- LSD og fleinsopp kan være sunt

NTNU-forskere får oppmerksomhet verden over for studie som viser at det ikke er sammenheng mellom bruk av psykedeliske stoffer og psykiske lidelser, men møter skepsis blant andre forskere.
Pål-Ørjan Johansen og Teri Krebs har publisert en studie som viser at psykedelika verken forårsaker hjerneskade eller avhengighet.
(Foto: Tommy Strømmen)

Pål-Ørjan Johansen og Teri Krebs har publisert en studie som viser at psykedelika verken forårsaker hjerneskade eller avhengighet. Foto: Tommy Strømmen

Resultatet av studien ble publisert i Journal of Psychopharmacology 5. mars.

Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen har analysert data fra den nasjonale helseundersøkelsen i USA, som inkluderer 135 000 tilfeldige deltakere, hvorav 19 000 har brukt psykedelika. Forskerekteparet har sett på sammenhengen mellom bruk av psykedelika og mental helse. De har ikke funnet noen sammenheng mellom bruk av psykedelika og dårlig mental helse.

Artikkelforfatterne skriver at psykedelika verken forårsaker hjerneskade eller avhengighet.

- Lav risiko med psykedelika

De to forskerne har også tidligere gjort en lignende studie. Den gang var datamaterialet fra undersøkelser i årene 2001 til 2004. Den nye studien tar for seg tall fra 2008 til 2011.

- I likhet med vårt første studie og andres studier, fant vi ingen forbindelse mellom bruk av psykedelika og dårligere mental helse. Bruk av psykedelika blir derfor i gjentatte ekspertvurderinger ansett for å ha en lav risiko både for individet og samfunnet, sier Johansen til UA.

En fersk studie fra anerkjente Johns Hopkins University underbygger resultatene. Her konkluderes det også med at psykedelika ikke fører til dårligere mental helse, og kan være en beskyttelsesfaktor mot selvmord.

Johansen og Krebs mener at ettersom psykedelika har lavere risiko enn mange vanlige aktiviteter i samfunnet, kan ikke forbudet mot psykedelika rettferdiggjøres i et folkehelseperspektiv.

De viser til at rundt 1000 personer har fått psykedelika i nye kliniske studier, og at studiene gjennomgående rapporterer om dypt meningsfulle opplevelser og varig positiv effekt.

⁃ På tross av at nesten én av fem voksne amerikanere, 32 millioner mennesker, har erfaring med psykedelika, foreligger det svært lite dokumentasjon på skade. Å søke lykke, selvforståelse og glede er et fundamentalt menneskelig mål. Idag er det det FN's internasjonale lykkedag (20. mars, journ. anm.). Vi mener i likhet med vår rådgiver Ketil Lund (tidligere høyesterettsdommer), at forbudet mot psykedelika kan være et brudd på menneskerettighetene knyttet til retten til privatliv, livssyn og religion, sier Johansen.

Stor internasjonal oppmerksomhet

Han har forlatt NTNU og forbereder nå kliniske studier. Ekteparet publiserer fortsatt artikler om risikoprofil og medisinsk behandling med psykedelika og MDMA. Krebs er fortsatt tilknyttet institutt for nevromedisin ved NTNU i en stipendiatstilling.

Forskerekteparet har vært svært mye i media den siste tiden. Forskningsresultatene har fått oppmerksomhet i noen av verdens største nyhetsmedier. Da de nylig stilte opp i et lesermøte på nettforumet Reddit, endte det med neste 4000 innlegg.

LES OGSÅ: LSD helps to treat alcoholism (Nature)

LES OGSÅ: No link found between psychedelics and psychosis (Nature)

Johansen og Krebs har satt i gang en folkefinansieringskampanje for å produsere kvalitetskontrollert MDMA og psykedelika til medisinske formål. Siden produksjonen blir finansiert av donasjoner, ønsker de å gjøre preparatene tilgjengelig gratis. Dessuten planlegger de å starte verdens første psykedelikaklinikk i Oslo. Ekteparet har invitert med Hege Grostad i oppstart av organisasjonen EmmaSofia. Folkeinnsamlingen har som mål å få inn én million dollar.

- Kvalitetskontroll og helseadvarsler er en langsiktig tilnærming til en langsiktig løsning, sier Johansen.

Pengene skal brukes til produksjon av medisinsk MDMA og psilocybin, men også å sikre tilgang til kvalitetskontrollert psykedelika og menneskerettigheter for folk som finner det berikende å bruke psykedelika utenfor en medisnsk sammenheng.

Møtes med skepsis blant norske forskere

- Hvordan har tilbakemeldingene vært fra andre forskere?

- Vi får stor støtte og interesse fra internasjonale fagmiljø. Men her i Norge hender det fortsatt at noen blander sammen psykedelika med andre rusmidler. Og innvendingene er da sjeldent faglige eller konkrete, sier Johansen.

