Mener norske forskere er for slappe til å søke EU

Nobelprisvinner og NTNU-forsker Edvard Moser mener mange forskere for enkelt lar seg stoppe av forestillinger om at det er for arbeidskrevende og komplisert å søke EU. I dag deltar han på åpningen av NTNUs nye Brusselkontor.
Edvard Moser.
(Foto: Kristoffer Furberg)

Edvard Moser. Foto: Kristoffer Furberg

BRUSSEL: Hjerneforskeren befinner seg i øyeblikket i EU-hovedstaden sammen med over 250 andre gjester som skal delta på åpningen av NTNUs nye Brusselkontor. Når UA spør ham om NTNU virkelig trenger et slikt kontor, humrer han litt før han svarer:

Overvåke muligheter

- Hva skal jeg si, det er viktig at NTNU er med på å bruke de instrumentene som finnes for finansiering og skaper samarbeid og knytter kontakter utad. I den grad et Brusselkontor kan være med og støtte opp under det, så er det naturligvis bra.

- Slik jeg har forstått det vil kontore følge med på de muligheter som byr seg, og få NTNUere med på å delta i prosjekter og søke midler når anledninger oppstår. Kanskje kan de også være med på å forme utlysninger som kommer, sier Edvard Moser.

Noe av temaet i foredraget hans i dag vil gå på betydningen av å bedrive internasjonal forskning, og hvordan man gjennom det kan bygge opp et forskningsmiljø slik Moserlaben har gjort.

Se videointervju med Edvard og May-Britt

Ikke flinke nok til å søke

- Er norske forskere flinke nok til å søke EU?

- Nei, de kan definitivt bli bedre. Det er klart at terskelen er høy når det gjelder ERC Grants, og der er det nesten ingen vits i å søke om man ikke har en ganske attraktiv CV allerede. Men når det gjelder andre typer finansiering, til for eksempel samarbeidsprosjekter, er det åpning. Alle som skriver en god søknad har absolutt mulighet til å komme med, særlig om man har kontakter og samarbeidspartnere. Det ligger masse penger og ikke minst verdfifulle kontakter i dette systemet.

Moser mener videre det er en myte at det er veldig mye arbeid med å skrive søknader, og at det ikke svarer seg i forhold til eventuell uttelling.

- Det tar tid, og det er en del rapportering, og det kan ofte være at uttellingen man får er relativt liten fordi midlene er de samme enten man jobber i et lav- eller et høykostland. Poenget er at NTNU kompenserer dette med insentivmidler. Jeg vet ikke om folk er klar over det, for sånn sett kan det bli mye midler likevel.

Må sende de beste fra seg

Moser er svært opptatt av internasjonalisering, og sier det er spesielt viktig i Europa. Det er fordi flyttemønsteret blant forskere her er annerledes enn ellers i verden - ikke minst i USA. Dagens foredrag handler om dette.

- Folk reiser gjerne ut en stund og så reiser de tilbake til landet de kommer fra eller universitetet der de utdannet seg. Det er ikke bra for nytenkning. Det beste vi kan gjøre er å oppfordre forskere til å orientere seg ut, hente impulser hos andre miljø, og få inspirasjon fra folk som driver med andre metoder, sier han.

Selv om det smerter å miste svært gode forskere til andre miljø i andre deler av verden er han klar på at det er viktig å unngå innavl.

- Selv om vi har folk som er utrolig gode er det ofte best å sende dem ut i verden. Vi må alltid søke å rekruttere friskt blod, sier han.

EU hadde stor betydning

EU-forskning hadde også avgjørende betydning for Moserparets vei mot den internasjonale forskningens stjernehimmel. De fikk en større uttelling i det femte rammeprogrammet i 1999, men Edvard Moser vektlegger at det ikke bare var pengene som fikk betydning.

- Vel så viktig var kontaktene vi fikk, samarbeidet med andre forskergrupper som etterhvert ble et nettverk av folk de samarbeidet med.

EU midler har hatt stor betydning for finansieringen, spesielt det at miljøet totalt har 5 ERC grants. Moser kaller disse prestisjestipendene en gullgruve, selv er han den eneste nordmannen som har fått to slike.

-Disse stipendene gir stor frihet fordi forskerne selv bestemmer hva det er viktig å forske på, i stedet for å måtte tilpasse seg i forhold til EUs utlysninger, sier Edfvard Moser.

Han sier han ser en tendens i Horizon 2020 mot store prosjekter og flaggskip. Jeg tenker at det kan være bra, men for unge disipliner som vår er det behov for mindre rammer. Jeg håper det blir plass for de middels store og de mindre prosjektene i Horizon 2020 også, sier han.

Edvard om veien fra Haramsøya til Aula Medica

250 gjester

NTNUs nye kontor i Brussel ligger i Rue du Trône 61.

Den offisielle åpningen går over to dager, der det først er et arrangement på selve kontoret, ettefulgt av en åpningsseremoni 300 meter unna, på Hotel Renaissance ved EU-parlamentet. Over 250 gjester er ventet, og i tillegg til Moser står blant andre EU-minister Vidar Helgesen,, statssekretær Bjørn Haugstad og NTNU-rektor Gunnar Bovim står på talerlista. Kristoffer Lo og Trondheimssolistene er fløyet ned for å akkompagnere med musikk.

Onsdag skal et panel bestående av næringslivsledere og NTNU- og UiB-topper diskutere hvordan man bedre bør ruste seg i kampen om EU-midlene. Videre skal deltakerne deles inn i grupper som ser på muligheter og utfordringer innen utvalgte fagområder.

Relaterte artikler

Brusselkontoret åpner tirsdag - leder ansettes trolig mandag

Kommende tirsdag åpner NTNU sitt EU-kontor i Brussel. Dagen før får man svar på om personen som er tilbudt jobben, takker ja.

Disse vil bli ledere for NTNUs Brussel-kontor

En klar overvekt av internasjonale søkere ønsker å være med på å doble NTNUs andel av midler fra EUs forskningsprogram.

Også bergenserne åpner filial i Brüssel

Også Universitetet i Bergen vil nærmere EU-midlene - og åpner en fast filial i Brussel på samme sted som NTNU og Sintef.

Jobbtilbudet går ut i løpet av kort tid

Prorektor Kari Melby har latt seg overbevise: Det vil være en styrke for NTNU med et eget Brussel-kontor.  

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny utstilling viser døde dyr på innsida

NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for klinisk og molekylær medisin har brukt «Body worlds»-teknikken for å lage en unik utstilling.

Nokut gir HiOA klarsignal til å bli universitet

Nokut har i styremøte i dag tirsdag besluttet å gi Høgskolen i Oslo og Akershus klarsignal til å bli universitet.

Slik forsøker de å stanse bygging i Høyskoleparken

- Vi vil gi trærne i Høyskoleparken en stemme, sier Elisabeth Østgaard i Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken.