Moser rister på hodet av digital demens-debatten

Nobelprisvinner og hjerneforsker Edvard Moser avviser budskapet i bestselgeren «Digital demens», om at barns bruk av digitale medier skader utviklingen av hjernen og gjør oss dummere og mer demente.

- Bokas forfatter tar voldsomt hardt i, og overdramatiserer. Jeg kan ikke se noen som helst grunn til at det av hensyn til hjernens utvikling skulle være sunt å utsette barns bruk av digitale medier, sier Edvard Moser.

Professoren i nevrovitenskap, Nobelprisvinner og direktør for Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU undrer seg over budskapet til psykiater Manfred Spitzer.

Tyskeren er en kjent kritiker av digital mediebruk. Bestselgeren «Digital demens» kom nylig ut på norsk. Den er tidligere oversatt til flere språk, blant annet japansk.

- Vi gjør noe veldig galt mot barna våre, sa Spitzer i et intervju med Dagbladet da boka ble lansert.

Spityzer mener å godtgjøre at bruken av alt fra tv til nettbrett, pc og smarttelefoner hemmer utviklingen av barns hjerner.  Bruken vil føre til at vi blir dummere, og at antallet demenssyke dobles innen 2050. Årsaken er at vi stadig blir mer avhengige av nettsøk, i stedet for å lagre informasjon i våre egne hoder, skriver han.

Edvard Moser rister litt på sitt eget hode, og ler litt.

- Spitzer resonnerer som om all kunnskap er basert på at vi pugger ting, og det er det jo ikke, sier han.

-Digitale medier skader oss

Spitzer omtales som hjerneforsker,  og er i dag leder for den Psykiatriske universitetsklinikken i Ulm.  Bokhandelen Tanum omtaler boken som et varskurop til arbeidsplasser, skoler og hjem:  «Gjennom veldokumentert forskning formidler Manfred Spitzer oss den alarmerende og dystre sannheten om digitale medier som industrien fornekter: Digitale medier avlaster oss ikke. De skader oss. Vi får digital demens», heter det.

Spitzer viser blant annet til til Pisa-studien som kartlegger en halv million europeiske 15-åringer. Den viser tydelig at de som har PC på rommet hjemme gjør det svakere på skolen.

Krever nye ferdigheter

Hjerneforsker Edvard Moser understreker at han hverken kjenner til Spitzer eller har lest boka hans. Ut fra det han har hørt om den, sier han at det ikke er mye som tyder på at det er hjerneforskning Spitzer holder  på med.  Uansett, forfatterens påstander  beveger seg over i feltet hjerne og hukommelse – og det er definitivt Nobelprisvinner Mosers hjemmebane.

- Ting forandrer seg svært raskt rundt oss. Det vi tilegner oss av kunnskap og ferdigheter nå, er forskjellig fra 20-30 år tilbake. For å klare seg i dagens samfunn må man vite hvor man får tak i informasjon, men man trenger ikke alltid huske detaljene. Det er viktigere å se sammenhengene og forstå, og det gjør man ikke uten at man også husker det viktigste.

- Innsikt får man ved å skaffe seg stor oversikt. Da blir det lettere å se hva man har bruk for av informasjon, få nye idéer og være kreativ. Det er mer nyttig enn å gå rundt med stor faktakunnskap. I dagens samfunn er det ikke lenger viktig å huske telefonnummer utenat, og det er ikke et stort tap, sier han.

Dagbladet konfronterte Spitzer med at norske hjerneforskere mener hjernen bare er i bruk på en annen måte med digitale medier. Samt at dataspill for barn faktisk kan stimulere hukommelsen.

- Det høres uansvarlig ut. Sanseapparatet er det som må utvikles først uansett, så her er det nok noen som ikke helt vet hva de snakker om, parerte psykiateren.

Selv lever han uten TV hjemme, men har i mange år ledet sitt eget vitenskapsprogram på tysk TV.  Hans fem barn har vokst opp med å dele på en treg datamaskin - noe de i følge Dagbladet har takket ham for.

Nobelpris og navigasjon

Sammen med sin ektefelle May-Britt Moser er Edvard Moser tildelt Nobelprisen 2014 i medisin. De arbeider innen nevrovitenskap, med vekt på hukommelse og stedsans. Populært sagt jobber de med hjernens indre GPS som gjør det mulig for oss å orientere oss i et rom eller et landskap.

Les: Derfor fikk Moser-paret Nobelprisen i medisin

Edvard Moser trekker linjer fra navigasjon til Spitzers påstander.

- Fra tid til annen hevdes det at etter hvert som vi gjør mer og mer bruk av GPS, slutter vi å øve opp stedsansen vår. Det er til en viss grad riktig. Orienteringsløpere er eksempelvis flinkere enn andre til å finne fram. Det er fordi de trener opp en funksjon som blir bedre og bedre med øvelse. Men, når vi bruker GPS for å komme til ukjente steder, slutter vi jo ikke å bruke den naturlige stedsansen vår. Sånn sett er det Spitzer sier overdramatisert, mener Moser.

Null læring av nettbrett

Den tyske psykiateren hevder at siden hjernen utvikler seg i samhandling med omgivelsene i den virkelige verden, så gjør bruk av digitale medier oss dummere. Vi outsourcer det mentale arbeidet til datamaskinen. Hjernen mister sin plastisitet.

Og videre: Folk tror digitale medier stimulerer læring hos barn, men de gjør det motsatte. Sanseapparatet og det visuelle senteret i hjernen utvikles de første årene. All senere læring baserer seg på dette.

