Barland på en fredag

"Ja, for det er vel ikke mye visdom i Kirkenes?"

Fredagskommentatoren stiller ovenstående, smått ironiske, spørsmål. For geografi definerer oss, skriver Barland. «Hvor kommer du fra?» Svaret kan bestemme mye om hvordan du blir oppfattet. På godt og vondt.
Fredagskommentaren, for anledningen utstyrt med trønderbart. Men våre forestillinger om geografisk betingeede egenskaper blir fort skivebom, skriver Jens Barland.
(Foto: Henrik Bøe/Kristoffer Furberg (montasje))

Fredagskommentaren, for anledningen utstyrt med trønderbart. Men våre forestillinger om geografisk betingeede egenskaper blir fort skivebom, skriver Jens Barland. Foto: Henrik Bøe/Kristoffer Furberg (montasje)

Selv er jeg født på Smøla. Vokst opp på Solkysten (Vestfold). Bor i Bærum – men sier «Oslo» når det passer bedre. Tre ganske forskjellige merkelapper. Jeg kan veksle på å bruke dem, alt etter hva jeg vil oppnå. Eller jeg kan si at jeg jobber ved NTNU – i Gjøvik.

Forsker ved NTNU ble avfeid med latter fordi han jobber i Kikrnenes, leste vi i Universitetsavisa for noen dager siden. Ja, for det er vel ikke mye visdom i Kirkenes?

Vitser med geografi

Vi ler gjerne av geografi-vitser. Men utover humor forteller de også om den stedlige kulturen. Snakker du med noen fra Arendal, kan karakteristikkene være skarpe om bygdefolket fra Froland. I Kristiansand handler nedsettende historier om setesdølene. I Stavanger har humoristen Torolf Nordbø konstruert karakteren «Han Innante», en enkel sjel fra bygdene innover i fjordene.

Sistnevnte er i og for seg interessant, fordi byfolk langs kysten har det med å peke innover i landet når de skal rakke ned på noen som har mindre å fare med. Ja, og så er det forskning som viser at trønderdialekt brukes på barne-TV for å få frem at noen er naive og trege. Videre skal man være godt inni trønderkulturen for å få med seg dybden i Are og Odins skitprat. (Noen har fortalt meg at skitprat er trøndersk for smalltalk.)

Skivebom om trøndere

Min arbeidsplass er på NTNU i Gjøvik. Da fusjonsprosessen rullet i vei hadde vi et seminar for ansatte hvor vi også ble presentert for kulturforskjellene mellom dem i Innlandet (Gjøvik), sunnmøringer (Ålesund) og trønderne. For meg ble det perspektivet skivebom. Temaet hadde ikke noe med saken å gjøre. Og det fordi daværende Høgskolen i Gjøvik, sosiologisk sett, var noe helt annet enn det Gjøvik man finner i Storgata eller på det lokale kjøpesenteret. Og mine erfaringer med gode kontakter på NTNU på Gløshaugen og Dragvoll før fusjonen, det var i møte med folk fra Bergen og Nittedal (for å nevne et par eksempler), og ikke trøndere.

Talenter tiltrekkes

Institusjonene våre er plassert på steder, men er ikke representanter for disse stedene. Tvert imot. De er som fluepapir (unnskyld sammenligningen) på flinke folk fra alle steder. Talenter reiser til Trondheim fordi NTNU er der – og tilsvarende til Gjøvik og Ålesund. Sånn sett representerer campusene endringer mer enn de representerer det etablerte.

Jeg begynte i full jobb på Høgskolen i Gjøvik i 2013. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle reise til Gjøvik på arbeid. Men slik ble det. Og jeg oppdaget raskt et mye mer dynamisk og spennende fagmiljø enn jeg – fra mitt Oslo-ståsted – hadde forventet å finne etter en lang togtur «innover i skogen».

Her måtte jeg snu mine fordommer opp-ned. I lunsjen har jeg nå til og med lært meg noen kinesiske gloser fordi det er det sosiale språket for flere av mine kolleger. Fargelaboratoriet hos oss har 13 phd-stipendiater, hvorav 12 er fra utlandet. Og vi som er norske kommer fra alle landets kanter, sånn opprinnelig. Man må nesten lete for å finne noen som er «innfødt» (eller locals som vi sa da jeg bodde i Nairobi). NTNUs campus på Gjøvik er mye annet enn man forventer ut ifra stereotype geografiske merkelapper.

Kan NTNU henge i hop?

Da NTNU fusjonerte med tre høgskoler stusset noen over at Gjøvik og Ålesund ble med. HiST var greit, for det var jo i Trondheim. Men de to andre da? Lange avstander. Kunne dette henge i hop?

Min tese er at fusjonsprosessen overfor Gjøvik og Ålesund ble gjennomførbar nettopp fordi det ikke var et geografisk prosjekt, men et faglig motivert prosjekt. Se på kommunereformen hvor vanskelig det kan være å få to naboer å finne sammen. I hvert fall hvis de har vært rivaler siden vikingtiden.

I vårt tilfelle var det faglige motiver for å finne sammen. Vi hørte til fagmiljøer som passet inn i NTNUs strategier i en større sammenheng. Det å oppleve at man positivt ble valgt ut på et faglig grunnlag mobiliserte energi for å få til fusjonsprosjektet. Nettopp fordi geografi var fraværende, handlet det om faglige saker. Og det snakket positivt til vår faglige identitet.

Avstand eller merkelapp

Geografi som avstand er et praktisk problem man må jobbe seg rundt. Digitaliseringen gjør i hvert fall dette enklere og enklere.

Geografi som merkelapper virker for meg å være mer og mer irrelevante. De stemmer rett og slett ikke. NTNU-forskeren «fra Kirkenes» er jo samtidig en merittert forsker med bakgrunn fra Stanford University. (Stanford klinger vel smartere enn Kirkenes, eller…?) I dette tilfellet er geografiske merkelapper bare brukt som retorisk hersketeknikk.

Mange av oss som er blitt fusjonert inn i NTNU fra lang avstand er stolte av å høre til NTNU. Vi gir på litt ekstra for at våre nye kolleger ved det gamle NTNU skal oppleve positive bidrag fra oss. Det er i hvert fall innstillingen hos de kollegene som gir meg mine daglige inntrykk. Da betyr NTNU mye mer enn hvor det er.

Gjesteskribenten
(Foto: Jan T. Øverstad)

Foto: Jan T. Øverstad

  • Jens Barland er førsteamanuensis i medieledelse og innovasjon ved Institutt for design med arbeidssted NTNU i Gjøvik.
  • Spesialfeltet hans er det som skjer i skjæringspunktet mellom medier og journalistikk på den ene siden, og kommersiell og digital utvikling på den andre siden. Hvordan endrer mediene seg i en tid med digital transformasjon og markedsmessige omveltninger? Og hva slags innovasjoner skjer i media i denne utviklingen? Medielederens perspektiv er ofte fremtredende Barlands forskning.
  • Barland har doktorgrad i medievitenskap fra Universitetet i Oslo. Han har vært sjefredaktør og administrerende direktør i Stavanger Aftenblad, samt lederstillinger i Aftenposten og Dagbladet.
  • Jens Barland har tidligere fått «Prisen for fremragende studiekvalitet» av Høgskolen i Gjøvik, en utmerkelse populært omtalt som «årets beste lærer».
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vil fjerne skoleeksamen

Jonas Persson mener debatten om automatisk begrunnelse dreier seg om å behandle symptomer heller enn sykdommen selv. Han etterlyser en debatt om vurderingsformer.

Full utrykning på NTNU etter eksplosjon på laboratorium

Ingen skal være skadd etter et uhell med salpetersyre ved Institutt for materialteknologi.

Mørke personligheter trekkes til disse fagene

Personer med ”mørkere” og ”lysere” personlighetsdrag trekkes til ulkes studier, konkluderer en dansk undersøkelse.

– Vanskeligere å jukse på digital eksamen

Informatikkstudent reagerer på sikkerhetshull i digitaleksamen. Men flere ved NTNU mener papireksamen ikke nødvendigvis er sikrere enn digital eksamen.