Lettere å reise ut på «mikro-sabbat»

Lange utenlandsopphold og hensyn til familie og økonomi lar seg av og til ikke kombinere. Dette har instituttleder Ragnar Hergum (bildet) ved Elektronikk og telekommunikasjon tatt lærdom av.

Hergum har derfor etablert en prøveordning hvor man åpner døren for to, tre eller fire måneders miniforskningsterminer

- Skriv ordet prøveordning i hermetegn, sier instituttleder Ragnar Hergum.



Ordningen med forskningsterminer så korte som to, tre eller fire måneder er ikke noen egen ordning ved Institutt for elektroteknikk og telekommunikasjon, den er ikke engang offisiell, i følge Hergum. Den eksisterer kun på dette instituttet. Fakultetet er klar over «prøveordningen», men har ingen policy på den. Noen fast vitenskapelig ansatte har allerede har fått innvilget slike kortvarige terminer.



Denne ordningen adresserer et såpass stort problem i forbindelse med utenlandsopphold at Hergum nødig vil slippe ideen uten videre.



LES OGSÅ: Stort sprik i opptjeningstid for forskningstermin ved fakultetene på NTNU



Med kona til Australia

Ragnar Hergum har selv benyttet seg av ordningen to ganger – en gang før han ble instituttleder, og en gang under lederperioden. Det hadde ikke vært mulig å være borte i et halvt eller et helt år, mener han.

Hergum tok med seg ektefellen til University of Wollongong, åtte mil sør for Sydney. Hun tok halvparten av oppholdet som ferie, halvparten som ulønnet permisjon.



- Det hadde vært uaktuelt for henne å reise bort et halvt år, sier Hergum.



Ideen om kortere, men hyppigere forskningsterminer ble klekket ut etter at en av instituttets professorer slo sommerferien sammen med et lønnet, lengre fravær fra arbeidsplassen ved NTNU. Til sammen ble det tre-fire måneder som professoren benyttet til å forske sammen med kolleger ved Bell Labs i New Jersey i USA.



Lettere for familien

Forskere opplever at det kan være problematisk med å kombinere lange perioder utenlands og familielivet. Mange ønsker å ta med ektefellen, og kanskje til og med barna. Ektefellen har ofte ulønnet permisjon, og familiene må klare seg på en inntekt. Kanskje må huset leies ut for at familieøkonomien skal tåle byrden.



Instituttet har tradisjonelt hatt problemer med at en del forskere ikke ser seg i stand til å benytte forskningsterminen. Hergum antar at familieforpliktelser hindrer noen å fordype seg vitenskapelig, og bidra til universitetets mål om internasjonalisering.



Forskere på instituttet har erfart at disse hindrene lettere lar seg overstige ved kortere permisjoner. Ektefellen får lettere permisjon fra egen jobb, og familieøkonomien tåler bedre et kortere fravær av to inntekter.



Kan bli for kort tid

En nedside kan være at to-tre måneder er for kort tid til å fordype seg i faglige problemstillinger. Likeledes kan utenlandsopphold bli for flyktig til å knytte nye kontakter og danne nye nettverk. Den faglige fordelen er at kortere, men hyppigere terminer kan være bra for opprettholdelsen av de samme kontaktene og nettverkene. Uansett vil en lavere økonomisk og sosial terskel for forskningstermin og utenlandsopphold være til det bedre for NTNUs mål om internasjonalisering, mener instituttlederen.



Undervisnings- og veiledningsansvaret ved så korte forskningsfravær lar seg som regel løse gjennom omfordeling av oppgavene, internt ved instituttet.



Det administrative arbeidet i forbindelse med et forskningsopphold i et annet land er imidlertid det samme, enten oppholdet varer i tre eller tolv måneder. Hergum gikk nylig gjennom alle søknadene, skjemaene og epostene i forbindelse med hans siste mikrosabbat:



- Noen ganger kan man stille spørsmål ved om det er verd arbeidet.



Greit for fakultetet

Foreløpig er Hergum og instituttet fortsatt i tenkeboksen, men han utelukker ikke at ideen om mikro-sabbat kan bli løftet opp til fakultetsmøtet. Det er fakultetet som innvilger forskningsterminer. IME-ledelsen har ikke hatt noe å innvende mot mikrosabbater.



Dette er en prøveordning lokalt på institutt for elektronikk og telekommunikasjon, og ikke et fakultetsinitiativ, understreker dekan Geir Øien.



- Så lenge instituttleder vurderer at de ressursmessige og økonomiske forutsetningene er til stede, og ordningen tjener instituttets og fakultetets strategi, ser jeg ikke noe i veien for det.



Utenlandske fagfeller engasjert av Norges forskningsråd framhevet nylig i en fagevaluering mikrosabbaten som et interessant tiltak som er verdt å utforske nærmere.



LES OGSÅ: Kybernetikk på IKT-toppen









Uttesting: Forskning innenfor elektronikk og tele beveger seg svært hurtig. Derfor kan det være en god idé å stykke opp forskningsterminen i flere, men hyppigere besøk i laboratoriene ved andre universiteter rundt i verden. Instituttleder Ragnar Hergum (til høyre) har selv vært prøvekanin for mikro-sabbatsordningen med to kortere opphold i utlandet. Avdelingsingeniør Ingulf Helland tester her en strømregulator for belysning av vevsprøver for anvendelse innenfor medisinsk teknologi.
(Foto: Tor H. Monsen)

Uttesting: Forskning innenfor elektronikk og tele beveger seg svært hurtig. Derfor kan det være en god idé å stykke opp forskningsterminen i flere, men hyppigere besøk i laboratoriene ved andre universiteter rundt i verden. Instituttleder Ragnar Hergum (til høyre) har selv vært prøvekanin for mikro-sabbatsordningen med to kortere opphold i utlandet. Avdelingsingeniør Ingulf Helland tester her en strømregulator for belysning av vevsprøver for anvendelse innenfor medisinsk teknologi. Foto: Tor H. Monsen

Relaterte artikler

Lengre ventetid for forskningstermin

Stort sprik i opptjeningstid for forskningstermin ved fakultetene – fra fire og opp til syv år. Professor Anne Gjelsvik (bildet) ble plutselig et år i manko da HF økte opptjeningstiden.

Generøse Gløs

Det er store sprik i hvilke støtteordninger fakultetene kan tilby for forskertermin i utlandet. Betingelsene på Gløshaugen er i en klasse for seg, viser UAs gjennomgang.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Student-gründere vil gjøre det lett å finne bedre mat

- Målet er å gjøre det enkelt for privatpersoner å kjøpe og selge mat, sier Grabster-gründer Magnus Tovsen Solheim.

Ytring:

- Inntektene fra bedriftene gir flere muligheter for foreningene

Jeg er overrasket dersom bedriftene synes det er dyrt å betale 5000 kr for å komme i kontakt med hundrevis av studenter, skriver tidligere linjeforeningsleder, Martin Hallén.

Prorektor vil ha dialog:

- Linjeforeninger skal ikke være en barriere

Prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad, vil ha diskusjon med linjeforeningene om hvordan de samarbeider med bedrifter. Hun påpeker at pengene linjeforeningene tjener kommer studentene til gode.

Ytring:

«March for Science» er ikke et nederlag for forskningen

400 deltakere i Trondheim er det mangedobbelte av antall deltakere på andre arrangement om forsknings- og universitetspolitikk, slik som møtene om NTNUs samlokaliserte campus, skriver Knut H. Sørenssen i dette innlegget.