- Da blir det helt feil å tro at barn kan lære noe av et nettbrett der man ikke sanser noe som helst, og gjør alt med én bevegelse, sier Spitzer.

han mener at den som ikke har bakgrunnskunnskap, klarer ikke å filtrere informasjonen som kommer opp når man for eksempel googler. Og googlingen kan føre til at man ubevisst glemmer fakta.

Bruk for andre ting enn før

- Har Spizer et poeng?

- Vi forandrer oss med bruken av digitale medier, men å si at det er med på å gjøre oss dummere er jeg ikke med på. Kanskje blir vi dårligere i hoderegning, til å huske lange tallrekker, den store gangetabellen og slike ting. Men det er neppe noe stort handikap. Mens vi mister dette, lærer vi andre former for matematikk, slik som statistikk og sortering og håndtering av store informasjonsmengder hvor man må ha datamaskiner. I dag hjelper datamaskinene oss med avanserte operasjoner som for noen få år siden var umulig.

- Spitzer advarer mot digitale medier til barn under 15 år. Hva vil du si til foreldre som lurer på om de skal følge hans råd?

-Jeg kan ikke forstå hvor det kommer fra. Igjen, jeg har ikke lest boka, men jeg undrer meg på hvor han har dette tallet fra. Hjernen vår er uansett ikke ferdig utviklet før vi er langt opp i 20-åra, sier Edvard Moser

Tidlig start – mer kompetent

- Er det andre hensyn, enn hensyn til hjernens utvikling og fare for demens som bør få oss til å begrense bruk av digitale medier?

- For utviklingen av digitale ferdigheter er det ikke skadelig å begynne tidlig. Om man starter i unge år, blir man mer kompetent. Den yngre generasjonen er langt flinkere enn eldre på digitale medier. De har fått det inn fra barndommen. Det er ikke negativt. Barn lærer på andre måter enn før, fordi de har bruk for andre ting.

Moser mener det ikke nødvendigvis er negativt for hjernen at all informasjon er et par tastetrykk unna.  Det er nytt for oss, men hjernen er fleksibel og håndterer det. Han understreker at ting absolutt ikke stopper opp i det øyeblikk vi har informasjonen tilgjengelig.

- Vi systematiserer, trekker ut essens og ser sammenhenger. Evnen til forståelse og innsikt er like viktig. Energien og kreativiteten som gjør at vi utvikler oss – der er alt som før.

- Håpløs bruk av ordet "demens"

Hjerneforsker Anders Martin Fjell  ved Universitetet i Oslo synes det er en merkelig slutning dersom noen hevder at digitale medier ikke kan utfordre hjernen på noen måte. Til Dagbladet sier han at bruken av ordet «demens» er helt håpløs i denne sammenhengen.

- Poengene i boken må være basert på voldsomt overdreven bruk. Alle som driver med det samme 14 timer hver dag, gjør jo noe usunt. Det som er viktig for hjernen er å alltid utfordre den på ulike måter, sier Fjell.

Pedagogikkprofessor Eevi E. Beck mener barn ofte introduseres for digitale medier for tidlig og for ukritisk. Hun mener den største tjenesten Spitzer gjør den norske offentligheten, er å åpne for kritiske røster til den digitale utviklingen.

I helgen slo Spitzer hardt tilbake i en ny artikkel.

- Jeg forstår ikke hvordan man kan avfeie disse mulige skadevirkningene! Vi vet at de finnes, og derfor snakker jeg med rette i «krigstyper», kontret Spitzer.

Hos Nasjonalforeningen for folkehelsen, som blant annet jobber med å bekjempe demens, har de fattet interesse for boken. Forskningsleder Anne Rita Øksengård sier til Aftenposten at hun foreløpig ikke har sett vitenskapelige bevis som kan bekrefte at digitale medier er bra for oss.

-  Dette er kunnskap vi ikke har, derfor er denne debatten viktig, sier hun til avisen.

Vi forandrer oss med bruken av digitale medier, men å si at det er med på å gjøre oss dummere er jeg ikke med på.

Edvard Moser
Digital, dum, dement?
Skjermdump fra Manfred Spitzers TV-program

Skjermdump fra Manfred Spitzers TV-program "Geist und gehirn".

  • Psykiater Manfred Spitzer har gjennom flere år markert seg som en sterk kritiker av digitale verktøy.
  • Boken hans «Digital demenz» har vært en bestselger i Tyskland og er nå gitt ut på norsk.
  • I boka hevdes at tidlig bruk av nettbrett, smarttelefoner, og andre digitale verktøy hemmer utviklingen av barns kognitive og sosiale egenskaper.
  • Forfatteren mener barn bør holdes unna digitale medier til de er 15 år gamle.
  • Den norske hjerneforskeren Anders Martin Fjell har uttrykt tvil om Spitzers konklusjoner.
  • Til Dagbladet i helgen slo Spitzer tilbake og sa han ikke kunne forstå hvordan en hjerneforsker bare kan fornekte bevisene som finnes.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Forventer utlysninger og penger etter Brasil-reise

RIO DE JANEIRO. Brasil, oppsummert: - En godt timet reise, sier Ole Petter Ottersen. – Vitenskap gir folk-til-folk samarbeid, sier Dag Rune Olsen.

”Vi er med for the long ride”

Det var en noe sliten statsråd som bevilget UA et kjapt intervju på Brasil-reisens siste dag. Svarene på våre spørsmål kom avbrutt av kraftige gjesp.

Derfor reiste de til Brasil for å studere

Norske studenter om livet som gjestestudent i Brasil.

- Systemet fungerte da vi hadde motiverte studenter

Mens vårt frie norske system fungerte utmerket den gang vi hadde godt motiverte studenter med god bakgrunn, fungerer det dårligere i dagens praktiske virkelighet, skriver Kai A. Olsen og Bjørn Guvåg i dette innlegget.