RSS: Abonner på siste nytt
Mens antropologi sliter med ”big man-effekten” går geografifaget motsatt vei. I følge en ny evaluering er det de yngre geografene som er mest produktive. Og kvinnene publiserer mest.
Endret: 01.03.2011 kl. 08:49
De yngre er drillet til å skrive artikler fra dag én.
Gunhild Setten
Sosialantropologisk institutt ved NTNU får i en lignende rapport hard medfart fra Forskningsrådet:
Instituttet mangler retning etter at grunnleggeren Jan Brøgger sluttet i 2006 like før han døde. Den vitenskapelige produksjonen er lav og har lavere kvalitet enn man kan forvente.
LES OGSÅ: - Hemmet av Brøgger-effekten
Geografisk institutt ved NTNU fremstår i sterk kontrast:
- Jeg tror vi har en mer pluralistisk og demokratisk tradisjon – vi har ikke hatt tilsvarende karismatiske personer verken på instituttet eller i faget, sier Asbjørn Karlsen, leder ved Geografisk institutt ved NTNU.
Han tror dyktige individer har gått i bresjen for kvinnene. Og at instituttet har rekruttert bredt heller enn basert på enkeltindividers snevre interesser:
- I og med at instituttet utdanner kandidater til skoleverket må vi dekke et bredt spekter med subdisipliner, sier Karlsen.
- Knekt en kode
På professorsiden har instituttet 50 prosent kvinner og menn. Når det gjelder førsteamanuensene er ballansen 4 kvinner mot 7 menn, medregnet dem som er ansatt i over 50 prosent fast vitenskapelig stilling.
- Jeg tror vi har knekt en slags kode, sier Gunhild Setten, en av førsteamanuensene som får positiv omtale i forskningsrådets evaluering. NTNU får ros for vilje til å skape ”samarbeid på tvers av miljøer og tilnærmingsmåter”, med prosjektet ”Thinking Geographically about House and Home”. Sammen med Cathrine Brun er Setten prosjektleder og initiativtaker.
Hissige og uredde
Setten ser tendensen: De yngre er drillet til å skrive artikler fra dag én. De er dessuten flinkere i engelsk.
- Vi har vært "hissige", uredde og sett viktigheten av internasjonale nettverk, sier hun.
12-13 av instituttets vitenskapelig ansatte er involvert i paraplyprosjektet ”Hus og hjem”, som kom på et tidspunkt med vilje og motivasjon nettopp til å jobbe sammen og på tvers av subdisiplinene. Her forskes det på alt fra gjenoppbygging i Sri Lanka, hytta som andrehjem, forsteder i Bergen og Australia, vernede ”jærhus” og identitet på Romolslia – som blant annet skal ende som kapitler i en felles bokutgivelse. Prosjektet samarbeider dessuten med forskeren Alison Blunt ved Queen Mary-skolen ved University of London.
- Et tankekors
- Vi har strevd veldig med å få finansiert prosjektet. Vi søkte forskningsrådet, fikk strålende vurdering, men ikke penger, sier Setten.
Prosjektet er finansiert med egne midler og støtte fra SVT-fakultetet. Hos NFR ble søknaden omdefinert, fra en søknad om penger til et vitenskapelig prosjekt til en søknad om såkalt ”miljøstøtte”.
– Som om dette bare var et miljø som trengte litt penger for å kunne samarbeide, sier Setten. Hun syne omdefineringen er et stort paradoks, i og med at prosjektet nå får ros i NFRs egen evaluering.
NTNU-geografene publiserer mest
I evalueringsrapporten kommer NTNU godt ut også på andre felt.
- Sammenlignet med UiO og UiB er vi det instituttet som publiserer mest, som produserer flest phd-kandidater og som er omtalt som ”det mest komplette geografiske miljøet”, sier en fornøyd Karlsen.
For opptatt av landsbygda
Like fullt får faget som sådan skarp kritikk fra komiteen:
- Manglende fokus på viktige felt for Norge, som olje, fiskeressurser, Norden, Nordområdene, Russland og Europa.
- For lite opptatt av urban geografi og kulturgeografi – for mye fokus på landsbygda, selv i ”de norske geografenes paradegren, utviklingsforskning i Asia og Afrika”.
- For svake på kvantitativ metode og store datasett
- Det er noe med det norske politiske landskapet, sier Karlsen som svar på hvorfor faget mangler urbant fokus. Han tror nyrekruttering etter hvert vil jevne ut inntrykket – og nevner phd-prosjekter både innen olje, urbanitet og kvantitative metoder. Like fullt er de to enige om at det er det regionale perspektivet som preger norsk geografi. I tillegg til utviklingsforskning og landskapsgeografi.
Yngre geografer mer produktive
Evalueringen har undersøkt et utvalg på 184 artikler i tidsskrifter og bøker publisert av norske geografer i tidsrommet 2004-2008. Her kommer det frem at 83 prosent av artiklene er på engelsk og 30 prosent i nivå 2-tidsskrift. Dessuten er yngre geografer mer produktive enn eldre. Og de kvinnelige noe mer enn de mannlige.
Resultatene er fra en nordisk evaluering gjort på oppdrag for Norges forskningsråd. Det gjennomføres nå fagevalueringer av alle fagområder innen norsk forskning.
LES OGSÅ: Filosofene når ikke ut
