Frykter for norsk datahistorie

Fakultet for informasjonsvitenskap, matematikk og elektroteknikk (IME) får hele tre hundreårshistorier i bokform. Jubileumsbokforfatter Ola Nordal står også bak historien om datateknikken i Trondheim. Nordal frykter for at en del av samfunnets teknologiske arv forsvinner om universitetet ikke blir flinkere til å ta vare på gamle datamaskiner.


IME-fakultetet består av tre hovedområder, datateknikk, matematikk og elektroteknikk. Verkene om 100 år med datateknikk og elektroteknikk i Trondheim er allerede i handelen, mens historien om matematikkens siste hundre år i byen er ventet i 2011. Lanseringen av den tretrinnede fakultetshistorien fant sted mandag i datateknikkens kosestue – også kalt Drivhuset.



Skrekkeksempelet - Diana

Forfatteren Ola Nordal – som også er en av to forfattere bak NTNUs hundreårsbok - skriver allerede i forordet til boken Verktøy og vitenskap – datahistorien ved NTNU, at verket kan leses som en oppfordring til å ta vare på vår nære tekniske historie.



Erfaringen de siste tiårene har vært at avleggs vitenskapelig utstyr er særlig sårbar for å bli kastet.



Skrekkeksempelet er endeliktet til Norges første analoge datamaskin – kalt ”Diana” blant forskerne – som hadde sin storhetstid på slutten av femtitallet (se bildet) og som kan betraktes som startskuddet for NTNUs egen tungregnehistorie. På begynnelsen av 1990-tallet ble dette tekniske klenodiet kastet i forbindelse med en ryddeaksjon: Ikke av ond vilje, men som resultatet av en bred misoppfatning om at vår nære fortid ikke er bevaringsverdig.



For gammel for bruk, for ung for museet

- Gjenstandene er blitt for gamle til vitenskapelig bruk, men er samtidig for unge til å overleveres museene, mener Nordal.



Nordal har sammen med teknologihistoriker Roland Wittje fått tips om flere underkjente skatter i kjellere og på loft omkring på Gløshaugen i forbindelse med prosjektet for NTNUs Forum for kunnskapshistorie. Faktisk var det denne kulturteknologiske kartleggingen som gav støtet til bokprosjektet om datateknikkens historie.



LES OGSÅ:Forskningshistorien vansmekter ved NTNU





- Mye har nok forsvunnet opp gjennom årene, sier Nordal, uten at universitetet har noen form for sentral oversikt over hva som har eksistert av bevaringsverdig vitenskapelig utstyr. Naturlig adressant for bevaringsverdig vitenskapelig utstyr er Vitenskapsmuseet ved NTNU. – Her finnes kompetansen, men dessverre mangler det ressurser til å ta vare på og gjøre dette tilgjengelig for et større publikum, sier Nordal.



Problemet med tekniske duppedingser er at de ikke er særlig pene å se på. De har ingen eller liten estetisk verdi som andre kulturminner. Derfor er det ofte vanskelig å se deres kulturhistoriske verdi.



LES OGSÅ:Når kom den første datamaskin til Trondheim?



Det er i denne mellomperioden – tiden etter utstyret har gjort sin nytte, men før det oppfattes som bevaringsverdig – at utstyret forsvinner. I forbindelse med flytting, rydding og på grunn av generell plassmangel. Nordal frykter en bieffekt av innføringen av internhusleie. Større fokus på effektiv arealbruk vil forsterke kasteiveren i kjellerne og loftene på Gløshaugen.



Ildsjeler reddet unna utstyr

Mye av den tekniske kultur og vitenskapshistorien som faktisk er blitt bevart, skyldes enkeltpersoner og ildsjeler rundt om på instituttene, mener Nordal. Han trekker spesielt fram navn som Olav B. Brusdahl – som døde i 2002 - og Anders Christensen ved IDI.



IDI er nå i ferd med å bygge sitt eget lille datamuseum i instituttlokalene. Primus motor er Anders Christensen. Dette blir ifølge Ola Nordal den største datahistoriske samlingen i Norge.



