Dette skjer gjennom et nyopprettet publiseringsfond som skal dele ut opptil én million kroner årlig. Bakgrunnen for dette er at NTNU vil legge til rette for at faglitterære verk skapt av universitetets ansatte og studenter kan gjøres tilgjengelig via dedikerte Open Access (OA) publiseringskanaler.



- Tradisjonelt har Open Access vært mest brukt innen medisin fordi det har vært viktig å få ut artiklene relativt kjapt, men vi har stadig større oppmerksomhet mot å få flere lesere av vårt forskingsmateriale. Sitering og anvendelse er den største anerkjennelsen man kan få, sier universitetsbibliotekar Randi Tyse Eriksen.



Fikk søknad første dag

Det er Universitetsbiblioteket som administrerer publikasjonsfondet, og Tyse Eriksen forteller at det kom inn en søknad allerede åpningsdagen 1. mars.

Årlig bruker Universitetsbiblioteket godt over 40 millioner kroner på å kjøpe tilgang til elektroniske tidsskrifter og databaser. Det utgjorde i fjor over 86 prosent av innkjøpsbudsjettet. Tyse Eriksen håper publiseringsfondet kan bidra til at noen av flere av tidsskriftene går over til åpen publisering.



- Det er jo drømmen. Vi håper mange tidsskrifter blir tilgjengelig for alle.

- Betyr det at mange OA-tidsskrifter vil tjene mye penger på dette?

- Jo, noen vil bli sikret inntekter. Men vi er opptatte av at det skal være et fornuftig kostnadsnivå.



I et informasjonsbrev skriver prorektor Kari Melby og bibliotekdirektør Lisbeth Tangen at forskere ofte advares mot å publisere med åpen tilgang, siden det nå finnes mange useriøse aktører. Derfor forutsetter støtte gjennom publiseringsfondet at det aktuelle tidsskriftet er godkjent på nivå 1 eller 2 hos Databasen for høyere utdanning (DBH) og at det finnes i registeret til Directory of Open Access Journals (DOAJ).



Videre skriver Melby og Tangen at fordelen med åpen publisering mot forfatterbetaling, er at publikasjonene får et tidsforsprang i forhold til parallellpubliserte artikler i institusjonelle arkiver.



Nye krav om åpen publisering



Under tittelen «Publisering med solidarisk perspektiv» skriver Melby i rektoratets blogg at fri tilgang til vitenskapelige artikler er et viktig bidrag til demokrati og fri meningsutveksling. Hun viser videre til at åpen publisering henger nøye sammen med samfunnsoppdraget og NTNUs visjon om «kunnskap for en bedre verden.»





- EU-kommisjonen vil under Horizon 2020-programmet gjøre åpen tilgang til et grunnleggende prinsipp. Det betyr at det blir et krav om åpen publisering for forskningsprosjekt som har finansiering under dette programmet, skriver Melby i bloggen.



Hun viser til at NTNU er på vei med at flere forskere i 2012 var medforfattere av 30 vitenskapelige artikler i det største internasjonale OA-tidsskriftet PLoS One, mot 12 året før.



- I mange land har universitet og forskere ikke råd til å anskaffe dyre tidsskrifter. Ved OA-publisering deles kunnskap solidarisk uavhengig av økonomiske muligheter, skriver Melby i bloggen.



- Men betyr ikke det at forskerne i disse landene da heller ikke har råd til å få publisert sitt stoff, og at det dermed oppstår et klasseskille?



- Prisene for publisering er differensiert med satser som følger det aktuelle landets økonomi. Norge er på høyeste nivå. Det er også muligheter for enkeltforfattere i disse landene å søke om å slippe å betale, forklarer Tyse Eriksen.





Regjeringen: - Urimelig med trippebetaling



Regjeringen mener alle artikler som er helt eller delvis offentlig finansiert skal publiseres åpent eller egenarkiveres så lenge utgiveren tillater dette. Et tilsvarende fond som NTNU nå har opprettet har eksistert ved universitetene i Tromsø og Agder siden 2011.



I den nye forskningsmeldingen heter det følgende:



«Forskerne betales av offentlige midler for å utføre forskningen, og så betales andre offentlig tilsatte forskere for å fagfellevurdere publikasjonene der de publiserer resultatene sine. Det fremstår derfor som urimelig at det skal måtte betales en tredje gang for å få tilgang til resultatet av den forskningen som det offentlige allerede har finansiert.»



Videre heter det i stortingsmeldingen at denne betalingsmodellen begrenser spredningen både innenfor forskermiljøet og utenfor til yrkesutøvere og andre som forskningen har relevans for. «En modell basert på gratis lesertilgang vil kunne føre til raskere fremskritt i forskningen, økt forskingsproduktivitet og mer effektiv og omfattende kunnskapsoverføring».





Tidsskriftmillionærer i skatteparadis?



Tyse Eriksen sier eierne av de store kommersielle tidsskriftkonsortiene lever svært godt av sin virksomhet.



- Vi leser om høy avanse og historier om pengeplassering i skatteparadis, sier hun.



Universitetsbibliotekaren mener Open Access og «Den akademiske våren» er et slags motsvar til de kommersielle aktørene og at åpen publisering også muliggjør en endring i tidsskriftenes oppbygging.



- Det finnes veldig mange varianter av tidsskrift. Noen samler opp artikler og gir dem ut i hefter som kommer til faste tider på året, mens andre legger ut artikler fortløpende. Det er blitt vanligere med muligheter for deling i sosiale medier. Dette åpner for levende diskusjoner i motsetning til tradisjonelle tidsskrift der det kan ta måneder før man får respons på et innlegg.



Nå venter Tyse Eriksen spent på å se hvor mange søknader Universitetsbiblioteket får til det nye publiseringsfondet.



- Ordningen skal foreløpig bare vare ut 2014, og det kan nok ta litt tid for mange forskere å bestemme seg for å gå fra å publisere i «sine» tidsskrift til å velge åpen publisering. Men jeg tror mange er fortrolige med å tenke Open Access, så det tar nok av fram mot høsten, sier hun.