RSS: Abonner på siste nytt
Etter at Vincentius Rumawas har disputert for doktorgrad innen marin teknikk, vil han gjøre som så mange andre utenlandske stipendiater ved NTNU: Pakke kofferten, ta kompetansen sin med seg og forlate Norge.
Når man først har forlatt Norge og reist hjem, kan det bli vanskeligere for mange å vende tilbake igjen
Vincentius Rumawas, stipendiat
Som en del av avtalen med Surabaya Institute of Technology i Indonesia, er han forpliktet til å dra tilbake og jobbe etter at han er ferdig med doktorgraden.
-. De fleste stipendiatene som kommer hit til NTNU står nok fritt til å velge selv hvor de vil jobbe etter disputasen, men formelt er jeg fremdeles en del av staben ved universitetet hjemme, sier Vincentius Rumawas, som jobber med analyser innen sikkerhet og pålitelighet ved Institutt for marin teknikk.
Utfordringer i kø
UA har tidligere skrevet om det økende antallet utenlandske stipendiater ved NTNU. At andelen er stor er ikke noe problem i seg selv. Den store utfordringen er at mange gjør som Rumawas: De reiser hjem etter endt disputas. Ledere UA har snakket med er bekymret. Stipendiatstillinger er rekrutteringsstillinger, men i stedet for å få de beste hodene med på laget produserer Norge forskere for utlandet.
Indonesieren kom hit som masterstudent høsten 2006. Han legger ikke skjul på at utfordringene har stått i kø, etter at han fikk familien hit for tre år siden.
Lang boligkø
De har bodd midlertidig i en leilighet leid av SiT Bolig. Allerede i 2008 søkte Rumawas om bolig gjennom Boligstiftelsen NTNU og Sintef. Han fikk tildelt plass nummer 57 i køen. Året etter hadde han rykket frem til plass 56. Seks måneder stod familien som nummer 45 i boligkøen.
Bare uker før kontrakten med SiT Bolig løp ut i slutten av juni, stod de på 31. plass. Han ramser opp en endeløs rekke nytteløse forsøk på å skaffe familien med to barn på 7 og 9 år tak over hodet i Trondheim.
Nær ved å dra
- I et par måneder tok dette all tiden og all energien min. Til slutt ga jeg opp og begynte å undersøke muligheten for å fortsette forskningsarbeidet Indonesia og sjekket reisebyråer for å bestille billetter hjem. Jeg sa til veilederen min at vi trolig måtte reise, fordi vi ikke kunne finne tak over hodet, forteller han.
I 12. time dukket det opp en leilighet på Lohove. Returplanen ble avlyst, men han sier nye utfordringer dukker opp rundt hver sving. Omtrent halve stipendiatlønnen går med til å betale husleien på 10 000 kroner. Da er det ikke for mye igjen til å dekke behovene for en familie på fire. Å eie en bolig selv kunne vært billigere, men lån får de heller ikke. Vincentius Rumawas´ kone er uten inntekt, de er utlendinger, og en stipendiatstilling regnes ikke som noen fast jobb.
Som en labyrint
Vincentius´kone, som har en bachelor i psykologi og en master i Human Resources, har så langt ikke lyktes i å få jobb. Mye av forklaringen ligger i at hun ikke snakker norsk. For å få det må hun lære norsk. Norskkursene har begrenset antall plasser, noen av dem koster penger.
- Hele situasjonen er som en labyrint. Du beveger deg fra ett problem og støter på et nytt. Det gir en følelse av å bli sittende fast, sier stipendiaten.
En annen utfordring som mange utenlandske ansatte sliter med, er den lange ventetiden på visum. Det kan ta 6-7 måneder å få utvidet oppholdstillatelsen, dersom visumet går ut i mellomtiden. Vincentius har visum for tre år, mens PhD-kontrakten er på fire år. Familien må fornye sine oppholdstillatelser årlig.
I sommer har familen kunnet glede seg over atskillig kortere saksbehandlingstid enn tidligere.
- Dette er nok et eksempel på at systemet i Norge hele tiden er i endring. Noe til forbedring, noe til forverring, sier Rumawas.
Visumproblemer kan forklare
- Llikevel: I praksis er det mange som kan ha brukt halve tiden sin i Norge på å vente på en tillatelse til å være her. I land som USA og Storbritannia tar det bare noen dager. Det er vanskelig å forstå hvorfor det må være slik, sier Rumawas.
Han mener utfordringene rundt visum og oppholdstillatelser kan være en del av forklaringen på hvorfor mange forsvinner ut etter disputasen. De får et visum som varer ut PhD-perioden, men når oppholdstillatelsen løper ut må de som ikke har noen ny arbeidskontrakt forlate landet.
- Og når man først har forlatt Norge og reist hjem, kan det bli vanskeligere å vende tilbake igjen, tror stipendiaten.
Ikke særnorske problemer
Han synes likevel ikke denne type utfordringer er med på å svekke NTNUs attraktivitet eller utenlandske stipendiaters holdning til Norge. Han flere mange bekjente som har valgt å bli etter endt disputas, enn det er som har reist ut.
- Og de tre jeg kjenner som har dratt, har gjort det fordi de fikk tilbud om særdeles gode, godt betalte jobber, sier han. Og legger til:
- De økonomisk turbulente tidene har ikke rammet Norge særlig hardt. Økonomien er god, bedriftene ansetter folk fortsatt. Det er først og fremst utlendinger som opplever problemer på boligmarkedet, slik vi har gjort. Men uansett; det er jo ikke så ille som for eksempel i London.
Vincent Rumawas mener Norge fremdeles bærer preg av å ære i en overgangsfase. Økende internasjonalisering byr oss på mange helt nye utfordringer.
Forsøke å forstå
- Det internasjonale samfunnet må forstå det. Slik jeg ser det, gjøres det i allefall noen ærlige forsøk å på å få det til å fungere. Det skal bli interessant å se hvordan det går videre. Og uansett må vi sammenligne med andre land, sier han.
- Det er trygt her. Jeg kan sende barna mine til skolen alene med bussen. Det sosiale velferdssystemet er svært godt, og idealene om likeverd er imponererende. Vi kan bevege oss fritt i ren natur og puste inn frisk luft. Livskvaliteten er god, spesielt for barnefamilier. Slike ting må også verdsettes høyt, sier stipendiaten, som selv kommer fra verdens fjerde mest folkerike land.
Hjelper hjemlandet
Vincentius Rumawas arbeider med menneskelige faktorers betydning for ulykker på fartøyer og offshore. Selv om de fleste hendelser skyldes menneskelig svikt, tas slike faktorer ofte ikke med i betraktning når fartøy konstrueres.
En samarbeidsavtale mellom NTNU og universitetet i Surabaya gjorde det mulig for ham å komme hit. Han var oppglødd over muligheten, på grunn av fagmiljøet ved Marin teknikks gode omdømme.
- Ville du blitt i Norge etter disputasen om du fritt kunne velge?
- Det er fordeler og ulemper med alle valg. Jeg skal uansett tilbake til Indonesia og bruke kunnskapen min til å hjelpe landet mitt.
