Mer bærekraft med lettmetall

Lettmetaller er nøklene til en bærekraftig framtid. Norske og kinesiske materialforskere samarbeider stadig tettere om å utvikle og produsere dem.

– Vi har høye ambisjoner. De blir vanskelige å oppnå - men vi mener det skal være mulig.

Det sa professor Hans Jørgen Roven under åpningen av det fjerde kinesisk-norske symposium på lettmetaller og ny energi i går. Under samlingen skal fremtredende materialforskere utveksle resultater og diskutere felles utfordringer og bruksområder for lettmetaller. Stikkord er fornybar energi, resirkulering, miljøhensyn og bærekraft.

JRC danner skole

Ved NTNU har forskning på produksjon og bruk av lettmetaller vært et omfattende område i flere tiår, og Roven har samarbeidet med kinesiske fagfeller i en årrekke. Professoren ved Institutt for materialteknologi regnes som en helt avgjørende kraft for at avtalene mellom NTNU og universitetene Shanghai Jiao Tong University og Chongqing University om felles forskningssentre ((Joint Research Centres) kom i stand i fjor.

Den ferske samarbeidsmodellen er blitt lagt merke til. I går ble det bekreftet både fra forskningsrådet og NTNUs side at den kan danne skole for hvordan videre, langsiktig forskningssamarbeid mellom Kina og Norge kan bygges opp.

Hydro gjør Norge kjent

En av deltakerne på symposiet er stipendiat Sarina Bao ved Institutt for materialvitenskap. Hun har stor tro på samarbeidet. Selv om det er enorme forskjeller mellom de to landene, både hva gjelder folketall og andre størrelser, står vi overfor mange felles utfordringer. Sarina Bao mener at lille Norge har mye å bidra med i forhold til gigantnasjonen Kina når det gjelder materialforskning.

- Norge er godt kjent for sin aluminiumsproduksjon, mye takket være Hydro som er en verdensledende aktør. De har vært i Kina lenge, og selskapet er godt kjent hos oss, sier Bao, som tok sin mastergrad ved University of Science & Technology Beijing.



Attraktiv materialteknologi

Hun sier også at kineserne forbinder det europeiske utdanningssystemet med kvalitet. Ved NTNU er materialteknologi ett av fagområdene som særlig trekker til seg mange kinesiske studenter, i følge Bao.

- Allerede under masterstudiet mitt ble jeg oppmerksom på det sterke miljøet for lettmetaller ved NTNU. Det skjedde via en av professorene mine, som hadde vært på forskningsopphold her, sier stipendiaten, som mener norske professorer et godt internasjonalt rykte.

- Norge er et lite land og en ung forskningsnasjon, men det er en stor fordel av at alle snakker engelsk, og fremstår som svært åpne og inkluderende. Dere har forskere i toppklasse på dette området. Det har også Kina. Begge nasjoner vil dra fordeler av dette samarbeidet, tror Bao, som jobber med filtrering og resirkulering av aluminium og skal disputere mot slutten av året.

Lettmetall for bærekraft

Økt fokus på miljøvennlige løsninger og fornybar energi står også høyt på dagsorden i begge land.

- Lettmetallene kan bidra til å løse nasjonale og globale utfordringer, sa Hans Jørgen Roven til forsamlingen under åpningen i Nova Kino i går.

På listen over utfordringer som lettmetallene skal ha potensiale til å løse er miljøvennlige energisystemer som batterier, hydrogenteknologi og brenselceller i transport. Nye konstruksjoner som kombinerer fornybar energi med fremtidsrettet design er et annet felt. Ett eksempel er energiproduserende bygg, som kombinerer aluminium og silisium solceller.

Jakter miljøløsninger

- Den kinesiske regjeringen retter stor oppmerksomhet mot miljøutfordringer nå. Landet blir oppfattet som en storforurenser. Det er en utbredt holdning nå, at vi skal vise verden at vi har vilje til å gjøre noe med det, sier Bao.

Hun fastslår at jordskjelvene og tsunamien som rammet Japan tidligere år også økte oppmerksomheten mot kjernekraftverk, som plutselig fremsto som utrygge.

