En gjennomsnittlig NTNU-forsker publiserte for tilsvarende 1,9 publikasjonspoeng i 2010. Storebror Universitetet i Oslo er noe mer aktiv i spaltene til akademiske forlag – med 2,3 poeng. Universitetsforskerne i Bergen får gjennomsnittlig betalt for 1,8 poeng, mens forskerne i Tromsø drar inn 1,4 publiseringspoeng.

Det viser statistikk fra Database for høyere utdanning, basert på egenrapporterte tall fra institusjonene for den tellende forskningsproduksjonen i 2010.

Nye universiteter hakk i hel

NTNU går dermed et fattig desimal tilbake fra året tidligere, da det for første gang passerte to blank. I år er Trondheimsuniversitetet nøyaktig på nivå med gjennomsnittet for alle universitetene. De nye universitetene ligger ikke langt etter de godt etablerte: UMB på Ås, Universitetet i Agder og i Stavanger leverer mellom 1,4 og 1,5 publiseringspoeng per forsker.

Siste tilskudd på universitetsstammen – Universitetet i Nordland (UiN), tidligere Høyskolen i Bodø – har et stykke å gå, med gjennomsnittlig 1,0 poeng per forsker.

Forsker i denne statistikken er i følge DBH førstestillinger og post doc.

Blir klingende mynt

Publiseringspoeng er den kanskje viktigste enkeltindikatoren for forskningsaktiviteten i Norge. Gjennom året registrerer forskerne sine tellende publikasjoner i tidsskrifter, antologier og monografier i databasen Cristin. Et kvalitetssikringssystem sørger for å gi en viss poengsum til hver tellende publikasjon etter gitte regler og vitenskapelig nivå. Gjennom resultatbasert omfordeling får institusjonene betalt for sin innsats. Hvor mye hvert poeng utgjør i kroner og øre, varierer fra år til år avhengig av total produksjon og avsatt pott.

- Det svinger på arkeologi og religion

Det er to institutter på NTNU som skiller seg ut i statistikken. Ett av dem er Institutt for Arkeologi og religionsvitenskap. I 2007 publiserte den gjennomsnittlige forskeren på dette instituttet 1,7 publiseringspoeng – for øvrig akkurat det samme som for gjennomsnittet ved Det humanistiske fakultet sist år.

I 2010 var det kun Kjemisk prosessteknologi som kunne matche arkeologene og religionsforskerne, med 4,3 poeng – utregnet per førstestilling og post doc.

- Dette er det egentlig ikke så mye å si om, synes instituttleder Asbjørn Dyrendal.

- Det er helt naturlig at det svinger fra år til år. De siste par årene har publiseringen fra flere prosjekter blitt sluttført, og uttellingen har ramlet inn. Neste år kan det gå litt ned igjen, mener han.

Statistikken gir Dyrendal støtte: Fra et bunnår på 1,7 steg gjennomsnittet til over fem for 2009, noe som også plasserte det vesle instituttet med 12 fast heltidsansatte forskere helt oppe i det nasjonale toppsjiktet.

- Sånn sett blir det nokså meningsløst med tallmål på publisering fra år til år. Tallene teller heller ikke alt vi synes selv er viktig, sier han.

Viktig publiseringskultur

Instituttet jobber selvsagt hardt med å få prosjekter, men neppe hardere og ikke med større suksess enn andre. Mulighetene for ekstern finansiering er noe ulikt fordelt, i følge Dyrendal.

I det hele tatt er det vanskelig å få øye på et eneste konkret tiltak gjennomført på instituttet som forklarer den økte produksjonstakten.

- Det koker ned til en kombinasjon av én ekstremt produktiv forsker og tilstrekkelig mange solid produktive forskere til at vi kan kalle det en "publikasjonskultur”, sier instituttlederen. Den mest produktive er professor Sigurd Bergmann, som alene dro inn 20 publikasjonspoeng i 2009, og 13,3 i fjor.



Takknemlig fagfelt

- Noe kan vi kanskje se i fagkulturene. Ikke minst religionsfagene er tradisjonelt, og i hele landet, meget skrivende fag. Trangen til å dele sine fagvurderinger med både fagfellene og hvermannsen sitter kanskje der også. Det bidrar til at instituttets forskere har stor bevissthet rundt publisering, både for leg og lærd. Ingenting er avsluttet før det er formidlet, sier Dyrendal.

En strukturell forklaring på den høye poengproduksjonen på instituttet kan ligge i at andelen på vitenskapelig nivå 2 har økt. Siden 2008 har poengproduksjon fra nivå 2 ligget mellom 40 til 60 prosent, i følge instituttlederen.

Nivå 2-tidsskriftartikler belønnes med tre poeng, mens nivå 1 får et poeng.

Telles ulikt

I Norge telles vitenskapelige publikasjoner ulikt. Ikke alle er fornøyde med det:

- Humanister klager gjerne over hvor lite de får igjen for monografier, for eksempel. Og det er sant. Men det er få som tenker på hva det i snitt koster å produsere et publikasjonspoeng i medisinsk forskning i forhold til i alle fall enkelte fag innen humaniora, mener Dyrendal.

- Religionsfaget er i en til dels takknemlig posisjon i så måte. Samfunnet "produserer" religion hele tiden. Og man kan også få poeng for å lese Märtha Louises englebok, og så gi en analyse av den i et tellende tidskrift.

Samtidig kan det også være store forskjeller innad i humaniora. En arkeologisk utgravning er for eksempel ikke direkte billig, sier instituttleder Asbjørn Dyrendal.