Åpen tilgang gjennom Springer

De fire store universitetene i landet har forhandlet fram den første avtalen i sitt slag som gir forskere mulighet for ”open access” når de publiserer i et av Springers mange tidsskrifter. Springer er et av verdens største vitenskapelige tidsskriftforlag.

Åpen tilgang (open access) er på frammarsj. Biblioteker, universiteter og regjeringer ser seg lei av skyhøye priser på gigantforlagenes tidsskriftsporteføljer.



Velg om du vil gi åpen tilgang

Universitetsbibliotekene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø har slått seg sammen for å styrke sin posisjon overfor de internasjonale akademiske forlagene. Avtalen som er forhandlet fram med Springer omfatter om lag 1000 tidsskrifttitler- Omkring 800 av disse er på vitenskapelige nivå 1 eller 2. Nå kan forskere selv velge om de ønsker å publisere åpent. Gjør de det, blir artikkelen tilgjengelig for hele verden samtidig som abonnentene får tilgang til den.



Ordningen lanseres offisielt denne uken. Via Innsida kan du denne uken kunne se hvilke titler som finnes i avtalen.



Ja takk, begge deler

Dette er et Ole Brumm-valg, mener Ingar Lomheim. Han er tidligere biblioteksdirektør, nå seniorrådgiver ved Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBiT). Både tradisjonell publisering i de mest prestisjefylte journalene, og åpen publisering for optimal kunnskapsutveksling, forklarer han.



Rent praktisk velger du opsjonen "open access" når du underskriver forfatteravtalen før publisering. (Mer om open chioce hos Springer.)



Vanligvis følger det en ikke ubetydelig avgift til forlaget ved dette valget. Dette er en kostnad som prosjektet eller instituttet må bære for å kunne få forskningsresultatene ut til alle. Denne avgiften er nå allerede betalt gjennom den nye avtalen.



- Det er viktig for oss å avlive myten om at åpen publisering ikke følger den samme kvalitetsvurderingen som de tradisjonelle tidsskriftene. Vi skal dokumentere at dette gir vitenskapelig og økonomisk uttelling på samme måte som tidligere. Faktisk kan det å velge open access gi forskeren større vitenskapelig uttelling: Artikler åpen for alle gir mulighet for flere lesere, og dermed flere siteringer på sikt, sier Lomheim.



Større markedsmakt blant universitetene

De fire store universitetene i landet har denne gangen valgt å slå seg sammen om å forhandle fram ny abonnementsavtale med Springer. Foreløpig er dette en prøveordning fram til 1. juli neste år. Universitetsbibliotekene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø er avhengig av at forskerne benytter seg av avtalen for at den skal lønne seg.



Dette er den første avtalen med et av de store forlagene hvor åpen tilgang inngår i abonnementsordningen, forklarer biblioteksdirektør Lisbeth Tangen på telefon fra en internasjonal bibliotekskonferanse i Gøteborg.



De fire store universitetene her i landet har i en tid samarbeidet om generelle lisensavtaler. Denne siste avtalen representerer en utvidelse av dette samarbeidet.



Det var valutasmellen fra 2009 – da UBiT endte opp med et syv millionerstap – som gav universitetsbibliotekene et spark bak som fikk dem til å tenke nytt, ifølge Tangen.



Denne gangen er det Springer. En annen giganttilbyder av vitenskapelige titler er Elsevier/Science Direct.



- Det er klart at forlagene følger med på hva konkurrentene gjør. Hvis Springer-avtalen forløper positivt for alle parter, vil også andre forlag følge etter, tror Tangen. NTNUs samarbeidsuniversitet i Nederland – Delft – har allerede vært gjennom en prøveperiode med en lignende abonnementsavtale, med såpass gode resultater at åpen tilgang ved publisering nå er fast ordning.



Big business

Forskerne jobber gratis for forlagene gjennom å skrive artiklene og gjennom arbeidet med fagfellevurdering. I sin tur selger forlagene (dyrt) tilbake journalene til forskernes institusjoner. Akademiske tidsskrifter er big business.



UBiT alene brukte i fjoråret nærmere 52 millioner kroner på å kjøpe inn litteratur. Av dette går kun fire millioner kroner til bøker og tidsskrifter i papirformat, resten er abonnementsavtaler for digitale utgaver av tidsskrifter. Til tross for at nesten 90 prosent av tidsskriftene nå kun foreligger i elektronisk utgave, går ikke prisen ned, snarere tvert i mot.



I taks med stadig økende kostnader, presser alternativet open choice seg fram over hele den akademiske verden.



- Det er bibliotekene som sterkest merker den prisgalloppen som har funnet sted de siste 20 årene. Vi ser en seks prosents årlig prisstigning. Internasjonal akademisk publisering er dominert av et fåtall tilbydere. De er å betrakte som monopolister, på den måten at kundene ikke har annet valg enn å handle hos dem.



Man velger ikke mellom Nature og Science. Man må ha begge.



- Dagens situasjon er meningsløs

I stor grad bestemmer forlagene selv hvilket prisnivå de skal legge seg på, opplever Lomheim. Men: Det er signaler om at ting er i ferd med å ende seg. I takt med kravene om mer publisering fra akademia og offentlige myndigheter blir stadig mer taktfaste, har forlagene blitt noe mer moderate i sin prispolitikk.



Forskningsmeldingen ”Klima for forskning” fra 2009 inneholder sterke oppfordringer til forskere og institusjoner om å benytte åpen tilgang: ”Prinsipielt mener regjeringen at all offentlig forskning bør være åpent tilgjengelig, så sant ikke andre hensyn hindrer det.”



Både Norges forskningsråd og Universitets- og høyskolerådet har fulgt opp oppfordringen. I USA innførte Massachusetts Institute of Technology (MIT) åpen tilgang til alle sine vitenskapelige artikler allerede i mars 2009. Hensikten er å svekke de store forlagenes markedshegemoni. MIT - sammen med Cornell, Dartmouth, Harvard, og University of California, Berkeley - har etablert et samarbeid for å skape en forretningsmodell for åpen tilgang-journaler.



- Dagens situasjon er svært urettferdig, ikke minst for fattige land. Med dagens informasjonsteknologi er det meningsløst at noen få aktører skal sitte på så mye makt over utbredelsen av kunnskap i verden, mener Lomheim.

Illustrasjon.
(Foto: iStockphoto/Tor H. Monsen)

Illustrasjon. Foto: iStockphoto/Tor H. Monsen

- Dagens situasjon er svært urettferdig, ikke minst for fattige land. Med dagens informasjonsteknologi er det meningsløst at noen få aktører skal sitte på så mye makt over utbredelsen av kunnskap i verden

Ingar Lomheim
Lang, lang rekke: Denne uken legger biblioteket ut listen over de vel 1000 tidsskriftene (bildet) som inngår i avtalen med forlaget Springer. Ingar Lomheim går over listen en siste gang.
(Foto: Tor H. Monsen)

Lang, lang rekke: Denne uken legger biblioteket ut listen over de vel 1000 tidsskriftene (bildet) som inngår i avtalen med forlaget Springer. Ingar Lomheim går over listen en siste gang. Foto: Tor H. Monsen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gode erfaringer med å publisere i tidsskrift med åpen publisering

- Det er veldig mange gode tidsskrift som har åpen publisering, sier professor Stian Lydersen. I fjor var han en av de ti ansatte ved NTNU som publiserte flest artikler.

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.