SFF-ene viser vei

NTNUs sentre for fremragende forskning er kvalitetsdrivende for hele universitetets virksomhet. Det mener avtroppende rektor Torbjørn Digernes, som hyllet de fire sentrene under dagens offisielle åpning.

- Jeg har forventninger om at miljøene skal bidra ytterligere. Jeg ser frem til å følge det som skjer de neste ti årene, selv om det vil skje fra helt andre stoler enn de jeg har sittet i de siste årene.

Det sa Torbjørn Digernes, under det som blir ett av hans siste representasjonsoppdrag før han overlater rektorsetet til Gunnar Bovim.

Bedre fordeling

Anledningen var den offisielle åpningen av de fire sentrene som det neste tiåret kan skilte med den gjeve SFF-statusen.

Det er ti år siden de første sentrene så dagens lys, to av dem ved NTNU. Mandagens åpning skjedde parallellt med at regjeringens forskningsmelding ble behandlet i Stortinget. I sin hilsningstale poengterte Forskningsrådets direktør Arvid Hallén at noe av bakteppet for den diskusjonen er det faktum at Norge ligger på jumboplass i Norden på en del sentrale forskningsindikatorer.

- En del av de utfordringene vi har, kan løses med mer penger. Men dette handler også om å få i stand en bedre fordeling av ressurser, sa Hallén.

Forskningsrådets toppsjef slo fast at ikke alle kan forske like mye i universitets- og høgskolesystemet.

Endret forsknings-Norge

- Ressursene må brukes på best mulig måte. SFF-ordningen viser vei, ved at en mer generøs, langsiktig finansiering kommer de aller beste forskningsgruppene til gode, sa forskningsråds-toppen, som mente ordningen har klart å endre det norske forskningslandskapet.

Det begrunnet han med at alle sentrene som var med i den første runden fra 2003 hadde gode evalueringer. To av disse var ved NTNU, Senter for skip- og havkonstruksjoner (CeSoS) og Senter for hukommelsesbiologi. To av de nye SFFéne, Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (Amos) og Centre for Neuronal Computation (CNC), springer ut av disse.

I tillegg kommer Centre for Molecular Inflammation Research (Cemir) og Centre for Dynamics of Biological Diversity (CBD). Lederne for hvert av dem fikk overrakt en plakett av Arvid Hallén, et tungt, og håndfast statussymbol til å henge på veggen.

Full pott

Forskningsrådets direktør brukte honnørord som "vitenskapelige visjoner", "klare strategier", "sterkt og dynamisk lederskap", "internasjonal synlighet og attraktivitet" da han beskrev sentrene.

NTNU fikk som kjent full uttelling i fjorårets søknadsrunde. I alt 29 søknader gikk til finalen. Samtlige av de fire fra NTNU fikk SFF-status.

SFF-Ordningen ble opprettet i 2003 med tretten sentre. I 2007 ble åtte nye sentre opprettet. Samlet årlig budsjett for disse 21 sentrene har vært 235 millioner kroner. Tretten nye sentre nå blir etablert, med et samlet årlig budsjett fra NFR på 207 millioner kroner.

Gjev Status. De fire lederne for NTNUs sentre for fremragende forskning mottok offisielle og håndfaste bevis på gjev status mandag. Fra venstre: Bernt Erik Sæther (CBD), Asgeir Sørensen (Amos), May-Britt Moser (CNC) og Terje Espevik (Cemir).
(Foto: Thor Nielsen/NTNU Info)

Gjev Status. De fire lederne for NTNUs sentre for fremragende forskning mottok offisielle og håndfaste bevis på gjev status mandag. Fra venstre: Bernt Erik Sæther (CBD), Asgeir Sørensen (Amos), May-Britt Moser (CNC) og Terje Espevik (Cemir). Foto: Thor Nielsen/NTNU Info

SFF-ordningen viser vei, ved at en mer generøs, langsiktig finansiering kommer de aller beste forskningsgruppene til gode

Arvid Hallén, Forskningsrådet.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Toril Nagelhus Hernes blir NTNUs nye prorektor for nyskaping

Tre kvinner og tre menn ansatt som nye instituttledere.

Vil fjerne fellesfag for tusenvis av studenter

Ex. fac. og perspektivemnet blir trolig fjernet som obligatoriske fellesemner av NTNU-styret onsdag, men studentene ved de tidligere høyskolene får 15 nye obligatoriske studiepoeng.

Nå kommer tiltakene:

Mangler kunnskap om etnisk mangfold

Det etniske mangfoldet øker, men store kunnskapshull må tettes for å få et godt mangfold i akademia. Nå kommer rådene, men det finnes ingen tiltak som passer alle.

NTNU ønsker seg flere av stipendiatstillingene

NTNUs rektor priser seg lykkelig over at budsjettforliket ikke førte til større effektiviseringskutt enn 0,8 prosent.