Lei av å bli sett som et problem

Mange postdoktorer har en usikker og tøff hverdag på grunn av forhold det for lengst burde vært ryddet i. - Jeg er frustrert over at vi midlertidig ansatte blir sett på som et problem, sier Magnus Steigedal.

- Vi gjør så mye positivt. Vi underviser, veileder, forsker og bidrar på nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter, sier forskeren, som er de midlertidig ansattes representant i NTNU-styret.

Han mener arbeidsgivere, fagforeninger og forskerne selv må dele skylden for at de midlertidiges ansettelsesforhold ikke er ryddet i.

Bedre med tre år

UA skrev tidligere i dag om Forskerforbundet, som i flere år har kjempet mot et dårlig tilpassert regelverk som fremmer lange, midlertidige og utrygge forskerkarrierer. Forbundet har nylig revidert politikken for stipendiater og postdoktorer. Endringene er minimale, men Steigedal finner positive ting i dokumentene. Blant annet at nå skal jobbes for 3-årige rene forsknings postdoktorer.

- Dagens åremål på to år er urealistisk lavt. Tre år er heller ikke nok til å bli kvalifisert til en toppstilling. Vi konkurrerer ofte med folk fra utlandet, som kan ha vært postdoktorer i åtte år. Det sier seg selv at den norske normen er helt urealistisk, sier han.

Forskeren bifaller en innskjerping på at postdok-stillingene brukes mer til det de er ment som – nemlig rekruttering. Mer tydelig veiledning i karrierevalg, er også viktig.

- I dag kan det være litt tilfeldig hvor god karriereveiledning du får, sier Steigedal.

Ikke fast – men friere

Hans eget karriereløp er typisk for mange. Han begynte som stipendiat ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi i 2001, og disputerte i 2006. Deretter gikk han over i en toårig postdok-stilling ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin.

Denne ble avløst av et eget toårig forskningsprosjekt. Der greide de å tøye midlene såpass lenge, at han kunne gå over i en ny kontrakt som løp ut 2012.

Fra januar i år ble Steigedal ansatt på et fireårig prosjekt, finansiert av Forskningsrådet.

- Nå er det kjempefint å ha denne jobben her. Det endrer seg selvsagt når datoen nærmer seg for at pengene tar slutt. På den andre siden: Dette er mye friere enn å være professor. Jeg kan fokusere fullt og helt på forskningen, sier han.

Mangler planer

Det er et uttalt mål at antallet midlertidige i akademia skal ned, og ikke overstige 16 prosent av stabene. I dag ligger andelen på knappe 10 prosent. I følge Steigedal er ikke tallet i seg selv problemet.

- Vi kan akseptere at det er høyt. Problemet er at man må ha en plan for folk i disse stillingene. Det gjelder både de som ønsker å gå karriereløpet og bli professor, og de som er fornøyd med rene forskerstillinger, sier han.

Forskerforbundet ønsker at det kun skal være lov med en åremålsstilling totalt. Steigedal mener det bør være mer fleksibelt. De som vil starte et postdok-løp mot professorat, må kunne få ha flere etterfølgende åremålsstillinger mener de midlertidiges styrerepresentant.

Ikke for mange

Tallet på ledige professorater er forsvinnende lite i forhold til antallet som tar doktorgrad. Stadig flere tar jobb utenfor akademia, men Steigedal mener det er et problem at stipendiater bare forberedes på livet innenfor.

- Det er for lite synliggjøring av hva vi kan brukes til utenfor akademia. Både vi selv og universitetene er for lite flinke her.

Forskeren er ikke enig i at det nå går inflasjon i antall ph.d´er.

Uheldig ulik praksis

- Men det kan bli det, om vi ikke stimulerer verden utenfor akademia til å ta i mot oss. Vi må greie å formidle den ekstra verdien vi representerer. Det er behov for oss. Men det er også et behov for å fortelle hvorfor vi trengs.

Steigdedal peker på at praksis varierer mellom fakultetene, og mener det er uheldig. Det medisinske fakultet tillater at han, som midlertidig ansatt får initiere egne forskningsprosjekt. Andre fakultet insisterer på at det kun er fast ansatte som kan det.

- Dermed ender vi med at fakulteter diskvalifiserer midlertidige fra å kvalifisere seg, sier han.

Personer blir tall

Han beklager også tendensen til at noen fakultet er redde for å gi oppgaver til de midlertidig ansatte, på grunn av frykt for å måtte ansette fast. Styret er klart på at antallet midlertidige skal ned. Men nedover i organisasjonen blir personer lett til tall.

- Det brukes uttrykk som «risiko for å ta på seg arbeidsgiveransvar». Mange har det tøft på grunn av forhold det for lengst burde vært ryddet i. Fagforeningene, universitetene og forskerne må snakke mer sammen for å bidra til det alle ønsker: Nemlig en mer sikker hverdag for de midlertidig ansatte, sier Magnus Steigedal.

I forkant. I desember skal NTNUs styre meisle ut en politikk for å få ned antall midlertige. Styremedlem Magnus Steigedal håper og tror at mye blir bedre enn før.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

I forkant. I desember skal NTNUs styre meisle ut en politikk for å få ned antall midlertige. Styremedlem Magnus Steigedal håper og tror at mye blir bedre enn før. Foto: Sølvi W. Normannsen

Fagforeningene, universitetene og forskerne må snakke mer sammen for å bidra til det alle ønsker: Nemlig en mer sikker hverdag for de midlertidig ansatte.

Magnus Steigedal, forsker
Relaterte artikler

Skaper utrygge karrierer

Det strider mot loven: Likevel fortsetter helseforetak og andre statlige virksomheter utenfor universitets- og høgskolesektoren å tilsette postdoktorer.

Startet egen professorskole

Norge utdanner forskere i økende tempo, men kampen om de få, faste vitenskapelige stillingene som finnes er beinhard. May-Britt Tessem og forskerkolleger ved NTNU startet sin egen professorskole i håp om å kapre drømmejobben.

Advarer mot PhD-overproduksjon

Norge skal styrke seg som kunnskapssamfunn. Stadig flere kloke hoder sluses gjennom doktorgradsløpet, men mange utdannes til forskerjobber som ikke finnes. Nå vil Fagerbergutvalget trappe opp PhD-utdanningen kraftig, men møter skepsis i både Forskningsrådet og Forskerforbundet.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny, stor omstilling på vei for Bott:

Nå skal lønn og regnskap settes bort til staten - eller markedet

Lønn og regnskapssystemene kan om kort tid bli foreslått skilt ut fra de fire gamle universitetene. Leveransen i 100- millionersklassen går enten til Direktoratet for økonomistyring, eller settes ut i det private markedet.

KD tvinger universiteter til å etterkomme innsynsbegjæring

To ankerunder til tross: Kunnskapsdepartementet ga denne uka flere norske universiteter og høgskoler ordre om å etterkomme begjæring om innsyn.

NTNUs knoppskyting Kahoot:

Nå har læringsspillet over 70 millioner brukere i måneden

Læringsspillet Kahoot! vokser fortsatt i rekordfart, og har nå over 70 millioner unike brukere verden over – hver måned.

NTNU etablerer egen avdeling i Oslo

NTNU etablerer en avdeling for etter- og videreutdanning i Oslo. Siden kan det bli aktuelt med egne avdelinger i inn- og utland.