Maritim visjon
til ti milliarder

Dyr rapport. Utredningsrapporten næringsministeren holder i sine hender bærer en prislapp på nærmere 10 milliarder kroner. Foto: Tore Oksholen

Et anlegg dedikert til forskning på olje og gass, mat, alternativ energi og mer til, plassert utenfor Munkholmen. Prislapp: 8-10 milliarder kroner. Visjonene som ligger til grunn for Ocean Space Centre er svimlende.

Mobil: 91897876
Publisert: 08.02.2010 kl. 14:09
Endret: 08.02.2010 kl. 14:38

Vi må konkurrere på å finne opp noe nytt og enda mer avansert.

Næringsminister Trond Giske

Forskning i en maritim nasjon, kjent for råvareproduksjon, høy levestandard og avansert teknologi – hva blir det? Et svar som nå søkes sjøsatt er Ocean Space Centre. Hovedrapporten fra forprosjektet ble lagt fram under en pressekonferanse i Marinteks lokaler i Trondheim mandag formiddag.

- Potensialet når det gjelder matproduksjon er enormt. Verdens folkerikeste nasjoner skal opp på vår levestandard, og de må ha mat. Det samme gjelder energi. Man gjør seg lystig over at Norge er en råvareprodusent, men det er kanskje ikke så dumt. Vårt nærmeste naboland i havet, Island, prøvde seg på kapitalisme uten kapital. Vi er et høykostnadsland, vi er også et høyavansert land.

Det sa statsråd Trond Giske, da han var på snarvisitt i Trondheim for å forklare hvorfor og hvordan en storsatsing i fjorden utenfor Trondheim er både lurt og nødvendig.

Usedvanlig trangt nåløye

- Som å tre i en nål på ti meters avstand.

Slik oppsummerte en av de tilstedeværende NTNU-forskerne ved pressekonferansen hvor næringsministeren presenterte visjonen for åpne TV-kamera: Dette er ”breaking science” – å konstruere og plassere avanserte bunninstallasjoner når man opererer gjennom mange lag av skiftende havstrømninger.

Nettopp det spissteknologiske var noe Giske framhevet under sin presentasjon.

- Vi kan ikke konkurrere med skipsverft i Shanghai og Singapore med arbeidere som tjener 20 prosent av hva norske kolleger gjør. Vi må konkurrere på å finne opp noe nytt og enda mer avansert. Så vil de ta oss igjen, og så finner vi opp noe enda mer avansert. Det er slik vi kan fortsette å være en maritim industrinasjon, sa statsråden.

Unikt i verden

En infrastruktur for forskning og innovasjon som ikke fins noe sted i verden, og som vil sette en ny standard innen havromsteknologi. Det skal legges til rette for moderne samarbeidsformer på tvers av fagdisipliner. Næringsliv og akademia skal samhandle på nye måter. Et opplevelsessenter for allmuen er også prosjektert inn av arkitektene i Snøhetta, som har ansvaret for å gi visjonen en visuell framtoning.

Det er kunnskapsmiljøene ved Marintek, Sintef og NTNU som skal gi visjonen faglig løft.

- Norge behøver storstilt internasjonal satsing innen FoU på olje og gass, energi, mat og mineraler til havs. Dette senteret møter behovet ganske optimalt, sa konsernsjef Unni Steinsmo i Sintef.

Lovende -sett fra NTNU

- Dette ser svært lovende ut fra NTNUs side, var dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Ingvald Strømmens oppsummering.

I en pressemelding fra NTNU-rektor Torbjørn Digernes heter det at ”Vi står foran en spennende prosess som skal avklare om det vil bli mulig å etablere en allianse mellom det offentlige, næringslivet og nasjonale og internasjonale forskningsinteresser som kan bygge og drive laboratorier med de kvaliteter som Ocean Space Center er beskrevet med.”

Ingen beslutninger tatt

Rektor advarer imidlertid om at det ikke er fattet noen beslutninger enda. ”Vi ser fram til resultatet av en kvalitetssikrings-prosess med bestemmelse av et konsept som kan legges fram for NTNUs styre som vil beslutte hvilken rolle NTNU ønsker å ta, og hvilken innsats NTNU kan legge i et slikt senter.”

Her skal NTNUs styre ventelig ta stilling til de finansielle rammene for universitetets engasjement i Ocean Space Centre. Et slikt løft vil nødvendigvis bli et spleiselag mellom offentlige og private penger. Giske selv viste til at visjonen med prislapp 10 milliarder er hva man anser som optimalt.

– Så får vi se hvor vi havner, avsluttet statsråden.

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

I kø for Eia på Hydrodagen

I kø for Eia på Hydrodagen

Hydro har hatt et særdeles effektivt døgn ved NTNU. Toppmøter er unnagjort, strategier for forskning er lagt frem, og samarbeidsavtaler høytidelig signert. Men om han aldri så mye er leder for 19 000 ansatte i 40 land; Det var ikke Svein Richard Brandtzæg som fikk studentene til å storme til på Hydro-dagen.

 

Kongelig og positiv oppmerksomhet

DKNVS feirer denne uken 250 år og får både kongelig og uvant mye journalistisk oppmerksomhet. Generalsekretæren frykter stillheten etterpå.

 

Setter bredde på spissen

Professor Knut H. Sørensen sier at han ikke forstår forestillingen om at et spesialisert universitet skal være bedre enn et breddeuniversitet. - Dette er helt feil ende å begynne i, sier Sørensen, etter at debatten om spissing av universitetet har blusset opp på nytt. 1

 

Hyller sitt 7. medlem

Konsert i kveld: Vitenskapsselskapets jubileumsuke starter med en hyllest av sitt sjuende medlem: Musiker, brannmester og universalgeni fra 1700-tallets Trondheim. 1

Spektakulært balansestunt

NTNU-forskere snuser på videre samarbeid med den verdenskjente balansekunstneren Eskil Rønningsbakken. I forrige uke balanserte han på taket av hovedblokken på St. Olavs.

Ocean Space Centre

  • Et fleksibelt havlaboratorium med komplett havmiljømodellering og stort vanndyp.
  • En unik tredimensjonal strømningstank for å studere effekten av komplekse strømforhold og bølger på maritime konstruksjoner.
  • En kombinert slepetank og sjøgangsbasseng, samt en kombinert strømningstank og såkalt kavitasjonstunnel for å møte utfordringene fra blant annet skipsfart, fiskeri og havbruk.
  • En vindtunnel med mulighet for kaldt klima, et laboratorium for å studere olje i is, samt laboratorier med mulighet for å teste marine operasjoner i kombinasjon av bølger og is.
  • Et fleksibelt kyst- og havnelaboratorium.
  • Unike saltvannslaboratorier for å studere samspill mellom teknologi, biologi og miljø.