Verdifull kobling på tvers av fag

SHANGHAI: NTNUs Kinareise har fokus på teknologifag og industrielt samarbeid. Men samfunnsviterne var tidlig ute. – Jeg ville ikke fått til mye uten hjelpen fra Merete Lie og Ragnhild Lund, slår lettmetallurg Hans Jørgen Roven fast.


Roven har vært gjesteprofessor ved Jiao Tong-universitetet i Shanghai siden 2007, og har et hovedansvar for tilretteleggingen av JSF (Joint Research Center)-avtalen mellom de to universitetene som ble undertegnet for kort tid siden. Avtalen gjelder lettmetaller og det som faller inn under begrepet ”new energy materials” og er en fjær i hatten for materialforskning ved NTNU.

Professor Roven sier at han ikke ville nådd disse målene uten professorene Merete Lie og Ragnhild Lunds roller som døråpnere.



Kom fra Malaysia

Lund og Lie har forsket på arbeidsliv og globalisering i en årrekke. I asiatisk sammenheng begynte det med at de fulgte den norske bedriften Mustad i Malaysia. Da Mustad flyttet virksomheten til Kina, fulgte NTNU-forskerne etter.

Prosjektet heter ”Globalization and marginalization: Norwegian companies in China.” Nylig ble boka “Making it in China” publisert, med Lie, Lund og Gard Hopsdal Hansen, også NTNU, som redaktører og forfattere.

Denne antologien tar for seg hvordan norske og andre multinasjonale selskaper påvirker dagliglivet i denne gigantnasjonen, samt hvordan kinesisk kultur påvirker bedriftene som etablerer seg her. Boka er et samarbeidsprosjekt mellom norske og kinesiske forskere.

Fra ”Made in China” til Make it in China

Bokverkets forfattere ønsker å komme bak stereotypiene som borgerne av de to nasjonene har om hverandre. Derfor inkluderer boka blant annet et kapittel om hvordan kinesere ser på folk fra Norden.

Boka er for studenter forskere og businessfolk og andre som vil vite mer om hva det betyr at det meste av det vi bruker er ’made in China’, og de som håper å ”make it in China.” Som for eksempel Hans Jørgen Roven.

- Det hele begynte med at jeg ble koplet til Lund og Lie og Nordic Center ved Fudanuniversitetet i Shanghai. Hilde Skeie og Sissel Hertzberg som koplet oss. Det var helt essensielt for meg å treffe noen som var så imøtekommende, sier Roven.



Finner hverandre

- Det ligger et potensial i dette som stort sett er ubrukt. Teknologer og samfunnsvitere kan gjøre hverandre sterkere gjennom samarbeid. Denne styrken er unik for NTNU, og vi bør benytte oss av den.

- På hvilken måte?

- Verden er kompleks. Det er så mange ting omkring teknologene som påvirker rammevilkårene og som vi må kunne for å gjøre jobben vår.

Roven er vokst opp på Sunndalsøra med Norsk Hydro som nærmeste nabo. Han fikk industrien inn med morsmelka, så å si. Industri var lettmetallurg Rovens vei til Kina.

Lies vei hit gikk via arbeidslivsforskning og samarbeid med Lund innen utviklingsforskning. Sammen har de interessert seg for globaliseringen av norsk næringsliv og hva utflytting av norsk industri betyr for lokalbefolkningen i landene de flytter til. Her i Shanghai fant lettmetallurgen og kjønnsforskeren hverandre.

I 2002 deltok begge på workshops med kinesiske forskere arrangert av Nordic Centre ved Fudan universitetet. Roven hadde avtalt et besøk på Hydro joint venture bedrift i Wuxi utenfor Shanghai. Lie ble med på besøket og fikk der vite at flere av de norske bedriftene hun og Lund hadde fulgt over lengre tid i Sør-Asia nå var på vei til Kina.



Fått større kontaktnett

Professor Lie gir uttrykk for at denne koplingen har vært til vesentlig nytte også i hennes forskning.

- Begge parter har fått et bredere perspektiv på globalisering og bedriftenes strategier. Vi har også til sammen fått et større kontaktnett i Kina, og her har Nordic Centre vært viktig som døråpner og tilrettelegger. Oppbygging av samarbeidet med kinesiske forskere har vært et viktig ledd i forskningsarbeidet i Kina både for samfunnsforskere og materialteknologer, sier Merete Lie.

Begeistret prorektor

Prorektor og samfunnsviter Kari Melby er begeistret over denne tverrvitenskapelige kontakten i Kina.

- Det er morsomt at teknologer og samfunnsvitere finner hverandre her i Kina. Men det er heller ikke så merkelig at det skjer. Teknologer og ingeniører behøver kulturkompetanse for å gomme i inngrep med den kulturen de beveger seg inn i. Samtidig får samfunnsviterne, med ingeniørviternes hjelp, innpass i miljø de ellers ikke kjenner så godt, sier prorektoren.

Dette utgjør en synergieffekt hvor teknologene får hjelp til å opparbeide seg innsikt i ukjente prosesser.

- Dette er også personavhengig. Det fordres en egen åpenhet hos fagfolkene for å få til et slikt samarbeid. Men det kreves også en ekstra åpenhet for å utrette noe av betydning i et land som Kina, Derfor er det kanskje naturlig at samfunnsvitere og teknologer finner hverandre her? Spør NTNUs prorektor – og selv samfunnsviter – Kari Melby.



Synergi. - Jeg ville ikke fått til mine saker uten Meretes hjelp, sier Roven. - Med Hans Jørgens bidrag har jeg fått utvidet mitt kontaktnett, konstaterer Lie.
(Foto: Tore Oksholen)

Synergi. - Jeg ville ikke fått til mine saker uten Meretes hjelp, sier Roven. - Med Hans Jørgens bidrag har jeg fått utvidet mitt kontaktnett, konstaterer Lie. Foto: Tore Oksholen

Det fordres en egen åpenhet hos fagfolkene for å få til et slikt samarbeid.

Kari Melby, prorektor
(Foto: Tore Oksholen)

Foto: Tore Oksholen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vil fjerne skoleeksamen

Jonas Persson mener debatten om automatisk begrunnelse dreier seg om å behandle symptomer heller enn sykdommen selv. Han etterlyser en debatt om vurderingsformer.

Full utrykning på NTNU etter eksplosjon på laboratorium

Ingen skal være skadd etter et uhell med salpetersyre ved Institutt for materialteknologi.

Mørke personligheter trekkes til disse fagene

Personer med ”mørkere” og ”lysere” personlighetsdrag trekkes til ulkes studier, konkluderer en dansk undersøkelse.

– Vanskeligere å jukse på digital eksamen

Informatikkstudent reagerer på sikkerhetshull i digitaleksamen. Men flere ved NTNU mener papireksamen ikke nødvendigvis er sikrere enn digital eksamen.