Stabil tidsbruk blant forskere

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) la i dag fram en ny studie av forskernes tidsbruk. Fordelingen mellom forskning og undervisning holder seg stabil. En forskerkarriere skapes på kveldstid og i feriene, viser studien. Uholdbart, mener Forskerforbundet.

“Slaget om karrieren i denne sektoren står utenfor normalarbeidsdagen”, mener forfatterne bak tidsbruksundersøkelsen blant norske forskere.

Brudd på arbeidstidsbestemmelsene

I gjennomsnitt arbeidet norske heltidsforskere 47,6 timer i uken. Dette er om lag åtte timer over den lovlige grensen satt av Arbeidsmiljøloven, i følge forskerne bak undersøkelsen. Professorer jobber i gjennomsnitt hele 50 timer i uken.

Den meritterende delen av karrieren – publisering – krever kveldsjobbing.

Det akademiske året og undervisning regulerer når man har tid til sammenhengende forskning. Sommerferier, andre sammenhengende fridager og weekender tas i stor grad i bruk for å kunne konsentrere seg over tid om forskning og publisering.

“Tiden til forskning er avhengig av når på året man snakker om. Nå faller det snart til ro med studenter og da brukes gjerne sommeren til forskning. Men dette snakker man selvsagt ikke om”, sier en av respondentene i undersøkelsen.

- En uholdbar situasjon

Forfatterne finner en klar sammenheng mellom antall timer man som forsker legger ned, og hvor mye man publiserer. Men mye av dette arbeidet finner altså sted utenfor normalarbeidstiden. Det reagerer Forskerforbundet på:

– Undersøkelsen fra AFI viser at de vitenskapelig ansatte tvinges til å jobbe i fritiden, for å få gjort jobben de er ansatt til å gjøre. Forskerforbundet krever at arbeidsgiver og myndighetene iverksetter tiltak slik at forskningsplikten lar seg utføre innenfor normalarbeidsdagen, sier leder Bjarne Hodne i en kommentar.

I følge Forskerforbundet viser tallene at forskere bare har fire timer i uken innenfor normalarbeidsdagen til forskning, når alle andre oppgaver er trukket fra.

– Vitenskapelig ansatte ved universitetene og høgskolene bruker i snitt 10,66 prosent av tiden innenfor normalarbeidsdagen til forskning. Dette er en uholdbar situasjon for våre medlemmer.

Kvalitetsreformen ikke en tidstyv?

Forrige tidsbruksundersøkelse fra universitetene er fra 2001. Rammebetingelser har endret seg, med innføringen av Kvalitetsreformen, økte krav til publisering og dokumentering av resultater. Forskere har også meldt om et økende rapporteringsarbeid som en viktig tidstyv.

Men: Tiden som går med til undervisning- og undervisningsrelaterte oppgaver har bare økt svakt siden før innføringen av Kvalitetsreformen: Fra 30 til 32 prosent.

Dette er noe overraskende resultater, mener forskerne bak undersøkelsen.

Stabil fordeling forskning/undervisning

Også etter at Særavtalen ble sagt opp, følger flere av de store institusjonene hovedregelen om 50/50-fordeling mellom forskning og undervisning over tid. Tidsbruksundersøkelser, som har vært gjort siden 1981, viser at det ikke skjedd store endringene i sektoren de siste tretti årene. Det kan tolkes som at forskning ikke har blitt nedprioritert, men at forskere likevel opplever arbeidsdagen som mer fragmentert enn tidligere. Tid til forskning har bare gått marginalt ned, fra 29 til 28 prosent. Andelen tid til veiledning av studenter ligger stabilt på om lag 13 prosent.

Ikke mer tid til administrasjon

Forskere melder selv om økte krav til rapportering og administrasjon. I 2000-undersøkelsen gikk i gjennomsnitt 17 prosent av arbeidstiden med til administrasjon. I 2010 sank andelen av arbeidsdagen til dette formålet til 12 prosent, eller 14 hvis faglig rapportering tas med.

Hva som menes med “administrasjon” er langt mer konkretisert i denne siste undersøkelsen, i følge forfatterne, som ikke er sikre på om resultatene fra de to undersøkelsene er direkte sammenlignbare.

De kvalitative dybdeintervjuene av dekket av vitenskapelige ansatte opplevde at de ble pådyttet stadig mer “administrasjon”, det vil si oppgaver ikke direkte relatert til undervisning eller til forskning. Den kvantitative delen av tidsbruksundersøkelsen ser ikke ut til å støtte opp under antakelsen om dette.

Opplevd byråkratisering

Likevel opplever mange forskere en byråkratisering av arbeidshverdagen. Slik som en respondent uttrykket det:

“Det som regulerer hverdagen mest er møtetid. Det brukes alt for mye tid til møter og møter hvor det skal prates mye […] Jeg tror det har å gjøre med at ledelsesnivået her har mindre forståelse for forskning […] Administrasjon tar mer og mer tid. Det er komplekse rapporteringsordninger og jeg opplever en ganske sterk byråkratisering av hverdagen. Dette er prosesser som kommer oppo alt det andre, og det føles som uviktig – veldig uviktig […] Jeg opplever at det er mer tid som brukes på rapportering og forberedelser om virksomheter og mindre tid som brukes om selve kjernevirksomheten, som forskning og undervisning.”

Kvinner jobber mindre

Kvinnelige førsteamanuenser jobber “betraktelig mindre” enn sine mannlige kolleger. Kvinners arbeidstid er i større grad påvirket av om de har barn enn for menns vedkommende, men samtidig jobber kvinnelige forskere mindre enn menn, uavhengig av om de har barn eller ikke.

Tung tid. Klokka er 17, arbeidsdagen er over - og nå begynner arbeidsdag nummer to for mange forskere: Tida som anvendes til å forske.
(Foto: Carl Durocher)

Tung tid. Klokka er 17, arbeidsdagen er over - og nå begynner arbeidsdag nummer to for mange forskere: Tida som anvendes til å forske. Foto: Carl Durocher

Det brukes alt for mye tid til møter og møter hvor det skal prates mye […]

Respondent
Tidsbruk blant forskere i 2011:
  • 32 prosent av arbeidstiden går med til undervisning, 28 prosent til forskning, og 12 prosent til administrasjon.
  • 61 prosent av alle respondentene var "ganske eller svært misfornøyd" med den sammenhengende tiden til forskning.
  • Nettoutvalget er på 2764 forskere (forsknings- og undervisningsstillinger, ikke stipendiater).
  • Respondenter fra i alt 27 universiteter, statlige og private høyskoler
  • Studien er basert på spørreskjema, dagbokundersøkelse (en fjerdedel av respondentene førte dagbok med mer nøyaktige angivelser for tidsbruk) og dybdeintervjuer
  • Undersøkelsen er foretatt av Arbeidsforskningsinstituttet (Cathrine Egeland og Ann Cecilie Bergene), på oppdrag for Kunnskapsdepartementet
Bjarne Hodne - leder av Forskerforbundet - nekter å godta at mye av jobben gjøres på egen fritid - ulønnet. Tora Aasland har bestilt -og betalt for- tidsbrukundersøkelsen blant forskere.
(Foto: Martin Toft/Uniforum)

Bjarne Hodne - leder av Forskerforbundet - nekter å godta at mye av jobben gjøres på egen fritid - ulønnet. Tora Aasland har bestilt -og betalt for- tidsbrukundersøkelsen blant forskere. Foto: Martin Toft/Uniforum

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Starmus:

Her kan du se bilder av det som skjedde femte dag av festivalen

Bruk piltastene eller sveip for å bla i bildeserien.

Starmus:

- Mer informasjon fører til mer klimaskepsisme

Den kanadiske forskeren Katherine Hayhoe mener vitenskapsfolk må bli flinkere til å snakke med hjertet i stedet for hodet.

Starmus-diskusjon:

Slik vil ekspertene at barn skal læres opp og inspireres

Et stjernespekket panel på Starmusfestivalen var helt enige om at barn må inspireres til utforskning og læres opp i kritisk tenking fra svært ung alder.

Kraftige reaksjoner mot nobelprisvinner på Starmus

Chris Pissarides sa han stoler mer på en mannlig stemme, enn en kvinnelig.