RSS: Abonner på siste nytt
Mulighet for å ansette oppdragsforskere fast, er et av tiltakene NTNU ønsker å se på for å få ned andelen midlertidig ansatte.
NTNU vil nå vurdere om universitetet skal ha en felles policy for fast ansettelse av forskere som vandrer fra eksternprosjekt til eksternprosjekt.
Et partsutvalg bestående av arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjonene nedsettes i disse dager. Blir det enighet om jus og ansvar, blir dette retningsgivende for hele universitetet.
Fast ansatte oppdragsforskere er sett på som ett mulig tiltak for å få ned andelen midlertidig ansatte det har vært mye (negativt) fokus på den siste tiden.
Lausunger med et fast hjem å gå til skal imidlertid ikke føle seg for trygge: Faller oppdragsmidlene bort, faller også oppgavene bort. NTNU som en statlig virksomhet kan dermed nærme seg privat sektor:
Redusert jobbsikkerhet, også om du er fast ansatt.
Krav til forutsigbarhet
Forutsetningen for at en oppdragsforsker skal få tilbud om fast ansettelse, er ifølge Hestnes ”en viss grad av forutsigbarhet” i tilgangen til eksterne oppdragsmidler.
Det er ingenting juridisk i veien for at universitetene kan opptre som privat sektor, og sette næring etter tæring til enhver tid, og dermed si opp tilsatte om universitetet opplever synkende etterspørsel etter sine tjenester.
Blir ideen til virkelighet, betyr dette i så fall en betydelig kursendring i statlig personalpolitikk: Oppsigelser av fast tilsatte i statlig sektor som følge av nedskjæringer tilhører sjeldenhetene.
Dette er alternativet til nomadetilværelsen fra den ene arbeidskontrakten til en neste, ifølge Hestnes.
- Så får vi heller ta jobben med oppsigelse om det skulle komme til det.
Tekna: Avventer forhandlingene
Skal en slik endret praksis bli mulig, fordrer det en klar, felles forståelse med tjenestemannsorganisasjonene.
- Når det gjelder forholdet mellom Tekna og ledelsen ved NTNU så vil ikke vi gi et konkret svar før vi ser hva ledelsen kommer med. Vi ønsker oss et godt beslutningsgrunnlag i form av statistikk, oversikt over hva Disse stillingen brukes til. Vi stiller oss derfor åpne for dialog, men ønsker å føre denne dialogen direkte, og ikke via media. Jeg vil ikke komme med bastante standpunkter verken for eller imot før jeg har sett argumentene.
Det skriver Lise Lyngsnes Randeberg i en e-post til Universitetsavisa.
Hun er tillitsvalgt for Tekna, og fikk selv fast ansettelse høsten 2009, etter ti år som midlertidig ansatt forsker.
Forskerforbundet: - Bedre enn alternativet
Gjennomsnittsalderen for når forskere oppnår fast ansettelse er over 40 år. Det er ikke holdbart, mener Svein Olav Antonsen, hovedtillitsvalgt ved NTNU.
- Derfor ser vi på en slik ordning som et langt bedre alternativ enn den praksisen som bedrives på NTNU i dag. Nå er det på tide å komme i gang, sier Antonsen.
Han etterlyser sammensettingen av et ”partsutvalg” som NTNU lovet allerede i fjor høst.
Nå ser det ut til at det er bevegelse i saken. Sist fredag var tjenestemannsorganisasjonene i møte med NTNU. Partsutvalget ser ut til å bli realisert. Partene skal bli enig om tiltak og rammer for å få ned andelen midlertidig ansatte er i ferd med å materialisere seg, i følge Sturla Søpstad i Norsk tjenestemannslag ved NTNU.
NTL: Det sure med det søte
I utgangspunktet vil NTL se seg tjent med en ordning her:
- Skal vi få ryddet opp i problemet med løse ansettelser, må vi være villig til å ta belastningen i ettertid om den måtte komme, mener Søpstad.
NTL vil avvente løsninger om juridiske og praktiske detaljer som må løses for fast ansatte oppdragsforskere: Hvem skal ha ansvaret for å lønne forskerne mellom prosjekter, nevner han som en slik detalj.