- Av den grunn legges det nå mer kraft i å finne alternative, fornybare og trygge energiløsninger – også i samarbeid med andre land, sier Sarina Bao.

Naturlig å prioritere Kina

I morgentimene i dag skal NTNUs styre diskutere forslaget til ny internasjonal handlingsplan som skal gjelde til 2014. I likhet med både regjeringens forskningsmelding og forskningsrådet, løfter NTNU fram samarbeid med Kina som satsingsområde.

Under åpningen i går opplyste seniorrådgiver Nina Sindre i rektors stab for forskning og nyskaping at Kina er listet som det eneste landet med hovedprioritet i denne planen.

LES MER: Norden tones ned – Kina løftes fram

Flere av de tilstedeværende nikket anerkjennende til denne nyheten. Blant dem professor Knut Marthinsen, som er fungerende leder ved Institutt for materialteknologi.

- Med den veksten og utviklingen som skjer der er det et naturlig valg. Norsk industri er jo også vel etablert i Kina. De har mye folk og vi har spisskompetanse, så det er en bra kombinasjon, sier Marthinsen.

Også Sarina Bao synes det lyder som en veldig bra plan.

- Vi har en svært stor industrisektor i Kina, og dere har Hydro. Alle parter vil vinne mye på å samarbeide tettere, mener den kinesiske forskeren.

Forskningsfronten. Det norsk-kinesiske symposiet arrangeres for fjerde gang, og ble åpnet av professor Hans Jørgen Roven i går, sammen med professor Qudong Wang fra Shanghai Jiao Tong University (til høyre) og Quing Liu fra Chongquing University.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Forskningsfronten. Det norsk-kinesiske symposiet arrangeres for fjerde gang, og ble åpnet av professor Hans Jørgen Roven i går, sammen med professor Qudong Wang fra Shanghai Jiao Tong University (til høyre) og Quing Liu fra Chongquing University. Foto: Sølvi W. Normannsen

De har mye folk og vi har spisskompetanse, så det er en bra kombinasjon

Knut Marthinsen, professor.
Endringsvilje. - Den kinesiske regjeringen retter stor oppmerksomhet mot miljøutfordringer nå. Det er en utbredt holdning nå om at vi skal vise resten av verden at vi har vilje til å gjøre noe med det, sier stipendiat ved NTNU Sarina Bao.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Endringsvilje. - Den kinesiske regjeringen retter stor oppmerksomhet mot miljøutfordringer nå. Det er en utbredt holdning nå om at vi skal vise resten av verden at vi har vilje til å gjøre noe med det, sier stipendiat ved NTNU Sarina Bao. Foto: Sølvi W. Normannsen

Utfordringer. Gruppebilde er en del av ritualet ved symposier. Når det er unnagjort står andre utfordringer på dagsorden. Stikkord: lettmetaller for mer bærekraftig ressursbruk.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Utfordringer. Gruppebilde er en del av ritualet ved symposier. Når det er unnagjort står andre utfordringer på dagsorden. Stikkord: lettmetaller for mer bærekraftig ressursbruk. Foto: Sølvi W. Normannsen

Ga råd. Seniorrådgiver Aase M. Hundere i Norges forskningsråd informerte om forskningsrådets internasjonale innretning. Hun viste også til de mange tematiske satsingsområdene som Norge og Kina har felles.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Ga råd. Seniorrådgiver Aase M. Hundere i Norges forskningsråd informerte om forskningsrådets internasjonale innretning. Hun viste også til de mange tematiske satsingsområdene som Norge og Kina har felles. Foto: Sølvi W. Normannsen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Hovedopptaket:

Disse studiene er det vanskeligst å komme inn på

Årets hovedopptak er klart. NTNU har mer enn tre søkere per studieplass.

Professoren som sendte kvinnelige studenter grove meldinger legger seg flat

Skriver i en sms at han innser at meldingene var upassende.

NTNU-student fikk sølv i internasjonal konkurranse

21-åringen fra Mandal skrev forskningsrapport om værballonger på Mars allerede i sitt første år som NTNU-student.

Årets opptak sto lenge i fare grunnet uenighet om overtid

Partene signerte kontrakten som gjør jobben gjennomførbar først på torsdag.