Gjesteskribenten:

Fra samfunnets behov til studentenes etterspørsel?

Når oppmerksomheten ble flyttet fra «samfunnets behov» over mot «studentenes interesser», påvirket det valg som ble gjort på HiNT, skriver gjestespaltist Hilde Gunn Slottemo
Bildet viser maskearbeid under en eksamensforestilling gjort av førsteårsstudenter ved Skuespillerutdanninga ved Nord universitet, våren 2015.
(Foto: Ole Johan Ramfjord, Nord universitet)

Bildet viser maskearbeid under en eksamensforestilling gjort av førsteårsstudenter ved Skuespillerutdanninga ved Nord universitet, våren 2015. Foto: Ole Johan Ramfjord, Nord universitet

Hvordan bestemmes de akademiske institusjonenes studietilbud? Svaret er sammensatt og komplekst, men kan vi likevel skimte noen mønstre? La meg bruke studieporteføljen ved den tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) som eksempel.

HiNTs studietilbud var i starten preget av de omgivelsene høgskolen lå i. Nord-Trøndelag var et ruralt fylke, et landbruks- og industrisamfunn med svake akademiske tradisjoner. Fylket var blant landets viktigste landbruksområder, et skattkammer når det gjaldt matproduksjon. Denne næringsstrukturen fikk betydning for høgskolens faglig innhold. Jordbruks- og skogbruksfag kom til å stå sterkt. Det ble begrunnet med «samfunnets behov» og regionens utviklingsønsker. Ei satsing på landbruk var viktig i et fylke hvor primærnæringene sto sterkt og hvor landbruksorganisasjonene hadde et tydelig fotfeste.

Regionens behov og interesser

Den samme tenkemåten hadde betydning da høgskolen opprettet ei ingeniørutdanning i 1988. Også den var et forsøk på å tilby studier tilpasset et regionalt næringsliv. Både Norske Skog, NTE og Aker hadde behov for teknisk utdannet fagfolk. Ideen om samfunnets behov for arbeidskraft var også viktig for lærer- og sykepleierutdanningene i HiNT. Profesjonsutdanningene i fylket hadde lange tradisjoner, og i etterkrigstida kunne høgskolens studietilbud lett begrunnes med at de skulle utdanne kvalifiserte medarbeidere til en ekspanderende velferds- og utdanningssektor.

Alle disse faglige tilbudene ble altså begrunnet med regionens behov og interesser, helt i tråd med signaler fra nasjonale myndigheter. For eksempel uttalte statsråd Reidar Sandal i 1997 at utdanningsinstitusjonene måtte tilpasse seg «samfunnets og næringslivets behov for fagfolk» og at de måtte «lokkes til å være lojale mot samfunnets behov».

Med Kvalitetsreformen fra 2003 skjedde det endringer. Da fikk utdanningssektoren større mulighet for å bestemme studietilbudet selv, med økt frihet til å opprette og legge ned studieprogrammer. Samtidig ble deler av sektorens økonomi knyttet til uteksamineringa av studenter, der penger fulgte den enkelte studenten. Det gjorde det viktig å tiltrekke seg studenter og få dem gjennom utdanningssystemet. «Incitamentene må utformes slik at institusjonene har interesse av å innrette seg etter studentenes ønsker», het det i Mjøs-utvalget. New Public Management-tenkinga hadde fått sitt fotfeste også i høgskole- og universitetssektoren.

Studentene sto i kø for teaterutdanninga

Følgen var at fokuset nå ble flyttet mot studentenes etterspørsel etter studieplasser. Det fortrengte til dels tanken om samfunnsnytte og regionale behov. Ideen om politisk og faglig styring fra politikere og høgskoleledelse ble til en viss grad erstattet av tanken om at studietilbudet skulle orienteres mot studentenes valg og preferanser. Det fikk følger for studieporteføljen på HiNT.

I 2004 startet HiNT ei teaterutdanning. Den ble raskt regnet som en stor suksess. Studentene sto i kø for å komme inn på det populære studiet. I et samfunn hvor mange drømte om «15 minutes of fame», hadde teaterutdanninga god grobunn. Den kunne markedsføres under overskrifta «Følg drømmen din!» Ungdommene ønsket en scene hvor de kunne spille ut sin kreativitet, sin fantasi og sin kunstneriske sans.

På samme tid ble høgskolens ingeniørutdanning nedlagt, etter at den hadde slitt med rekruttering av studenter i flere år. Nærheten til Trondheim var et problem, og NTNU var en sterk konkurrent om ingeniørstudentene. Både teater-, ingeniør- og landbruksøkonomi var dyre utdanninger for HiNT. Men mens den ene hadde stor rekruttering, slet de to andre i flere år med å fylle opp studieplassene.