I bruk på Dragvoll og Kalvskinnet
Hvem har økonomisk buffer til å stille med lønnsmidler i overgangsfaser og i perioder med laber aktivitet? Ikke instituttet i alle fall, mener instituttleder Margrethe Aune.
Institutt for tverrfaglige kulturstudier har allerede i noen år forsøkt seg på fast ansettelse av forskere på prosjektmidler. Det ligger mye symbolsk forskjell mellom det å være midlertidig og fast forsker, ifølge Aune.
Erfaringene på Institutt for tverrfaglige kulturstudier så langt er gode, all den tid prosjektmidlene fra Norges forskningsråd fortsetter å strømme inn. Aune legger ikke skjul på at dette kan endre seg.
- Men det kan også ligge noen fordeler i å innrette seg på denne måten. Ikke ulikt Sintef tvinger dette både forskerne og ledelse til å bli flinkere til å tenke i prosjektbaner. Det krever imidlertid en ekstrem grad av planlegging og strategisk tenkning for å holde det gående, sier Aune.
Tre-fire forskere har siden 2005 fått status ”fast ansatt oppdragsforsker”. Bakgrunnen for beslutningene var ifølge Aune problematikken: Hva gjør man med ansatte som har passert fireårsgrensen?
Løsningen ble: Fast ansatt, men med forståelsen av bortfall av midler, bortfall av stilling.
Også Vitenskapsmuseet (VM) på Kalvskinnet tar sjansen på faste ansettelser når det foreligger en viss forutsigbarhet for at aktiviteten ikke tørker inn.
VM har forvaltningsansvar for kulturminnesektoren, og kan regne med en jevnere flyt av oppdrag enn et rent forskningsinstitutt. Kompetansebehovet er rimelig konstant, ifølge visedirektør Kurt Alterskjær. Likevel:
- Om de økonomiske forutsetningene for virksomheten endres, er det innforstått at oppsigelser kan forekomme, sier Alterskjær.
Det har foreløpig ikke skjedd for fast ansatt personell.
Diskuter denne saken
Innsendt av Kjell Madsen 25.02.2011 kl 21:25
"Fortrinnsrett til annen stilling"? Hva slags stillinger er det snakk om her? Ved norske universiteter er regelen at vitenskapelige stillinger SKAL besettes av den best kvalifiserte. Bedømmelsen skal skje av ekstern sakkyndig utvalg som vurderer søkernes vitenskapelige kompetanse og innstiller de med høyest kvalifikasjoner.
Hvis vi tenker oss at det lyses ut en professor/førsteamanuensis-stilling i et fag, noe som ikke skjer altfor ofte, så kommer det kanskje 20-30 ansøkninger fra hele landet. Noen av søkerne er gjerne tunge fagpersoner som skiller seg klart ut. Det ville være helt uholdbart om personer som allerede jobbet ved NTNU skulle særbehandles og få stillingen avhengig av om de er mest kompetente. Dvs. at en fast stilling gikk til en lettvekter i stedet for den tyngste søkeren.Det har ALLTID vært slik at faste vitenskapelige stillinger konkurreres om på like vilkår og at man ikke skal ha særfordeler bare fordi man er innenfor, noe som åpner for kameraderi og innavl av verste sort og truer det vitenskapelige nivået. Det er dessuten et uttalt mål i norsk universitetspolitikk at akademikere skal være mobile og søke seg til andre universiteter. Da går det ikke an å særbehandle de som allerede er der.Det er ingen universiteter som det er naturlig å sammenligne seg med som opererer på den måten, og ikke ansetter den beste søkeren.Innsendt av Svein Olav Antonsen 18.03.2010 kl 18:40
En forsker i en fast oppdragsstilling vil ha fortrinnsrett til annen stilling som et alternativ til oppsigelse hvis midlene faller bort. Det vil ikke en midlertidig tilsatt forsker ha, selv om vedkommende har passert fire års sammenhengende tilsetting. En fast tilsetting på oppdrag vil derfor gi en noe større jobbtrygghet.
Dette viktige poenget har dessverre ikke kommet med i artikkelen.Svein Olav AntonsenHovedtillitsvalgt, NTNU
