Kjenner skam

Høyt kvalifiserte fagfolk i kunnskapsorganisasjoner unnlater å be fagforeningene om hjelp når de får trøbbel på jobben, sier Bente Rasmussen.




NTNU-professor og arbeidslivsforsker Bente Rasmussen advarer mot utviklinga. Hun leste UAs intervju med historiker Ingar Kaldal med stor interesse, og ser klare sammenhenger med sin egen forskning. Der Kaldal ser på hvordan språkbruken påvirker virkeligheten, ser Rasmussen på andre sider av nyliberalismen som også fører til individualisering og psykologisering.



Ingen vil snakke om NPM

I Norge er det vanlig å være fagorganisert også for folk med høyere utdanning. Rasmussen ser en trend der både fagforeningene og medlemmene taper, fordi folk ikke ber om hjelp fra fagforeninga når ansettelsesforholdene er truet.

- Når dette også slår inn på universitetene, ser jeg på det som et utslag av New Public Management. Ingen vil snakke om NPM i Norge, men de nye styringssystemene inneholder alle kjennetegn. Når offentlige institusjoner «fristilles» fra staten, må alt måles og veies for å dokumentere at de fortjener midlene de er tildelt. Ikke bare private organisasjoner opptrer i markedet, men universitetene konkurrerer også om det som gir økonomisk uttelling; studenter, publikasjoner og forskningsmidler. Når markedsverdi på kort sikt blir eneste målestokk, behandler topp utdannede folk «dommen» som et personlig nederlag. De kan legge inn en ekstra innsats, akseptere sin skjebne med forverrede betingelser eller slutte i det stille, slik vi så var vanligst i vår forskning, sier Rasmussen.



Hvorfor ikke bruke fagforeninga?

Arbeidslivsforskeren bestemte seg for å se nærmere på fenomenet etter at hun ble stilt overfor spørsmålet i en disputas. Da sto plutselig skam-begrepet klart. Nyliberalismen er avgjørende for å forstå denne utviklingen. Dels på grunn av markedets avgjørende rolle, dels på grunn av den individualiserende ideologien. Når kunnskapsarbeiderne er utvalgt gjennom omfattende prosedyrer og får jobben fordi de er aller best kvalifiserte og best egnet, er det å bli vurdert ut fra kortsiktig resultat enten det er manglende inntjening på prosjekt eller publikasjoner, et sterkt signal om at de ikke har innfridd forventningene og derfor ikke er gode nok.

Skammen er et resultat av sammenligning. Hvis du ikke når opp i forhold til kravene, blir du avslørt som en fiasko. Mens skyld er et resultat av noe vi har gjort eller unnlatt å gjøre, er skam knyttet til personen: Du er ikke god nok. I en sånn situasjon er det vanskelig å handle konstruktivt.

LES OGSÅ - Ikke snakk om NPM

NTNU snudd på hodet

- Her ved NTNU er den gamle autoritetsstrukturen snudd på hodet. Det paradoksale nå er at vi som skal vite mest, og som er ansatt for å ta ansvar for forvaltningen av faget og kvaliteten på studentene, har fått ledere over oss som skal utvikle strategier og si hva vi bør gjøre, uten å beherske fagene. Lederne på alle nivå er nå ansatt, ikke valgt i kollegiet av fagfolk. I tråd med NPM-tankegangen er det lederne som skal gjøre universitetet best mulig både når det gjelder undervisning og forskning. Universitetet blir organisert som en bedrift der styret avgjør og topplederen utfører strategien gjennom «linja».

- Hele tanken om gudbenådede ledere er rimelig rar. Tragedien er at når lederne forsvinner, sitter de faglig ansatte på instituttene igjen med ansvaret for konsekvensene og for å opprettholde fagene og utdanningen av nye kunnskapsarbeidere, sier Rasmussen.

Rollene hindrer lederne i å ha oversikt. Systemet har konsekvenser for utviklinga av universitetet: Den former strategien. Vi må jobbe med ting som kan måles. Forskning blir redusert til antall publikasjoner, og dess mer dette skjer, dess lettere blir det å fortsette på samme veg.



Noen flyter opp

- Hva er konsekvensene?

- En av dem ser vi i rekrutteringsprosessene. De som har publisert i internasjonale publikasjoner flyter opp i mengden av søkere, mens de som har lang erfaring fra anvendt forskning og undervisning taper konkurransen. For å komme i forskningsfronten satses det på enere, men god akademisk utdanning er avhengig av at vi har gode undervisere med bred forskningserfaring. Disse har vi mange av i dag, men hvis vi bare skal legge vekt på internasjonale publikasjoner de siste fem årene, er det ikke sikkert vi har det i framtida. Så lenge universitetet både handler om forskning og om god kvalitet utdanning, må vi sørge for å rekruttere folk som kan dette. Da må lederne på toppen lytte til erfarne fagfolk, sier Bente Rasmussen.

LES OGSÅ - Instituttlederen i skvis

- Skam er knyttet til person. Når du føler at du ikke er god nok, er det vanskelig å handle konstruktivt, sier NTNU-professor og arbeidslivsforsker Bente Rasmussen (arkivfoto).
(Foto: Tore Oksholen)

- Skam er knyttet til person. Når du føler at du ikke er god nok, er det vanskelig å handle konstruktivt, sier NTNU-professor og arbeidslivsforsker Bente Rasmussen (arkivfoto). Foto: Tore Oksholen

Ved NTNU er den gamle autoritetsstrukturen snudd på hodet

Relaterte artikler

Tøft å være tøff

- Hvordan vi bruker språket, påvirker hvordan vi har det på jobb. Det sier NTNU-professor Ingar Kaldal, som nylig ga ut boka «Tøft å tåle».

Instituttlederen i skvis

Faglige endringsprosesser er temaet for første dag i NTNUs årlige lederseminar. Hvordan møte kryssende forventninger? – Det fins ingen quick fix, advarer organisasjonssosiolog Bente Rasmussen, en av innlederne.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Dekanmøtet orientert om mulig HiMolde-samarbeid

Det jobbes for utvikle en samarbeidsavtale mellom NTNU og Høgskolen i Molde.

Håkon Åmdal ble beste student, men en forsker er nok gått tapt

I fjor ble han beste avgangsstudent på NTNU, med en master som avslørte et eksepsjonelt talent for forskning. Men dataingeniør Håkon Åmdal liker bedre å utvikle ting enn å skrive artikler.

Åm på en fredag:

«Bare vær glad du kom deg unna i tide!»

Denne ukas gjestekommentator fikk aldri fullført doktorgraden. Han funderer på om det kanskje var det beste som kunne hendt ham.  

Alt teller, men på ulike måter

«Forskning vs. formidling» er en kunstig motsetning.