Eksperter riser psykologene

Internasjonale eksperter refser deler av den norske forskningen innen helsefag, medisin og biologi. På NTNU får hjerneforskerne stående hyllest, biologene og medisinerne får mye ros, mens psykologene får hard medfart.

To av seks forskningsgrupper ved Psykologisk institutt får karakteren “svak”, tre ligger mellom “akseptabelt” og “bra”. Nærmere ett hundre forskere arbeider ved instituttet, som de siste årene har gått gjennom store organisatoriske endringer. Positive effekter av dette er ikke sporbare ennå, men kan bli det på sikt, ifølge det internasjonale ekspertpanelet som har vurdert forskningsmiljøene for Norges forskningsråd.

Mangler ledelsesstruktur

Panelet bak den fjerde av i alt syv delrapporter om ulike fagmiljø, anfører videre at forskningsggruppene ved Psykologisk institutt ved NTNU ikke har noen klar ledelsesstruktur. Forskningsaktiviteten i gruppene er variabel –både i forhold til kvantitet og kvalitet. Det synes heller ikke å eksistere noen felles strategi for publisering, og fra instituttets side finnes det heller ingen insentiver for å fremme eller belønne forskning. Til tross for at det ville være på sin plass, er det heller ikke lansert tiltak for å få opp publiseringsfrekvensen, heter det i "dommen" fra de internasjonale ekspertene.

To grupper får karakteren “svak” , mens tre grupper kommer ut litt under middels. Én gruppe får karakteren “bra”. Skalaen går videre til “svært bra” og “fremragende”, men ingen av gruppene ved instituttet nådde så høyt på skalaen.

Resultat av politikk

Mer enn 60 internasjonale eksperter står bak den største evalueringen av norsk forskning noensinne. De har har vurdert henholdsvis botaniske, zoologiske og økologiske fag, Fysiologiske fag, Molekylærbiologiske fag.

Utvalgte disipliner i Klinisk medisinske fag, Samfunnsmedisin og helsefag, samt Psykologi og psykiatri. Ved siden av psykologi, er det sykepleieforskningen som får hardest medfart.

Forklaringen til de svake resultatene er i stor grad et politisk skapt system for å spre forskningen mest mulig rundt i landet, mener ekspertgruppen. Den peker på for små forskningsmiljøer, at mange resultater er intetsigende, og at det finnes en irrasjonell foventning om at alle skal forske.

Fellesnevner for svake miljøer er at de er små, mangler sterk vitenskapelig ledelse, utfører forskning med liten eller intet samarbeid med andre grupper, har diffuse og vide forskningsinteresser og ofte er belastet med store undervisningsplikter.

Ekspertpanelene viser seg langt mer positive til forskning knyttet til universitetene enn i instituttsektoren. En del miljøer knyttet til universitetssykehus, får også karakteren "fremragende", noe som plasserer dem i verdenstoppen.

Kavli Institute hylles

Senter for hukommelsesbiologi/Kavli-instituttet for systemnevrovitenskap er det eneste ved NTNU som får stående ovasjon av de internasjonale ekspertene.

“Dette er uten tvil fremragende” heter det i evalueringen som beskriver forskergruppen som ledes av ekteparet May Britt og Edvard Moser. Det heter også at de har en fremragende publiseringsstatistikk, og at arbeidene har stor internasjonal gjennomslagskraft. Panelet skriver at risikoen for gruppen er at den er kritisk avhengig av sine seniorforskere. Finansiering er en annen, kritisk faktor, og panelet påpeker at store deler av grunnbevilgningene kommer fra eksterne kilder og er av tidsbegrenset varighet.

Ekspertene skriver at finansieringen av senteret som et fremragende forskningssenter snart går ut. “Fortsatt finansiering under dette programmet, eller tilsvarende er helt nødvendig for å hindre at denne forskerenheten forsvinner ut av Norge”, heter det.

Panelet avslutter med at de er overbevist om at både NTNU, Forskningsrådet og den norske regjeringen er klar over alvoret i dette – og at de vil ta tak i problematikken i god tid.