Norges tekniske ”hochschule”

Ragnhild Green Helgås er forfatter av boken om den elektrotekniske delen av IME-fakultetet. Hun har supplert institusjonsblikket, og sett høyskolens utvikling i lys av samfunnets behov og forventninger. Norge så i tiden rundt Høyskolens etablering mot Europas industrielle lokomotiv, Tyskland. Ifølge Helgås var NTH bygget etter forbildet av den tyske ”hochschule” – teknologidrivende profesjonsskoler. Sammenlignet med det industrielle foregangslandet på denne tiden, fantes det en heller primitiv industrisektor i Norge. Den norske industrien etterspurte ikke nødvendigvis den smale og ferskeste kompetansen, men bredt skolerte ingeniører med et mangfold av kompetanse som kunne gå inn og gjøre nytte av seg i ulike bedrifter.



Teknisk fagkunnskap var mangelvare. Professoral kompetanse så knapp at de fleste professorer hadde engasjementer i industrien som konsulenter. Rolleblandingen fri forsker og kjøpt rådgiver var mer regelen enn unntaket.

Det aller viktigste faget

I tillegg har IME-fakultetet engasjert forfatter Magne Brekke Rabben til å beskrive datateknikken og elektroteknikkens basisfag – matematikken. Prosjektet er allerede godt i gang, og planlagt bokutgivelse er lagt til en gang neste år. Arbeidsplanen er å følge de forskjellige fagmiljøene ved NTNUs forløpere som i dag er blitt til Institutt for matematiske fag.

- Kritikkverdig at universitetet ikke har vært tidligere ute med å sikre tekniske kulturminner, mener forfatter Ola Nordal.
(Foto: Tor H. Monsen)

- Kritikkverdig at universitetet ikke har vært tidligere ute med å sikre tekniske kulturminner, mener forfatter Ola Nordal. Foto: Tor H. Monsen

Tre jubileumsbøker om IME
Magne Brekke Rabben: 100 år med matematikk i Trondheim (2011)Ragnhild Green Helgås: Kraft og kommunikasjon. Elektrotekniskavdeling ved NTH/NTNU 1910–2010Ola Nordal: Verktøy og vitenskap. Datahistorien ved NTNU Bøkene er i salg hos Tapir.
Maskinen som gikk tapt: Siv.ing. Ole A. Solheim betjener regnemaskinen

Maskinen som gikk tapt: Siv.ing. Ole A. Solheim betjener regnemaskinen "Diana" fotografert på N.T.H. november 1957. Foran t..h. del av "ISAC" - statistisk korrelasjonsanalysator utviklet i Gløshaugen-miljøet. Foto: Foto: Schrøderarkivet - Trøndelag folkemuseum

Drivhuset er Institutt for datateknikk sin nye kosestue. Boklanseringen ble supplert av tapas og god drikke.
(Foto: Tor H. Monsen)

Drivhuset er Institutt for datateknikk sin nye kosestue. Boklanseringen ble supplert av tapas og god drikke. Foto: Tor H. Monsen

Ragnhild Green Helgås: NTHs forbilde var den tyske hochschule. Flere av de første professorene hadde sin akademiske bakgrunn fra tyske institusjoner.
(Foto: Tor H. Monsen)

Ragnhild Green Helgås: NTHs forbilde var den tyske hochschule. Flere av de første professorene hadde sin akademiske bakgrunn fra tyske institusjoner. Foto: Tor H. Monsen

I salg hos Tapir.
(Foto: Tor H. Monsen)

I salg hos Tapir. Foto: Tor H. Monsen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny klynge for treindustrien:

- Dette vil føre til bedre kvalitet på undervisningen

Stedlig leder for Studentparlamentet i Gjøvik og Studenttinget NTNU mener den nye klyngen for treindustri er en tillitserklæring til campus Gjøvik.

Teslas toppsjef advarer mot utvikling av robotvåpen

Tesla-sjef Elon Musk advarer mot drapsroboter. Han mener framtidas krigsteknologi kan løpe fra oss, med mindre vi bremser den raske robotutviklingen.

NTNU Tilrettelegging:

Tusenvis av studenter sliter - her får de hjelp

NTNU har samlet kreftene som bistår studenter med behov for støtte og tilrettelegging.

Arrangerer NM i hacking for å kapre de klokeste hodene

Mange forbinder nok fagfeltet mest med småkriminelle tenåringer. Nå arrangerer NTNU norgesmesterskap i hacking for å få tak i de skarpeste hodene på området.