Jubileumshistorie:

Turbulens fra dag én

Historikerne Ola Nordal og Thomas Brandt står bak boken Turbulens og tankekraft, som slippes tirsdag 14. september. Foto: Frida H. Gullestad

- Det nye er at vi skriver en historie om NTNU. Boken handler ikke bare om NTH, sier Thomas Brandt. Sammen med Ola Nordal har han skrevet universitetets 100-årshistorie. Imorgen er det lansering og bokbad.

Publisert: 13.09.2010 kl. 11:00
Endret: 13.09.2010 kl. 11:20

- Selv om vi har sementert bildet av to kulturer gjennom to campus må vi ikke glemme at det finnes mange typer ved NTNU.

Thomas Brandt, historiker og forfatter

Tirsdag slippes en grønn gigant til offentligheten. 553 sider fersk trykksverte om NTNUs historie, fra den spede start til dagens hundreåring.

- Boken inkluderer alle delinstitusjonene, sier Thomas Brandt, historiker og forfatter av NTNUs store jubileumsbok Turbulens og tankekraft.

Sammen med medforfatter Ola Nordal har han det siste halvannet året brukt mange sene kvelder på Dragvoll. Resultatet er mindre enn 1 ½ kg tungt , med grønne permer under smussomslaget.

- Vi har valgt lett papir, så denne kan leses på senga. Eller i badekaret, sier Nordal.

Breie penselstrøk

De to historikerne er hyret inn av NTNU, men har stått fritt til å lage sin versjon, med breie penselstrøk fra start til mål. Forfatterne har prøvd å holde seg unna fagintern sjargong og opplisting, men heller skrive et portrett av et flerhodet og etter hvert nokså stort universitetsdyr.

- Det er et puslespill – det er godt å se boken ferdig, sier Brandt.

Sveipet begynner i 1758, da Biskop Gunnerus kom til byen. Derfra følger institusjoner som Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1760), Trondhjems Tekniske Læreanstalt (1870), Norges Tekniske Høgskole NTH (1910), Norges Lærerhøgskole i Trondheim (1922), senere Den allmennvitenskapelige høgskolen AVH (1984), Universitetet i Trondheim (1968) og NTNU (1996).

I begynnelsen: Idyll

- Noe av det som overrasket oss var den nære kontakten mellom Lærerhøgskolen og NTH allerede fra starten, sier Ola Nordal.

Richard Birkeland var for eksempel professor og rektor ved NTH. Samtidig var han instrumentell i å få opprettet Lærerhøgskolen på Lade Gård i 1922. Den la grunnlaget for miljøene som i dag holder til på Dragvoll. I begynnelsen var det symbiose og idyll, med samarbeid om undervisningen, for eksempel i fysikk.

Men så: Konflikt

- Vi ser fort mange konflikter, sier Brandt.

Elevene på lærerhøgskolen kom fra en folkeopplysningstradisjon, med bygda som sentralt tilknytningspunkt. Ofte var de voksne folkeskolelærere som hadde spart opp midler til vikar mens de var på kurs i Trondheim. De hadde idealer om opplysningsarbeid og var opptatt av å fremme verdier som norskdom, målsak og kristendom. Avholdssaken var også sentral. På lærerhøgskolen hadde man ikke eksamen, vekten lå på åndelig og faglig vekst.

- Dette stod i stor kontrast til de begersvingende, borgerlige og belevne studentene på Gløshaugen. Her var det også pugging til eksamen som gjaldt. Dessuten gikk det et skille mellom elev og student. De fleste lærerskoleelevene hadde ikke artium og var dermed ikke studenter med adgang til Studentersamfundet, sier Brandt.

Felles undervisning

Like fullt var det samkvem på andre måter.

- NTH-professorene savnet et vitenskapelig miljø rundt det tekniske og la mye i å få det akademiske miljøet opp og stå, forteller Brandt.

Trondheim Lærerhøgskole fikk dermed de tre første ikke-teknologiske professorene utenfor Oslo, i pedagogikk, norsk og historie. Og flere av dem havnet sammen i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap – hvor det oppstod et ”vi” på tvers av faggrensene.

Motstandsarbeid under krigen

Forrige gang NTH skrev jubileumsbok ble det hevdet at miljøet var tyskervennlig under krigen. Mye akademisk kontakt med Tyskland før krigen skapte forestillinger om at høyskolen hadde samarbeidet med nazistene.

- Det er overhode ikke noe som gir dekning for disse påstandene, sier Brandt og Nordal. I boken viser de frem nye nyanser.

- Vi prøver å legge kortene på bordet i forhold til hvem som havnet i uklare roller. Men her må vi holde tungen rett i munnen: Noen begår forbrytelser, sier Brandt.

