Kjønnsforskerne har fått hard medfart de siste årene. Ikke før hadde de stablet seg på beina etter at Harald Eia filleristet dem i TV-serien “Hjernevask”, så forsvinner viktige midler fra Forskningsrådet. Denne uka ble det kjent at NFR legger ned Program for kjønnsforskning i 2012.

Ikke lurt

Senter for kjønnsforskning ved NTNU har to prosjekter, som er finansiert over det nåværende kjønnsforskningsprogrammet. Disse to prosjektene er “Eksperter og minoriteter i likestillingslandet” og “Reproductive Relations. Production of gendered meanings in the field of reproduction”.

- Dette er ikke et lurt grep av Forskningsrådet, sier Agnes Bolsø, profilert kjønnsforsker og undervisningsleder ved senteret.

- Det er ikke slik at det ikke blir noe kjønnsforskning i årene framover, eller at aktiviteten går ned, men det dirigerer hvilken type kjønnsforskning vi skal ha, sier hun.

Rammer grunnforskning

Forskerkollega Trine Annfelt deler denne bekymringa. Hun frykter at mulighetene for å få finansiert feministisk grunnforskning blir mindre eller i realiteten borte.

- Det er vanskelig å tenke seg at andre program i NFR påtar seg slik finansiering, sier hun.

Kjønnsperspektiv overalt

Norsk Forskningsråd har i 17 år hatt særskilte program for kjønnsforskning. Ulike program har avløst hverandre og det siste programmet som går fram til 2012, fikk tilført 56 millioner kroner. Fra 2012 blir det ikke opprettet et nytt program for kjønnsforskning.

- Kjønnsforskningen er godt etablert som et eget forskningsfelt i Norge i dag, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådet.

Hanneborg mener at den viktigste oppgaven framover, blir å arbeide for å integrere kjønnsperspektiver i all forskning som NFR finansierer.

Professor Trine Annfelt stiller seg tvilende til om det vil være tilstrekkelig å satse på integreringsstrategi.

- En slik strategi kan fort føre til at prosjekter med perspektiver på kjønn, likestilling og koblingene kjønn, etnisitet, seksualitet og så videre ikke blir forstått som relevante nok i forhold til programmets hovedfokus, sier Annfelt.

- Da kan en integreringsstrategi ha som resultat at antallet slike prosjekter blir kraftig redusert.

Sårbart

Agnes Bolsø kjøper ikke argumentet fra Forskningsrådet om at kjønnsforskning står så sterkt at det nå kan integreres i all forskning.

- Hvis Hjernevask-debatten viste noe, så var det at kjønnsforskning er sårbart. Biologisk tenkning om kjønn dominerte i en lang periode. Debatten viste at vi trenger kjønnsforskning, så dette er ikke rette tida å legge ned programmet på fra NFRs side, sier Bolsø.

- Kan det være slik at Hjernevask-debatten svekket kjønnsforskninga, og at det igjen har påvirket Forskningsrådets beslutning?

- Det må de svare på sjøl, men jeg kan si hva jeg tenker om det. Jeg fikk hard medfart i Hjernevask-serien, og det er dermed lett for meg å oppleve det slik, men hva som er realiteten i det må du spørre NFR om, sier hun.

Bolsø føler seg trygg på at kjønnsforskerne vil klare å hevde seg, skrive gode søknader og skaffe midler også i framtida, men er bekymret for langtidseffekten.

- Jeg er redd for at kritisk og teoretisk tenkning om kjønn får dårligere vilkår, avslutter hun.