Ingen av forskerne og ekspertene UA har vært i kontakt med har vært særlig positive.

Professor Jørgen Bramness ved Seraf (Senter for rus- og avhengighetsforskning), UiO, sier Johansen og Krebs artikler er gode, og at de tar nødvendige forbehold. Han mener likevel at de langt fra frikjenner LSD, fleinsopp og MDMA som stoffer som kan brukes i medisinsk behandling.

- Det er lite forskning på psykedelika, både i Norge og verden for øvrig. Dette har ulike årsaker, blant annet at stoffene ikke kan patenteres, og at det derfor ikke er store økonomiske interesser i dette. Problemet med Johansens og Krebs' studier er at de er observasjonelle. Slike studier er ikke like egnet til å finne negative sammenhenger som positive. Det kan for eksempel være at de som bruker psykedeliske stoffer i mindre grad har psykiske problemer enn dem som ikke gjør det, sier Bramness.

Han viser til sammenhengen mellom amfetamin og psykoser kan skyldes at amfetaminbrukere, uavhengig av amfetaminbruken, kan ha større risiko for å utvikle psykoser.

- Observasjonelle studier gir ikke endelig bevis. Hvis man skal gå i retning av liberalisering av politikken rundt psykedeliske stoffer, må det mer forskning til, sier Bramness.

Sirus: - Få har prøvd LSD eller fleinsopp

- Det er veldig få som oppgir å ha prøvd LSD eller fleinsopp i Norge, og lite som tyder på at legalisering av disse stoffene har stor støtte i befolkningen, sier forskningsleder Anne Line Bretteville-Jensen ved Statens institutt for rusmiddelforskning til UA.

Førsteamanuensis Roger Hagen ved psykologisk institutt på NTNU, er litt skeptisk til Johansen og Krebs forskningsresultater.

- Man skal aldri ta ”forskning viser at..” for god fisk. Forskjellige forskere har forskjellig syn, og sannheten er ofte midt i mellom. Jeg opplever at Johansen blander to saker, der det ene er legaliseringsbiten og det andre er forskningen. De har ikke forsket selv når det gjelder bruk av LSD og MDMA ved psykoterapi, men gjort metaanalyser, sier Hagen til UA.

Hagen har ekspertise innen blant annet angst, depresjon og psykoser. Han påpeker at han ikke er noen moralist, og at han ikke er motstander av psykedelika i behandling, om det skulle vise seg å være effektivt. Men han vil vite hvem dette vil hjelpe for, og for hvem det vil ha skadelig effekt.

- Det er vel veldig få som har røyket seg til en god selvfølelse med cannabis, men det er gode bevis for at psykoterapi hjelper. Vi må innrømme at vi vet altfor lite om hvilken effekt rusmidler har på psykisk helse, sier Hagen som derfor er positiv til ny forskning på dette området.

Han mener imidlertid problemet med Johansen og Krebs forskning er at indikasjonsområdet mangler.

- Jeg savner informasjon om hvem psykedeliske stoffer eventuelt hjelper for. Det blir for generelt å si at det kan ha positive effekter eller ikke er skadelig for en hel befolkningsgruppe. Det kan for eksempel være at de som i utgangspunktet er nedstemte eller sliter med noe, velger å ikke ta disse stoffene, sier han.

Potensiell interessekonflikt

Forskerparet tar også opp potensielle feilkilder i artikkelen. Én av feilkildene kan være at personer som bruker psykedeliske stoffer i utgangspunktet kan ha bedre mental helse, og at de som får dårlige opplevelser ved bruk av psykedelia ikke bruker det igjen. Men de skriver også at deres funn stemmer med en stor mengde kliniske studier. Og at deres studie viser at det er viktig å ha et statistisk perspektiv til risiko. Johansen og Krebs skriver at ingenting i livet er risikofritt, men at alvorlige skader fra irrasjonelle handlinger knyttet til psykedelika er “ekstremt sjeldent”, og at mange av historiene om psykedelika er myter fra utdatert rusopplysning. De nevner også den potensielle interessekonflikten mellom deres forskning, og rollene i interesseorganisasjonen EmmaSofia. Johansen er også styremedlem i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Johansen er enig i at det trengs mer behandlingsforskning, men reagerer på noen av innvendingene.

- På samme måte som at klimaforskere har et ansvar i miljøspørsmål, har forskere innen medisin og helse et ansvar for å si ifra om lover og regler ikke har det vitenskapelige grunnlaget folk tror det har. Spesielt om lovene og reglene bryter med menneskerettighetene, sier han.