Da ingeniørutdanninga til slutt ble nedlagt, hadde begrunnelsene for høyere utdanning endret seg. Både landbruksøkonomi og ingeniør hadde vært legitimert med samfunnets behov for arbeidskraft. Da teaterutdanninga ble etablert, hadde argumentasjonen forskjøvet seg i retning markedets ønsker. Og markedet i dette tilfellet, det var studentene. «Mange unge ønsker å arbeide med teater som kunstform», het det i et av HiNTs dokumenter.

Spillerom for de unges drømmer og lengsler

Forskyvinga fra samfunnets behov til søkernes interesser var i tråd med signaler fra myndighetene. Målet var at den enkelte institusjon skulle få «større frihet til å tilpasse studietilbudene til endringer i søkningen». Slik ville de kunne tilpasse studieporteføljen til «endringer i studentenes ønsker», het det i stortingsmeldinga Gjør din plikt, krev din rett (2000-2001). Søkertall – altså studentenes etterspørsel – skulle i større grad styre opptak til fag og studier. Gjennom ei nasjonal «avpolitisering» av faglige prioriteringer slapp myndighetene tømmene og overlot retningsvalgene til det historikeren Knut Kjeldstadli har kalt et «kvasimarked» av studenter, næringsliv og politikere.

Studiet i landbruksøkonomi hadde representert jordnær realisme og ingeniørfagene den naturfaglige fornuft. Teaterstudiet, derimot, ga spillerom for de unges drømmer og lengsler. Det ble et flaggskip for HiNT, en fane å vifte høyt med, og noe som ga positiv oppmerksomhet langt utenfor regionen. Det, og stor etterspørsel blant studentene, var det som ble gjort til suksesskriterier i det senmoderne, postindustrielle kunnskapssamfunnet, i ei tid hvor markedets mekanismer i økende grad fikk betydning for fagenes vinn eller forsvinn. Når oppmerksomheten ble flyttet fra «samfunnets behov» over mot «studentenes interesser», påvirket det valg som ble gjort på HiNT. Følgen var endringer i høgskolens studieportefølje.

Hilde Gunn Slottemo
Professor Hilde Gunn Slottemo

Professor Hilde Gunn Slottemo

Hilde Gunn Slottemo er professor i historie ved Nord universitet, Avdeling for lærerutdanning, med arbeidssted på Levanger.

Som historiker har hun jobbet mye med lokalhistorie og arbeiderhistorie, og er særlig opptatt av klasse og kjønn.

Slottemo har også skrevet Rana kommunes historie og Skedsmos historie, og hun har skrevet Gi oss et stort HiNT!, ei bok om HiNTs historie (Fagbokforlaget 2014).

Professor Viola Schmidt fra The Ernst Busch Academy of Dramatic Art i Berlin underviser skuespillerstudenter ved Nord universitet.
(Foto: Ole Johan Ramfjord, Nord universitet)

Professor Viola Schmidt fra The Ernst Busch Academy of Dramatic Art i Berlin underviser skuespillerstudenter ved Nord universitet. Foto: Ole Johan Ramfjord, Nord universitet

Forestillingen «Tilfellene» var et tragediearbeid gjort av studenter i kull åtte på Skuespillerutdanninga ved Nord universitet. Forestillingen ble blant annet spilt på Det Norske Teatret.
(Foto: Ole Johan Ramfjord, Nord universitet)

Forestillingen «Tilfellene» var et tragediearbeid gjort av studenter i kull åtte på Skuespillerutdanninga ved Nord universitet. Forestillingen ble blant annet spilt på Det Norske Teatret. Foto: Ole Johan Ramfjord, Nord universitet

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Granskerne mener UiAs mest lukrative forsker ikke var vitenskapelig uredelig

Men både forskeren og Universitet i Agder får kritikk av Granskningsutvalget.

Færre elever valgte fremmedspråk i fjor

Tysk så lenge ut til å ta igjen spansk i popularitet, men nå er spansk igjen det klart største faget.

Få norske søkere til petro-fag

(NTB) Det er stor pågang fra utenlandske studenter til petroleumsfag ved NTNU, men lave søkertall blant norske studenter bekymrer.

Ålesund og Gjøvik vil ikke være sikret plass i neste NTNU-styre

Særordningen som garanterte Ålesund og Gjøvik plass i NTNU-styret, oppheves før det kommende styrevalget. Det bekymrer ikke Ingvild Sørlie.