De flinke får forske mest

Tillitsvalgte i Forskerforbundet hevder prorektor Kari Melby uttalelser om forskningstid bryter med den norske universitetsmodellen. – Jeg er blitt misforstått, svarer Melby.
- De ansatte skal kunne dokumentere resultater i form av publiseringspoeng, poengterer prorektor for forskning, Kari Melby.
(Foto: Tore Oksholen)

- De ansatte skal kunne dokumentere resultater i form av publiseringspoeng, poengterer prorektor for forskning, Kari Melby. Foto: Tore Oksholen


I et leserinnlegg i Forskerforum reagerer Steinar Vagstad ved UiB og Steinar A. Sæther og Kristian Mollestad ved UiO på følgende uttalelse NTNUs prorektor kom med i et tidligere intervju:

««Universitetene vil bevege seg i retning høyskolene når det gjelder tid til forskning.»

De tre kritikerne hevder at denne uttalelsen føyer seg inn i rekken av angrep på den norske universitetsmodellen. En modell som har vært bygd opp rundt idealet om lik fordeling mellom forskning og undervisning, for å sikre «…at de ansatte både fyller sin forskningsplikt og lar studentene få forskningsbasert undervisning.»

Vagstad, Sæther og Mollestad skriver videre at prinsippet om fordeling mellom forskningstid og undervisning for vitenskapelig ansatte er truet som følge av «mer eller mindre pålagte fusjoner.» De frykter også at man lar høgskolene sette standarden for forskningsressursene.  De høyskoleansatte har i dag mindre tid til å forske sammenlignet med førsteamanuenser og professorer ved universitetene.

Kari Melby understreker at hennes syn på forskningstid ikke har noe å gjøre med NTNUs kommende sammenslåing med de tre høgskolene.

Skal de som publiserer lite ha like mye?

- Jeg har ment det samme hele tida. NTNU – og også de andre universitetene – har i de senere årene etterspurt hva som kommer ut av den store forskningsressursen. Vi har tall som viser at 15 prosent av de ansatte står for 50 prosent av forskningsresultatene. Da er det rimelig å spørre: Er det riktig at de som over flere år publiserer lite, skal opprettholde en like stor forskningsressurs som de som kan vise til gode resultater?

- Er det forskernes publiseringspoeng dere vil se på når dere måler forskningsresultatene?

- Dette er den beste indikatoren vi har i dag. Vi har NTNUs publiseringspolitikk som er lite kontroversiell. Her er ett av målene at ansatte som er tildelt ressurser til forskning skal ha dokumenterte resultater i form av vitenskapelige publikasjoner. Men dette vil vi aldri måle fra år til år. Det er snakk om forventede resultater over tid.

Forventer resultater

Melby peker på at universitetene har skaffet seg bedre data de siste årene på hvem som publiserer hvor mye. Vi vet mer om de store variasjonene og har et bedre grunnlag for dialog med ledere på alle nivå, ifølge prorektoren. 

- Høyskolene har varierende praksis for hvor mye forskningstid de ansatte har. Dette avhenger blant annet av oppnådde resultater. Jeg tror universitetene vil komme til å bevege seg i denne retningen. På sikt vil ikke universitetene opprettholde en lik ressurs gitt at resultatene er så variable som i dag.

Prorektoren sier at ledelsen vil legge til rette for publisering. Målet er å utløse potensialet til de ansatte, men også å gjøre kunnskapen tilgjengelig i tråd med NTNUs visjon om kunnskap for en bedre verden. Hvis noen over tid publiserer lite, vil det første skrittet være å finne ut hvordan man kan legge til rette for økt publisering.

- Hvordan fordelingen av arbeidstid blir, kan variere over tid og for den enkelte ansatte. Men vi slår fast: Alle ansatte beholder sin forskningstid når de går inn i et nytt NTNU. For NTNU er det typisk med 50 prosent forskningstid. Det er altså ikke slik at vi reduserer forskningstida som følge av fusjon.

Utgangspunktet er 50/50

- De tre tillitsvalgte fra Forskerforbundet er opptatt av at så lenge lønn ikke er et konkurransefortrinn for universitetene, så blir gode arbeidsvilkår desto viktigere. Er det sånn at framtidige søkere til vitenskapelige stillinger ved NTNU kan føle seg trygge på at de får forske halvparten av arbeidstida så lenge de er flinke til å publisere?

- Vårt utgangspunkt er at vi skal drive forskningsbasert undervisning. Det er viktig at de ansatte har en raus forskningstid. De må få anledning til å forske og publisere forskningsresultatene. Ved ansettelser i kombinerte stillinger er utgangspunktet for oss normalt cirka 50/50, avslutter Kari Melby.

(Ved en inkurie ble en ikke-sitatsjekket versjon publisert først. Universitetsavisa beklager dette.)

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNUs ledersamling:

Gir råd om hvordan strategien får effekt

NTNUs nye strategi blir presentert på ledersamlingen på Oppdal. Sosiologiprofessor Per Morten Schiefloe er hyret inn for å snakke om hvordan sørger for at strategien blir noe annet enn en ren papirøvelse.

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2017:

- Overraskende små forskjeller når vi sammenligner med 2014

Oppdal: Oppslutningen om arbeidsmiljøundersøkelsen er lavere enn den i 2014.

Når staben med forskere er mer likestilt blir forskningen bedre

Ny studie av medisinsk forskning viser at mangfold i forskergrupper gir bedre og mer konkret kunnskap.

Annenhver student frykter arbeidsledighet

Selv om arbeidsledigheten i Norge er på 4 prosent, frykter hele 50 prosent av norske studenter å stå uten jobb etter fullførte studier.