RSS: Abonner på siste nytt
1. mars gikk fristen ut for innrapportering av publiseringstall til FRIDA-systemet. Tall fra NTNU viser en 13-prosents økning. Andelen på nivå 2 står på stedet hvil.
I går sendte universitetsbibliotekar Randi Tyse Eriksen over NTNUs kvalitetssikrede registreringer av vitenskapelig publisering til Database for høyere utdanning (DBH) i Bergen.
- Jeg sitter og genererer den siste rapporten i dette øyeblikk, sa universitetsbibliotekar Randi Tyse Eriksen på Dragvoll da Universitetsavisa ringte.
Hun understreker at tallene er NTNUs egne, og derfor uoffisielle. Det gjenstår at den enkelte artikkel eller bok blir godkjent på nasjonalt nivå.
Foreløpig fasit: Økning
- Økningen er på ca 13 prosent fra 2008. Av dette er vel 78 prosent på nivå 1, og vel 21 prosent på nivå 2. Dette tilsvarer omtrent samme fordeling som i 2008, sier universitetsbibliotekaren.
Dette er fremdeles litt under NTNUs definerte mål på 25 prosent av publikasjonene på nivå 2. Rett før forskernes frist til å registrere sine arbeider gikk ut, lå nivå 2-andelen godt over dette målet. Erfaringsmessig registreres det imidlertid flere nivå 1-publikasjoner rett før fristen, og andelen i den vitenskapelige førstedivisjonen går noe ned.
Det er knyttet spenning til om NTNU når sitt resultatmål på forskernivå - slik de er skissert i strategidokumentet ”NTNU 2020 – Internasjonalt fremragende”: I desember 2009 stadfestet styret at målet om 2,4 publiseringspoeng per ansatt innen utgangen av 2010 består. Dette etter at rektor erkjente at NTNU ved utgangen av fjoråret definitivt ikke lå i rute for dette målet.
Publiseringstallene inngår i Resultatbaserte omfordeling (RBO) av grunnbevilgningen universitetene mottar. RBO varierer naturlig nok fra år til år, men utgjør en anselig del av den totale, offentlige bevilgningen til NTNU.
Det hersker liten tvil om at det trengs en opptur på publiseringsfronten: Tallene for antall uteksaminerte doktorgradsstipendiater lover ikke godt for bunnlinjen.
Har ditt institutt eller faggruppe gjort det godt i 2009? Send oss et tips!
Tvil om hva som er tellende
Tyse Eriksen og de andre FRIDA-kontrollørene har brukt mesteparten av februar til å kvalitetssikre rapporteringene.
Det hersker fortsatt en del usikkerhet når det kommer til hva som kan regnes med å bli godkjent som en tellende vitenskaplig bokutgivelse, ifølge NTNUs Frida-kontakt.
Her er det glidende overganger: Når er det en fagbok primært rettet mot studenter f.eks. på BA-nivå, og når er den tellende i en fagfellesammenheng når begge er utgitt på et akkreditert forlag?
- Dette har vært et skjønnsspørsmål helt siden tellekantsystemet ble opprettet, og mye begrunnes med fagets egenart, sier Tyse Eriksen.
Hva som står på bokens "vaskeseddel" er ikke nødvendigvis utslagsgivende. Til syvende og sist blir det opp til Universitets- og høyskolerådets publiseringsutvalg å lage klarere retningslinjer, noe de er i gang med nå.
Et bedre system på vei
I det hele tatt er kontroll- og kvalitetssikringsarbeidet i forbindelse med kreditering av vitenskapelig publisering svært ressurskrevende, både på institusjonsnivå og nasjonalt, ifølge Tyse Eriksen.
Handlingsromutvalget la nylig fram sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet. Å slippe noen av de krevende rapporteringskravene var en av anbefalingene.
Etter planen skal et nytt system – Norsk vitenskapsindeks – bøte på flere lignende mangler, og skal være på plass allerede fra neste registreringsrunde. Data konverteres fra FRIDA og over i ny database i en glidende overgang. Dette vil ikke medføre større endringer for brukerne i registreringsprosessen, ifølge Tina Lingjærde i Frida-sekretariatet.
Norsk vitenskapsindeks samler det akademiske Norge til ett rike, hvor også helseforetakene, instituttsektoren og høyskolene inngår. Dette inkluderer for eksempel NTNUs samarbeidspartner Sintef.
