Høgskolene spiser innpå i publisering

Forskere ved de statlige høgskolene kapret nesten 20 prosent flere publikasjonspoeng i fjor enn året før, mens deres kolleger ved universitetene har en nedgang på 0,1 prosent.

Fasiten er klar, og tallene fra Database for statistikk om høgre utdanning viser at norske forskere  produserte 15 282,5 publikasjonspoeng i fjor, 2,2 prosent mer enn året før. Tallmaterialet er samlet inn og bearbeidet  av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste as,  (NSD) et serviceorgan for norsk forskning.

Det interaktive kakediagrammet viser hvordan disse publikasjonspoengene fordelte seg ved de norske universitetene i 2014:



Selv om universitetene publiserer overlegent mest, viser tallene en nedgang på 0,1 prosent. Forskere fra de statlige høgskolene står for en stadig større andel av den vitenskapelige publiseringen, og sørget for en økning på vel 19 prosent fra 2013 til 2014.  Av NTNUs fusjonspartnere hadde Høgskolen i Sør-Trøndelag en nedgang på 9,8 prosent, mens Gjøvik og Ålesund begge hadde vekst - på henholdsvis 29,3 og 40,2 prosent.

De statlige vitenskapelige høgskolene hadde en nedgang på nær 14 prosent, mens de private vitenskapelige høgskolene økte med 31,3 prosent (se hvem som er hva i faktaboks).

Publiseringspoeng er uttrykk for omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering, og benyttes  i finansieringssystemet for UH-sektoren.

Færre på prestisjenivå 2

Nær 8 av 10 publikasjonspoeng i det norske forskningssystemet produseres i universitetssektoren. 

Andelen som publiserer på nivå 2, altså i kanaler med særlig høy prestisje, har gått ned det siste året fra 20,4 prosent i 2013 til 19,8 prosent i 2014.  Blant universitetene har UiB 24,5 prosent på nivå 2, mens UiO og NTNU har henholdsvis 23,9  og 22,5 prosent.

Statistikken forteller også at kvinnelige forskere stod for vel 34 prosent av de samlede publikasjonspoengene i fjor - opp et drøyt prosentpoeng fra året før. I universitetssektoren står kvinnene for 32,7 prosent av poengproduksjonen, mens andelen ved de statlige høgskolene er 43,3 prosent.

Stolpediagrammet under viser hvordan utviklingen ved universitetene har vært de tre siste årene. Før musepekeren over søylene for å se tallene for de ulike årene:  



Til topps ved NTNU

Ved NTNU har Institutt for energi- og prosessteknikk erobret publikasjonspoengtoppen, etter å ha vært henvist til andreplassen bak Institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP) i 2012 og 2013.

- Vi har økt jevnt og trutt og 2014 er all time high for oss. Av statistikken ser vi at andre vi sammenligner oss med har variert mer, sier instituttleder Olav Bolland.


 

Mens EPT økte fra 173,8 poeng til 180,2 det siste året, gikk IKP ned fra 174,8 til 155,9. 

Den faste vitenskapelige staben ved EPT har økt fra 30 til 34 professorer og førsteamanuenser siden 2011. Samtidig produserer hver enkelt litt mer, antall publikasjonspoeng per ansatt økt fra 5 i 2011 til 5,1 i 2014.

Får 5 000 kroner per poeng

Dette er fortsatt skyhøyt over snittet blant universitetene, der undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger lå på 0,98 i fjor. Ved NTNU har dette tallet ligget rundt 2,2 poeng.


 

Av de 180,2 publikasjonspoengene Institutt for energi- og prosessteknikk kapret i fjor, var 29 prosent publisert på nivå 2. Dette ligger langt over snittet for NTNU - og sektoren som helhet. Det er også en økning fra tre år tidligere, da andelen på nivå 2 lå på 26,2 prosent.

Instituttet praktiserer også en belønningsordning, der de som publiserer får driftsmidler fra en felles pengepott. Bolland opplyser at de fast vitenskapelig ansatte, altså professorer og førsteamanuenser, får 5 000 kroner per publikasjonspoeng.

Problematisk å sammenligne

Det er også en del av instituttets publikasjonspolitikk at stipendiater oppfordres til å publisere artikler underveis i arbeidet med doktorgraden sin, i stedet for å vente med å publisere alt i én stor avhandling.

Produktivitet er vanskelig å beregne, og det kan være vanskelig - og virke urettferdig- å sammenligne produktivitet på tvers av fagområder og fakulteter. Til det er forskjellene i publiseringskultur mellom fagområdene for store. Ved NTNU kom et titalls institutter ut med under 10 p-poeng i fjor.