Medisinerte seg selv med sopp og MDMA

Johansen fortalte nylig i et intervju med VG at han har behandlet seg selv med sopp og MDMA. Han forteller at psykedelika har gitt ham opplevelser ”av bibelske dimensjoner”, og sier han har lært mye om seg selv, at det har hjulpet ham med begynnende alkoholproblemer og PTSD. Dessuten har psykedelika gitt ham bedre selvinnsikt og gjort ham til et bedre menneske.

- I 1970 skrev myndighetene i Storbritannia at «vi aksepterer gledelig oppriktigheten til våre vitner som hevder at de har oppnådd en større innsikt i egne problemer, og ja, meningen med selve livet, gjennom sin bruk av LSD», sier Johansen.

Avdelingsdirektør Liliana Bachs i Folkehelseinstituttet møtte nylig Teri Krebs til debatt i Trygdekontoret på NRK. Heller ikke hun er særlig imponert av de nye forskningsresultatene.

- Det har vært forskning på psykedelika og alkoholisme i bølger siden 50-tallet. Når det kommer igjen og igjen i 60 år og ikke blir noe av, kan det umulig ha vært så gode resultater. Legemiddelindustrien har jo brukt LSD for å lage andre medikamenter, men nå har vi bedre medisiner som ikke gir hallusinasjoner. Jeg ser ikke helt poenget med dette. For det første er LSD et stoff som er vanskelig å håndtere som legemiddel. Med litt godvilje kan man kanskje si at det har noe effekt, men det er ingen halleluja-effekt. Det er andre legemidler som har bedre effekt, sa hun.

⁃ LSD og psilocybin kan kombineres med andre medisiner. Det er ingen konkurranse. Folk må også forstå at dette ikke er snakk om en medisin som tas daglig, men som kan brukes en til to ganger sammen med en terapeut, svarte Krebs.

- Har du prøvd LSD?

Programleder Thomas Seltzer i Trygdekontoret spurte Krebs om også hun bruker psykedeliske stoffer. NTNU-stipendiaten  svarte: “det velger jeg å la stå åpent”.

Johansen er enig i at ingen behandlingsmetode kan hjelpe alle eller er rett for enhver pasient.

- Behandlingsvalg skal alltid bestå av en forskningsbasert vurdering av fordeler og ulemper, samt den enkelte pasients verdier og prioriteringer. Psykedelika er lovlig å bruke i behandling, og at psykedelika har akseptabel risikoprofil for medisinsk bruk har aldri vært betvilt. Alkohol har katastrofale følger for mange familier. Og alle vet at mange ikke får hjelp av dagens behandlingstilbud. Om de må vente i 10 eller 20 år, kan det være for sent.

 

 

Det er få som har røyket seg til en god selvfølelse med cannabis

Roger Hagen, Psykologisk institutt
Psykedelika
Spiss fleinsopp er en av mange vekster med psykedeliske virkninger som finnes i naturen.
(Foto: Patrick Ullrich, Wikimedia)

Spiss fleinsopp er en av mange vekster med psykedeliske virkninger som finnes i naturen. Foto: Patrick Ullrich, Wikimedia

  • Psykedelika er planter eller preparater som kan endre bevistheten og sansene, noen ganger med hallusinasjoner ved inntak av store doser. Psykedelia kan være fleinsopp (psilocybin), LSD, eller peyote (meskalinholdig kaktus).
  • I naturen finnes mange vekster med psykedeliske virkninger. Den mest vanlige i Norge er spiss fleinsopp. Psykedelika kan også fremstilles syntetisk, der LSD er det mest kjente.
  • LSD ble første gang fremstilt i 1938, og ble brukt i behandling i etterkrigstiden, blant annet til behandling av avhengighet.
  • I Norge er psykedelika forbudt å bruke utenfor medisinsk sammenheng. De siste tiårene har det blitt gjort nye studier på bruk av psykedelika i medisinsk behandling.
  • Mennesker har brukt psykedelika i minst 5700 år. I noen land er bruk av psykedelika beskyttet av FNs menneskerettighetskonvensjon knyttet til livssyn eller religion.
  • Kilder: Store norske leksikon, Folkehelseinstituttet, Wikipedia
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Granskerne mener UiAs mest lukrative forsker ikke var vitenskapelig uredelig

Men både forskeren og Universitet i Agder får kritikk av Granskningsutvalget.

Færre elever valgte fremmedspråk i fjor

Tysk så lenge ut til å ta igjen spansk i popularitet, men nå er spansk igjen det klart største faget.

Få norske søkere til petro-fag

(NTB) Det er stor pågang fra utenlandske studenter til petroleumsfag ved NTNU, men lave søkertall blant norske studenter bekymrer.

Ålesund og Gjøvik vil ikke være sikret plass i neste NTNU-styre

Særordningen som garanterte Ålesund og Gjøvik plass i NTNU-styret, oppheves før det kommende styrevalget. Det bekymrer ikke Ingvild Sørlie.