Viser vei i Open Access-jungelen

Den akademiske friheten gir forskere rett til å publisere hvor de vil, men også en plikt til å undersøke kvaliteten på mediet de publiserer i. - Forlag som lokker med fagfellevurdering i løpet av to-tre uker, bør få varselklokkene til å ringe.
Open Access. Mange forskere føler seg usikre på tilbud de har fått om å publisere med åpen tilgang.

Open Access. Mange forskere føler seg usikre på tilbud de har fått om å publisere med åpen tilgang.

Det sier universitetsbibliotekar ved NTNU, Randi Tyse Eriksen.

Hun har svært god kjennskap til tidsskriftjungelen. Både slik den var, men også Open Access som er den åpne, digitale og fremtidsrettede formen for formidling av forskning.

Ikke glem kildekritikken

- Jeg er ikke tilhenger av å rope ulv-ulv, for jeg har et sterkt ønske om at forskningen blir tilgjengeliggjort gjennom åpen publisering. Men, i det skiftet vi ser nå, må ikke forskerne legge fra seg kildekritikken de er opplært i. Hverken når de leser eller skriver, sier hun.

Universitetsbibliotekaren får en del henvendelser fra forskere som føler seg usikre på tilbud de har fått om å publisere med åpen tilgang. Det er ofte unge, ivrige forskere på vei opp, og det såkalte tellekantregimet fordrer at de skaffer seg publikasjonspoeng. Mange lurer på hvordan og hvor de skal finne publikasjoner som er kvalitetsstemplet og godkjent.

Tyse Eriksen har flere råd, men sier det viktigste av alt er å sørge for å aktivere sin egen akademiske ryggmargsrefleks. Folk må spørre, undersøke, bygge kompetanse for selv å kunne kvalitetssikre.

NSD et sted å starte

- Er man i tvil, er Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) sitt register over publiseringskanaler et godt sted å begynne. Her er det både tidsskrifter, forlag og organisasjoner med seriepublikasjoner, og de er listet på nivå 2,1 eller 0, sier Randi Tyse Eriksen.

Det er Universitets- og høgskolerådet som sørger for den endelige kvalitetssikringen av det som listes her. Listene sier ikke noe om forlag eller tidsskrift er dårlig, men har vurdert at publiseringskanalen har på plass et system for vitenskapelig publisering.

Tyse Eriksen understreker at det hender at også tidsskrift her nulles, men dette er uansett en offisiell og pålitelig tjeneste mener hun.



Mer internettjuks

UA skrev i forrige uke om kreativiteten som blomstrer i takt med den digitale utviklingen, og at nye arter av internettjuks stadig dukker opp. Den siste tiden har Open Access-aktøren Science and Education Publishing (SciEP) turnert i mailboksene til NTNU-ansatte. «Forlaget», som ser ut til å ha hovedkontor i en liten leilighet i Newark, USA, lanserer nå hele 85 internasjonale vitenskapelige tidsskrift, og driver masseutsendelser av Call for Papers.

LES MER: Tvilsomt Call for Papers

Professor emeritus ved Institutt for moderne fremmedspråk, Jeremy Hawthorn, reagerte på tilbudet og advarte – spesielt yngre og uerfarne- forskerkolleger mot å hoppe på tilbudet.

- Om vi ikke er flinke til å stoppe slike fremstøt, risikerer vi en slags legitimering av juksetidsskrift, sa Hawthorn.

DOAJ-registeret

Forskere med lang fartstid kjenner sitt felt og hvilke publikasjoner som gjelder. Tyse Eriksen peker på at yngre forskere konkurrerer på det utenlandske markedet. Hun anbefaler Directory of Open Access Journals (DOAJ), som drives av en organisasjon som kartlegger Open Access- tidsskrift og forsøker å sortere dem i forhold til kvalitet.

- De har gjort feil de også, men jeg mener dette er en veldig god rettesnor, sier universitetsbibliotekaren.

Et annet tips er Open Access Scholarly Publishers Associaton (OASPA) , som også inneholder et medlemsregister over store publiseringskonsortier og enkeltstående forlag.

- Dette er et godt utgangspunkt. Forlag som har tatt seg bryet med å tegne medlemsskap her, mener alvor og viser forståelse for kvalitet, slår Randi Tyse Eriksen fast.

Åpner nytt marked

Mens de to nevnte er organisasjoner, nevner også Randi Tyse Eriksen den kanadiske bibliotekaren Jeffrey Beall, som UA refererte til i forrige uke. Beall driver nettstedet Scholarly Open Access der han blogger og stadig oppdaterer en liste over publikasjoner og forlag man bør styre unna. Beall har fått kritikk for å være særdeles kritisk, men Tyse Eriksen mener han gjør en viktig jobb.

- Vi er inne i et tidsskifte. Slike brudd åpner et nytt marked, og det er mange og nye aktører der ute. Slik er det i alle markeder, også i forlagsbransjen. Det som er litt sært her, er at de som publiserer ikke er så kritiske. Mange velger raske veier, mener hun.