Før musepekeren over kakestykkene og se tallene for de ulike fakultetene ved NTNU.


 

H-indeks må telle med

Men publikasjonspoengene er bare en side av saken når aktivitet og kvalitet på forskning skal vurderes. H-indeks er et mål på at en persons publiserings- og forskningsaktivitet benyttes av andre. Bokstaven H skriver seg fra etternavnet til han som utviklet den, fysikeren Jorge E. Hirsch.

- H-indeksen forteller noe om betydningen av forskningen vår, sier instituttleder Olav Bolland.

Toppforskerne ved hans institutt ligger opp mot 27 i H-indeks ut fra Scopus, som er en av flere slike baser der man kan søke opp enkeltforskeres produksjon.

- Men vi har relativt mange over 20, understreker han.

De aller beste forskerne ved NTNU, som biologiprofessor Bernt-Erik Sæther og Nobelprisparet Moser, ligger mellom 47 og 53.

Vil synke med stor-NTNU

- Hvilke bevegelser tror du vi vil se i disse statistikkene når NTNU blir stor-NTNU?

- Fusjonspartnerne våre har nok lite å bidra med når det gjelder publikasjonspoeng, det er gjennomgående lite forskning der ute. Det betyr at antall poeng per faste vitenskapelig ansatt vil synke litt.

- Det blir spennende å se hvilken politikk nye NTNU vil føre når det gjelder forskning, og hvor de vil sette kravene. Slik jeg ser det, er det urealistisk å stille de samme kravene til de som utdanner på doktorgrads- og masternivå, som på bachelor. De som underviser på bachelornivået bør ha lavere krav til forskningsproduksjon. Jeg er spent på hvordan dette skal håndteres, sier Bolland.


Og slik ser det ut for de statlige høgskolene, som totalt produserte 2 238 p-poeng i 2014:


 
UH-sektoren:

Sektoren er delt i fem segmenter, her ser du hvordan det gikk med publiseringen i fjor:

  • Universitetene ned 0,1 prosent: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NTNU, Universitetene i Agder. Nordland, Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø.
  • Statlige vitenskapelige høgskoler, ned 13,9 prosent: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Høgskolen i Molde ( Vitenskapelig høgskole i logistikk), Norges handelshøyskole, Norges idrettshøyskole og Norges Musikkhøgskole.
  • Statlige Høyskoler, opp 19,2 prosent: I alt 18 skoler hvis navn begynner med Høgskolen i..., ligger spredt over hele landet.
  • Private vitenskapelige høyskoler, opp 31 prosent. Dette er Handelshøyskolen BI. Misjonshøgskolen, og det teologiske menighetsfakultet.
  • Private høyskoler, ned 21,7 prosent: Herunder hører 13 skoler, blant dem Ansgar Teologiske Høgskole, Dronning Mauds Minne Høgskole, Diakonhjemmet Høgskole, Høyskolen for Ledelse og Teologi og Westerdals Oslo ACT.
Fornøyd. Olav Bollands institutt er tilbake på publiseringstoppen. Her er han sammen med prorektor Kari Melby som har ansvaret for forskningsproduksjonen ved NTNU. .
(Foto: Tore Oksholen)

Fornøyd. Olav Bollands institutt er tilbake på publiseringstoppen. Her er han sammen med prorektor Kari Melby som har ansvaret for forskningsproduksjonen ved NTNU. . Foto: Tore Oksholen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Egeer-universitetet dekker 6 greske øyer:

Da flyktningene kom over havet åpnet universitetet hans dørene

ATHEN: Greier vi å bedre situasjonen for dagens flyktninger, så greier vi å endre morgendagens Europa til det bedre, mener Spyros Syropoulos, viserektor ved Egeer-universitetet i Hellas.

Ny pilot for studentaktiv læring:

Slik vil regjeringen at nye læringsarealer skal være

- En aula med studenter og foreleser er en utdatert idé, sier vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim (H).

- Et prinsipielt brudd med verdiene et moderne universitet er tuftet på

Dette er et prinsipielt brudd med de sentrale verdiene som et moderne universitet er tuftet på, skriver gjengen i Forskningsgruppa for kjønn, etnisitet og likestilling (KEL) ved Nord universitet i dette innlegget.

- Et kjempeproblem hvis skepsisen til oss øker

Kathrine Røe Redalen er ung og har en lang forskerkarriere foran seg. Undersøkelsen som viser at mange ikke stoler på forskning, gjør henne bekymret for hva som kan vente forskere i framtida.