Varierer på skalaen

Ved Det medisinske fakultet på NTNU får forskningsgruppen “Cardiovascular Clinical and Translational Science” karakteren “svært bra til fremragende”. “Exercise Training in health and Disease” ved Institutt for sirkulasjon og bildediagniostikk får “svært bra”, mens gruppen “Extreme Environments and Health” ligger mellom “bra og svært bra”.

Ved Institutt for laboratoriemedisin må forskningsgruppen “Tumor Biology research Group” nøye seg med karakteren “fair” eller “akseptabel”.

Fire av fagmiljøene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi rangeres som fremragende ifølge evalueringen. Det gjelder Senter for bevaringsbiologi (CCB) og miljøtoksikologi ved institutt for biologi og mikrobiell bioteknologi og biopolymer ved institutt for bioteknologi.

Les mer: Topprangering av NTNU-miljø

400 forskningsgrupper under lupen

Fagevalueringen har omfattet hele UoH-sektoren, og totalt er rundt 400 forskningsgrupper gransket.

Den overordede samlerapporten og lenker til delevalueringene finner du her.

I en artikkel på Forskningsrådets hjemmeside sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg at det et er lagt ned et imponerende arbeid i å kartlegge dagens situasjon og gi konkrete anbefalinger for å styrke forskningen og om hvordan forskningen bør organiseres.

- Disse anbefalingene bør utvilsomt gi føringer for forskningspolitikken i årene som kommer, sier sjefen for Forskningsrådets Divisjon for vitenskap.

Stort arbeid. Nærmere 400 forskningsgrupper blitt evaluert, i den største evalueringen Norges Forskningråd har fått gjort noensinne.

Stort arbeid. Nærmere 400 forskningsgrupper blitt evaluert, i den største evalueringen Norges Forskningråd har fått gjort noensinne.

Karakterskalaen
Fagevalueringen omfatter hele UoH-sektoren, inklusive helseforetak og instituttsektoren. Fagmiljøer fra åtte universiteter, seks universitetssykehus, tre andre sykehus, en vitenskapelig og tre statlige høyskoler, 13 forskningsinstitutter, tre vitenskapelige museer og fem andre enheter knyttet til universitetene har deltatt i evalueringen. Nærmere 400 forskningsgrupper er gransket, og rundt 4400 forskere har sendt inn sin CV til evalueringskomiteene. Karakterskalaen fordeler seg slik:
  • Excellent: Forskning i den internasjonale forskningsfronten, original forskning av internasjonal interesse, publisering i internasjonat ledende journaler, høy produktivitet.
  • Very good: Forskning med høy grad av originalitet, men når ikke opp til den aller høyeste standarden. Publikasjonsprofil med et stort innslag i internasjonalt ledende journaler. Høy produktivitet og svært relevant i forhold til internasjonal forskning.
  • Good: Forskning på bra internasjonalt nivå med publikasjoner i anerkjente internasjonale og nasjonale journaler. Arbeid av relevans for både nasjonal og internasjonal forskningsutvikling.
  • Fair: Forskning som bare delvis holder god internasjonal standard, med begrenset publisering internasjonalt. For det meste publisering i nasjonale tidsskrift og begrensede bidrag til forskningen.
  • Weak: Forskning med utilstrekkelig kvalitet, og svak publisering. Få internasjonale publikasjoner, ingen original forskning og bidrag med liten relevans til nasjonale problemstillinger.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Utdanningskvalitetsprisen gikk til Nasjonal delprøve i medisin

Kunnskapsdepartementets pris for kvalitet i utdanningen går til et samarbeidsprosjekt mellom de fire breddeuniversitetenes medisinske fakulteter.

Macchiarini-skandalen:

43 medforfattere funnet uredelige

En svensk ekspertgruppe har gått gjennom seks artikler i Macchiarini-saken. De konkluderer med at samtlige 43 medforfattere har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Nå blir hun svensk æresdoktor

Anne Borg, prorektor for utdanning ved NTNU, utnevnes til æresdoktor ved Lunds universitet i Sverige.

NTNU vurderer guttepoeng

NTNU vurderer å innføre guttepoeng for å bedre kjønnsbalansen på sykepleiefag og andre kvinnedominerte studier.