Lett å sjekke

Hun refererer til det alle som har vært studenter, er opplært til. Søk kunnskap, let etter fakta. Om en var usikker på en forfatter eller en forsker, så undersøkte man. Det bør man gjøre nå også, mener hun.

- Gjør de enkle undersøkelsene først. Bruk Google Finner du forlaget? Tidsskriftet? Gjør du det, sjekk nettsiden deres. Hva slags artikler har de gitt ut? Hvem er forskerne? Er de anerkjente eller totalt ukjente? Still deg disse spørsmålene, oppfordrer Tyse Eriksen.

Og:

- Er du i starten av forskerkarrieren trenger det ikke være de aller mest prestisjefylte, men dropp i allefall dem du ikke aner noe om. Rett deg mot dem som betyr noe på fagfeltet ditt. De det er viktig å være tilstede i, kan like gjerne være tidsskrift med åpen tilgang.

Obs på betaling

Betaling er en annen faktor, som bør få varselklokker til å ringe. Det er særlig to typer tidsskrift man skal være oppmerksom på, ifølge UBs bibliotekar:

Hybride tidsskrifter er i hovedsak finansiert via abonnement. Skal man publisere med åpen tilgang, må forfatteren betale.

Den andre typen er de som i hovedsak finansieres ved forfatter-betaling, såkalt article processing fee. Det er en avart av disse som er ute nå, og SciEP er ett eksempel. De har ikke noen interesse av å opparbeide seg en kundekrets som skal abonnere. Disse er ute etter å skumme markedet, for å hente inn forfatterbetaling.

- Det vil alltid eksistere slike ting. Det som er nytt med denne OA-bølgen etter den akademiske våren, er at artikkelforfattere i større grad enn før erkjenner at det er de selv som sitter med en voldsom kapital, i form av sin egen kompetanse.

Ha is i magen

Randi Tyse Eriksen sier det hviler et nytt ansvar på dem. Institusjonene lønner dem for å skrive og publisere, og de skal velge med omhu hvor de skal plassere pengene sine. Det gjelder å være klok, og ha is i magen.

- Tidligere har forlag smykket seg med tre års prosess fra en artikkel blir sendt inn til den foreligger i trykket versjon. Når forleggere eller tidsskrift nå lokker med fagfellevurdering på to-tre uker, bør varselklokkene ringe. Vi ønsker ikke monopolister, men tre uker er vel raskt, påpeker hun.

Universitetsbibliotekaren understreker at forskerne har et ansvar. Når de får et tilbud må kjennskapen de har til fagfeltet sitt og til andre forskere aktiveres.

- Kapitalen de har opparbeidet seg må settes i god sirkulasjon, inn i gode kanaler. Og: Det finnes mange utmerkede Open Access-tidsskrifter også, poengterer Randi Tyse Eriksen ved NTNU Universitetsbiblioteket.

Universitetsbibliotekar Randi Tyse Eriksen mener det viktigste er å aktivere sin egen akademiske ryggmargsrefleks. Folk må spørre, undersøke og bygge kompetanse for selv å kunne kvalitetssikre.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Universitetsbibliotekar Randi Tyse Eriksen mener det viktigste er å aktivere sin egen akademiske ryggmargsrefleks. Folk må spørre, undersøke og bygge kompetanse for selv å kunne kvalitetssikre. Foto: Sølvi W. Normannsen

Relaterte artikler

Tvilsomt Call for Papers

Har du fått «Call for papers» fra den nye Open Access-forleggeren Science and Education Publishing? Det smarteste er trolig å styre unna. Antakelig er dette nok en tvilsom blomst i floraen av internettjuks.

Gla’-tall for NTNU-publisering

NTNU kommer ut med sterk vekst i antall publikasjoner de seneste årene, langt høyere enn «hovedkonkurrentene» i Oslo og Bergen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU samarbeider med Flyktninghjelpen:

Lager hub for entreprenører i Kenyas største flyktningleir

Entreprenører og arkitekter fra NTNU jobber sammen med Flyktninghjelpen for å lage et knutepunkt for entreprenørskap i Kenyas største flyktningleir.

Badekarpadlingen:

Øker beredskapen for å unngå nye ulykker

Politiet, brannvesenet og Røde Kors er på plass når studentene skal krysse Nidelva i selvbygde farkoster. - Nidelva er kjempefarlig, sier politibetjent.

LO støtter forbud mot nikab

Lovforslaget fra regjeringen sørger for åpenhet og kommunikasjon på arbeidsplassene, heter det i høringssvaret fra LO.

NTNU for flyktninger:

- NTNU kan gjøre mye mer for flyktningene

Sukhanwar Gulabuddin møtte åpne dører på NTNU, og nå har han fått jobb ved Litteraturhuset. Han mener NTNU kan gjøre enda mer for flyktninger.