- Eutanasi kommer

- Jeg tror eutanasi (dødshjelp) kommer også hit, sier filosofiprofessor Lars Johan Materstvedt. - Vi blir stadig mer individualistiske, og å kontrollere egen død er noe stadig flere vil ønske.


Professor Materstvedt foredro om ”Eutanasi og selvbestemmelse” under Dragvolldagen i går onsdag. Han forsker aktivt på problemstillinger omkring dødshjelp, og har omfattende innsikt i de kliniske og etiske problemstillingene omkring emnet.

I Europa er det i første rekke Nederland hvor eutanasi er tatt i bruk. Der er dødshjelp regulert inn i lovverket. Også i Sveits foregår dette – Materstvedt viste selv til den voksende ”selvmordsturismen” til alpelandet. Personer som ønsker å dø kan dra hit til egne klinikker, og få sin død håndtert av kvalifisert personell.



England: På glid

Fremdeles er eutanasi helt uaktuelt i de fleste europeiske land. Men filosofiprofessoren tror at det er et spørsmål om tid før stemningen endrer seg.

- I England er dette på glid. Ulike varianter av dødshjelp er allerede lagt fram – og avvist – 5-6 ganger. Det viser at det er en legislativ prosess som pågår.

I det britiske Overhuset har eutanasi blant annet en sterk advokat i den kjente moralfilosofen Mary Warnock, som har uttalt at ”gamle og syke kan ha en plikt til å dø”. Det hører med til historien at Warnocks ektemann selv døde etter sykdom.

- Lenger sør, i katolske land som Spania, har man hatt en sterk tradisjon med at familien tar hånd om gamle og syke. Dette er i endring, i takt med fallende fødselsrater og unge kvinner som ikke lenger er villig til å ofre seg. Samtidig er helsevesenet ikke i stand til å ta i mot alle de som da vil behøve omsorg. Dermed kan en liberalisering av lovene omkring dødshjelp være et alternativ, sier Materstvedt.

Frykter kroppslig forfall

- Hva med Norge og de øvrige skandinaviske landene?

- Foreløpig er det tre gode grunner til at jeg ikke tror vi får eutanasi i overskuelig framtid: Det ene er at vi fremdeles har et godt og velfungerende helsevesen. Det andre er en kompakt motstand i nær alle politiske partier, her til lands med et delvis unntak for Fremskrittspartiet, sier han. For det tredje er de aller fleste leger og legeforeningene sterkt i mot.

Men mye tyder på at tida arbeider for eutanasi, spår Materstvedt.

- Vi lever i en individualistisk kultur, som blir stadig sterkere. Folk forlanger å bestemme stadig mer over seg selv og sine liv. Undersøkelser viser dessuten at tap av verdighet og autonomi, herunder kroppslig forfall, ikke smerter og andre symptomer, er de viktigste årsakene til at personer velger eutanasi, sier Materstvedt.

Dato for egen død

Han ønsker å klare opp i begrepene på feltet. Eutanasi defineres som ”en leges tilsiktede drap på en person ved å injisere medikamenter, på personens frivillige og kompetente forespørsel.”

Å ikke starte eller stanse medisinsk nytteløs behandling er ikke eutanasi, heller ikke i Nederland. Det samme gjelder avslutning av livsforlengende behandling av en døende pasient, når pasienten selv motsetter seg slik behandling.

En historie:

To gamle seilerkompiser, hollendere, planlegger å seile i Nordsjøen sammen en gang ut på høsten. De snakker om mulige datoer.

”Hva med juli den 21”, spør Willem. ”Da er sjøen rolig, det er fullmåne og dessuten en musikkfestival langs danskekysten.”

”Høres bra ut”, sier Joost. ”Men jeg kan ikke være borte da. Den 21. er datoen for min fars død.”

”Åh, jeg beklager”, svarer Willem. ”Jeg visste at din far var svært syk, med kreft. Men jeg var ikke klar over at han var død.”

”Det er han da heller ikke”, svarer Joost. "Den 21. er dagen han skal dø. Han har bestemt seg, og bestemt datoen, og vi vil alle være sammen når det skjer.”

Den ultimate kontrollfrik

Replikkvekslingen er hentet fra en bok av den amerikanske bioetikeren Margaret Battin, og illusterer et interessant poeng, synes Materstvedt.

- Er det å dø noe som bare hender oss, eller er det etter hvert noe man gjør selv? Jeg kjenner en nederlandsk lege innen kreftomsorgen som karakteriserer en del av de som ønsker dødshjelp som de ultimate kontrollfrikene – de vil ha kontroll på alt, også sin egen død. Disse tendensene vil ventelig gripe stadig mer om seg, tror Lars Johan Materstvedt.

Materstvedts hjemmeside

Absolutt kontroll. Å avgjøre tidspunkt for egen død er en naturlig følge av en stadig mer individualistisk kultur, sier Lars Johan Materstvedt.
(Foto: Tore Oksholen)

Absolutt kontroll. Å avgjøre tidspunkt for egen død er en naturlig følge av en stadig mer individualistisk kultur, sier Lars Johan Materstvedt. Foto: Tore Oksholen

Tida arbeider for eutanasi

Filosofiprofessor Lars Johan Materstvedt
Relaterte artikler

NTNU i hundre:

En dag i glasshus

Fra hjernerystelse til klimadebatt og fjesbok-undersøkelse. I dag åpnet Dragvoll dørene for nysgjerrige byborgere.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Starmus:

Her kan du se bilder av det som skjedde femte dag av festivalen

Bruk piltastene eller sveip for å bla i bildeserien.

Starmus:

- Mer informasjon fører til mer klimaskepsisme

Den kanadiske forskeren Katherine Hayhoe mener vitenskapsfolk må bli flinkere til å snakke med hjertet i stedet for hodet.

Starmus-diskusjon:

Slik vil ekspertene at barn skal læres opp og inspireres

Et stjernespekket panel på Starmusfestivalen var helt enige om at barn må inspireres til utforskning og læres opp i kritisk tenking fra svært ung alder.

Kraftige reaksjoner mot nobelprisvinner på Starmus

Chris Pissarides sa han stoler mer på en mannlig stemme, enn en kvinnelig.