RSS: Abonner på siste nytt
Ferske tall fra Doktorgradsregisteret viser at NTNU hadde størst tilbakegang i antall avlagte doktorgradsdisputaser av samtlige norske universiteter i fjor. Prorektor for forskning, Kari Melby, er forbauset over den kraftige nedgangen og varsler kvalitetssikring i alle ledd av doktorgradsløpet.
Endret: 01.03.2010 kl. 11:16
Tallene fra 2009 viser at vi trenger å gjøre noe.
Kari Melby, prorektor for forskning.
- Vi hadde ventet en nedgang, men er forbauset over at den er så kraftig, sier Kari Melby, prorektor for forskning ved NTNU.
55 færre
Tallene fra Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) som utarbeider Doktorgradsregisteret, viser at det i alt ble avlagt 1148 doktorgradsdisputaser ved norske læresteder i fjor. Det er nesten 100 færre enn i 2008, en tilbakegang på åtte prosent. 259 av de nye doktorgradene ble avlagt ved NTNU, og statistikken viser at dette er en nedgang på 55 fra året før.
Både Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo hadde en tilbakegang i fjor, men fallet i doktorgradsproduksjonen er størst ved NTNU. Etter en fireårsperiode med sammenhengende vekst, er NTNU dermed tilbake på 2007-nivå.
- Selv om NTNU er det universitetet i Norge, nest etter Universitetet i Oslo, som uteksaminerer flest doktorkandidater, er vi selvsagt ikke fornøyde med dette. Tallene fra 2009 viser at vi trenger å gjøre noe, sier Melby, som har særlig ansvar for oppfølging av forskerutdanningen, forskningsvirksomhet og –strategi ved NTNU.
-Det store frafallet kan heller ikke forklares med at færre ble tatt opp på programmene fem-seks år tidligere. Vi uteksaminerer rett og slett for få, i forhold til antallet som begynner på dette løpet, sier Melby.
Bremse frafallet
Hun er opptatt av å bremse frafallet som skjer underveis, og medgir at NTNU har fått tilbakemeldinger på at rutinene på dette området ikke er gode nok. Frafallet er spesielt stort innen teknologi og samfunnsvitenskap. Én forklaring kan være at flere i løpet av oppgangsperioden har valgt bort disputasløpet til fordel for en jobb i næringslivet.
- Men det kan også skyldes at vi har for dårlig oppfølging av folk underveis, og at vi har lagt for lite arbeid i selve rekrutteringsjobben, sier Melby, som sier det er en mager trøst at det også er en nedgang ved de andre to store universitetene.
- Utdanning av doktorgradskandidater er en av NTNUs viktigste oppgaver. I den litt sørgelige situasjonen vi nå ser, er jeg glad for å melde at vi har satt i gang et omfattende og offensivt arbeid for å bedre utdanningen. Årsakene til frafallet skal kartlegges, rutinene for å hindre frafall skal bedres, og vi skal kvalitetssikre hele løpet fra opptak til disputas bedre, sier Melby.
Prorektoren viser til at dette er en spesiell utdanning, som ikke er egnet for alle. NTNU vil søke en bedre sikring for at kandidatene er egnet til å stå løpet ut, samtidig som NTNU skal bli bedre til å følge dem opp underveis.
Stabil kvinneandel
Tallene fra doktorgradsstatistikken viser at det ved Universitetet i Oslo ble avlagt 391 disputaser i fjor, 44 færre enn året før. Tallene fra Bergen viser en nedgang på ti, til 223. Universitetene i Tromsø, Stavanger og Agder, hadde flere disputaser i 2009 enn i 2008.
På landsbasis var nedgangen prosentvis størst innen landbruksfag og veterinærmedisin, samt i humaniora. Her var nedgangen på henholdsvis 27 og vel 17 prosent. Bare i medisin og helsefag var doktorgradsproduksjonen like stor i 2009 som i 2008, med i alt 336 disputaser.
Statistikken viser at kvinner stod bak 45 prosent av doktorgradene som ble avlagt i fjor. Det er samme andel som de to foregående årene. På de fleste fagområdene var kjønnsfordelingen noenlunde lik. Høyest kvinneandel blant doktorander er det innen landbruk og veterinærmedisin, med 56 prosent kvinner. Selv om det har skjedd en betydelig fremgang de siste par årene innen teknologiske fag, dominerer menn med 70 prosent. Innen matematikk/naturvitenskap står menn bak 62 prosent av doktorgradene.
Sterk høstspurt
Etter første halvår 2009 lå det på landsbasis an til en enda mer dramatisk reduksjon, men en langspurt i fjor høst rettet opp noe av resultatet. Faktisk har det aldri tidligere vært gjennomført så mange disputaser i løpet av et semester som i andre halvår i fjor. Andelen doktorander som på disputas-tidspunktet har ikke-norsk statsborgerskap, øker fortsatt. Andelen utgjorde 28 prosent i fjor, mens den i år 2000 lå rundt 13 prosent.
Les mer: Doktorgrader i tall
Diskuter denne saken
Innsendt av Eirik Mo 01.03.2010 kl 13:04
Mot normalt ??? (Jf. Leif Justers monolog fra 1954.)
Hvis en ser på statistikken hos NifuStep fra 2000 til 2009, finner en at 2009 hadde det nest høyeste tallet på gjennomførte disputaser ved NTNU, bare slått av det eksepsjonelle året 2008. I 2008 disputerte 57 flere enn toppåret 2007.Tallene er: 187 (2000), 174 (2001), 203 (2002), 195 (2003), 191 (2004), 218 (2005), 244 (2006), 257 (2007), 314 (2008), 259 (2009).I 2005 satt jeg i styret i DION, doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU. Vi fikk spørsmål om hvorfor antall disputaser hadde økt så godt fra 2004 til 2005. I ettertid tror jeg den beste forklaringen er at litt færre enn normalt valgte å disputere i 2003 og 2004.Selv om opptaket er noenlunde jevnt, har doktorkandidater litt frihet til å velge avslutningstiden selv (heldigvis!). Dette vil gi tilfeldig variasjon, men ikke uavhengig fra ett år til det neste. Etter et år med spesielt mange disputaser er det færre kandidater igjen nær avslutning, og dermed forventningsvis færre som disputerer. Effekten kan forsterkes av veileders ønske om å ha noen doktorkandidater til enhver tid, tilgjengelighet på kontorplass etter mange disputaser året før o.l.Det er positivt med tiltak for å bedre gjennomføringsgraden. Men slike tiltak kan ikke trekkes fram bare når antall disputaser går ned fra ett år til det neste. Jeg gratulerer NTNU med et stort antall disputaser i 2009 -- historisk sett.
