbeslutningen. – Jeg er arbeidsløs og har ikke råd til å gå videre med en anke alene, sier Nedkvitne, som til nå har fått økonomisk støtte gjennom Forskerforbundet.
På spørsmål om han ble overrasket over dommen, svarer han: – Nei, jeg var forberedt på at dette kunne bli utfallet. Men det er klart jeg hadde håpet at det ville gå annerledes.
I sak får Nedkvitne langt på vei støtte av historieprofessor Johan Peter Collet, som sier at universitetsledelsen ved denne dommen nå har skaffet seg et nytt maktmiddel for å kontrollere opprørske professorer.
- Den akademiske friheten er skrevet inn i lovverket. Den kan i praksis ikke ha noen betydning dersom forskere ikke har beskyttelse mot makthaverne. Hvis den akademiske friheten ikke følges opp av ekstra jobbsikkerhet, er det vanskelig å forstå at den kan være reell, sier Collet til Universitas.
- Kan ikke instrueres
Etter å ha lest dommen er Bernt usikker på om retten har tatt innover seg de helt spesielle forholdene som knytter seg til universitetskulturen, og karakteren av ansettelsesforholdet i vitenskapelige stillinger:
– Universitetet er en arbeidsplass som er helt ulik andre arbeidsplasser. De vitenskapelige ansatte er i en selvstendig posisjon, og kan ikke instrueres så lenge de oppfyller sine forpliktelser når det gjelder forskning og undervisning. De skal først og fremst være lojale overfor sitt fag, framhever professoren.
– Det er dermed ikke illojalt å være uenig med faglig og administrativ ledelse, og gi uttrykk for dette, fortsetter Bernt. Han reagerer særlig på dommens henvisning til begrepet lojalitetsplikt” og uttalelsen om at denne ”innebærer at arbeidstaker må opptre i samsvar med arbeidsgivers interesser”.
Frykter tisking i krokene
Jusprofessor Henning Jakhelln gir uttrykk for at Nedkvitne-saken først og fremst er et symptom på mindre heldige forhold ved universitetet. Han er redd saken kan føre til at diskusjoner ikke lenger skal kunne foregå åpent, men gjennom ”hvisking og tisking i krokene”.
– Det kan lett utvikle seg en ukultur som fører til samarbeidsproblemer og kanskje trakassering. En slik utvikling vil etter mitt syn være livsfarlig for en akademisk institusjon, sier Jakhelln.
Overfor Uniforum kommenterer UiOs universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe dommen på denne måten:
– Dette har vært en belastende sak for Universitetet i Oslo. Når det først ble en rettssak, er vi tilfredse med utfallet.
RSS: Abonner på siste nytt