Bærbar bauta

Av 950 studenter under krigen var kun et femtitall listet opp som tyskervennlige etter krigen. Mange deltok dessuten aktivt i motstandsarbeid. Bilder som i forrige NTH-historie ble brukt for å bevise høyskolens nazifisering, har nå vist seg å være en falsk iscenesettelse. På foto fra høyskoleparken hedres falne frontkjempere foran en bauta av ”stein”:

- Et politisk loppesirkus. Bautaen viste seg å være bærbar og av sponplater, sier Brandt, som fant et intervju med en vaktmester som hadde sett tyskerne montere og demontere bautaen.

- Dette viser hvor hult det var, sier Nordal.

Universitas Nidarosiensis

Samlingen av institusjonene til det som i dag er NTNU har en lang og brokete historie. Frøet ble ifølge boken sådd av NTH-professoren og preses i DKNVS Thorolv Vogt, som i 1950 ville ha et ”Universitas Nidarosiensis”. Han mente man hadde det meste som skulle til: tekniske fag på Gløshaugen, samfunnsfag og humaniora på Lærerhøgskolen, kimen til noe på sykehuset og kanskje til og med noe som kunne bli et teologisk fakultet – hvorfor ikke danne et universitet?

- Hvorfor han sier dette er noe usikkert. Bakgrunnen er kanskje at Bergen fikk sitt universitet i 1946, antyder Brandt.

Like fullt skulle det gå noen år før pakten ble beseglet.

- NTNU er et nytt universitet. Det er bare 15 år siden opprettelsen og utrolig mye kultur som skal bygges, sier Brandt.

Sementert bilde

Ett av forfatternes viktigste funn er de mange kulturene universitetet nå kan by på, fra humanister og samfunnsvitere til teknikere, teoretiske naturvitere, leger og utøvende musikere – for å nevne noen.

- Selv om vi har sementert bildet av to kulturer gjennom to campus må vi ikke glemme at det finnes mange typer. En arkitekt er ikke som en økonom, som igjen er forskjellig fra en tekniker, sier Brandt.

Ut fra margen

Forfatterne håper boken vil bringe seminarister og teknikere ut fra margen i norsk idéhistorie. Den tjukke boken er skrevet for alle som har et forhold til NTNU, og for folk som er opptatt av en bit norsk historie som tidligere ikke har fått altfor mye oppmerksomhet.

- Vi har gjort noen dypdykk her og der – vi kan ikke gå inn i alle detaljene, det ville sprengt alle rammer, sier Nordal. Boken suppleres dessuten av en liten hyllemeter med andre jubileumsbøker: Studentersamfundet skriver egen bok, det samme gjør studentidretten, arkitektene, elektroavdelingen, matematikkfagene og kjemikerne. Selv står Nordal bak den ferske boken Verktøy og vitenskap, om datafagenes historie ved NTNU.

- Det vokser og gror nå i jubileumstider, sier Brandt.

- Jeg tror det er viktig å ta steget tilbake, og se på hvor vi er, hva vi har gjort – og dermed bygge opp en stolthet rundt egen identitet, sier Nordal.

Setter strek over stridigheter

Konklusjonen er klar: NTNU er en vellykket fusjon.

- De som fremdeles lengter tilbake til tiden før 1995 vil nok være uenig med oss, sier Brandt.

Nordal har sansen for Gudmund Hernes’ formulering på NTNUs åpning i 1996:

- ”Blikket er vendt, dit man seiler - ikke mot landet man forlot.” Sånn er det ved et universitet: Det kommer stadig nye folk som ikke har noe forhold til gamle stridigheter, sier Nordal.

Tirsdag 14. september klokken 14 arrangeres det boklansering med bokbad i kantinen på Realfagbygget.

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

God sommer!

UA tar ferie, og ønsker alle lesere en fortreffelig sommer. Vi er tilbake i begynnelsen av august.

 

Iraner får bli i Norge

En av iranerne som fikk beskjed om å forlate Norge på grunn av fare for teknologioverføring til Iran har fått medhold i anken.

 

Festivaler og hykleri?

Danske antropologer har gjort feltarbeid på Roskilde og funnet mye som ikke henger på greip. For eksempel: Hvorfor ligger tonnevis med brukbare telt, campingstoler og soveposer igjen etter gjestene når festen er over?

 

Lahlums råd trakk flest lesere

Nok et studieår er i ferd med å gli over i agurktid. UA summerer opp semesterets klikkvinnere.

 

Uærlige forskere og forskere i fengsel

Ansvarlig forskning, tillit og juks var populære tema på EuroScience Open Forum i København i forrige uke.

Bærbar bauta. Dette bildet er tidligere brukt som bevis på høyskolens nazifisering under krigen. Angivelig skal dette vise en steinbauta som hedrer falne frontkjempere, men bautaen viste seg å være bærbar og av sponplater. Foto: Ukjent
Drømmen om ikaros. Bildet brukes på cover, for å minne om studentenes begeistring for teknikk og læring. Her fra høiskolens flyveklubb i 1934, hvor studentene brukte fritiden til å montere seilfly. Foto: Schrøder/Trøndelag folkemuseum.
NTNU 100 år. Fersk historie om NTNUs historie i Trondheim.

Relaterte artikler