Rindal på en fredag

Utdanning vaksinerer ikke mot radikalisering

Spørsmålet er hvordan utdanning former oss som mennesker, skriver fredagskommentatoren, som minner om at befokningene i Syria og Libya var blant regionens best utdannede.

Tidligere i vår mottok aktivisten og studenten Hajer Sharief Studentenes fredspris i Trondheim. Hun mottok prisen for sitt arbeid for blant annet å inkludere kvinner og unge i fredsprosesser i sitt hjemland Libya. Et land som våren 2011 ble kastet inn i en blodig og opprivende borgerkrig etter det i første omgang mislykkede opprøret mot landets mangeårige diktator Muammar al-Gaddafi. I denne krigen gikk unge fra å være studenter til å bli soldater, gerilja og terrorister. Universitetene stoppet å fungere, og er fortsatt er ikke utdanningssystemet tilbake der det var før 2011.

På et seminar dagen etter at hun hadde mottatt prisen fortalte Sharief en liten gruppe oppmøte om sammenhengen mellom utdanning og fredsbygging. På dette seminaret kom det frem at det å være utdannet i seg selv ikke er nok til å forhindre radikalisering. Mange med utdanning og et liberalt grunnsyn har kanskje hatt en idé om at så lenge en har en utdannet befolkning så får en ikke barbari, og i alle fall ikke noe så irrasjonelt som en sekterisk borgerkrig.

Interessant nok hadde Libya sammen med blant annet Syria, som vi alle nå forbinder med en av de verste konfliktene siden andre verdenskrig, en av de høyest utdannete befolkningene i den arabiske verden. Dette viser at det å ha en mastergrad som ingeniør eller en doktorgrad i medisin i seg selv ikke gjør deg mer fredelig eller på en mer korrekt måte mindre disponert for å bli en del av en væpnet konflikt. Det en i følge Sharief er ferdigheter, noe som nok er sant også på universitetet her hjemme. En blir ikke nødvendigvis et dannet og liberalt menneske av å studere. Ferdigheter er i utgangspunktet nøytrale, en ingeniør kan bruke sin kunnskap til å bygge opp – eller destruere.

Spørsmålet som da må stille seg er selvsagt ikke om utdanning i seg selv er løsningen eller problemet, men hvordan utdanning former oss som individer. Mer spesielt hvordan utdanningssystemet bidrar til eller feiler når det kommer til å forme «gode demokratiske borgere».

I et innlegg i Adresseavisen advarer Maiken Prestmo om forelesere på Dragvoll som «stopper kritiske spørsmål». Om dette er tilfelle, er det selvfølgelig uheldig. Innlegget til Prestmo verken presiserer eller eksemplifiserer påstandene hun fremsetter. Hun fremholder noe som fremstår som en utbredt praksis med selvsensur blant studenter. Det er vanskelig å ta henne helt på alvor, da det ikke er konkrete eksempler på hvordan dette skjer i praksis. Igjen er det en hårfin grensegang mellom det politiske og det vitenskapelige innen human- og samfunnsvitenskapene – som undervises på Dragvoll. Vi trenger kritiske studenter, men også studenter som ser verdiene av frihet, ansvarlighet og demokrati. Alternativet er at vi bare tilegner oss ferdigheter, men ikke dannelse – hvilket kan være farlig spesielt i usikre tider med økonomiske og sosial usikkerhet.

Men det viktige er at vi ikke kan legge skylden på utdannings systemet alene, men vi kan si at det har en betydning. Ta for eksempel historie, og hvordan den vinkles kan få store konsekvenser; en forsker og aktivist jeg snakket med på et besøk i Budapest fortalte meg at Jobik, et radikalt nasjonalistisk og anti liberalt parti og bevegelse, hadde sitt utspring blant unge intellektuelle: historiestudenter. De som står bak de radikale nasjonalistbevegelsene i Sentral- og Øst-Europa er stort sett folk med høy utdanning, selv om de ikke er i flertall blant velgerne.

Vi må ha åpenhet i akademia om hvordan vi ser på avvikende standpunkter og vi trenger å trene den enkelte fra et tidlig punkt i studieløpet til selvstendig refleksjon og passe forakt for autoriteter.  Ferdigheter i seg selv er ikke nok, en befolkning kan ha høy kompetanse men liten refleksjon. NTNU må sikre at studentene får begge deler. Mitt råd er mer fokus på etikk, vitenskapsfilosofi og tidlig eksponering for dagsaktuell forskning innen alle fagfelt. Dette skjer i alt for liten grad i dag.

Eivind Rindal
(Foto: Tore Oksholen)

Foto: Tore Oksholen

Eivind Rindal er en av Universitetsavisas gjestekommentatorer dette studieåret.

  • Har vært student på flere fag på NTNU, deriblant politisk økonomi, statsvitenskap og religion.
  • Har bakgrunn fra studentpolitikken både Velferdstinget og Studenttinget
  • Ble i 2014 utropt til livsvarig medlem på Samfundet  for det talte ordet, lang og tro tjeneste på talerstolen.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vil fjerne skoleeksamen

Jonas Persson mener debatten om automatisk begrunnelse dreier seg om å behandle symptomer heller enn sykdommen selv. Han etterlyser en debatt om vurderingsformer.

Full utrykning på NTNU etter eksplosjon på laboratorium

Ingen skal være skadd etter et uhell med salpetersyre ved Institutt for materialteknologi.

Mørke personligheter trekkes til disse fagene

Personer med ”mørkere” og ”lysere” personlighetsdrag trekkes til ulkes studier, konkluderer en dansk undersøkelse.

– Vanskeligere å jukse på digital eksamen

Informatikkstudent reagerer på sikkerhetshull i digitaleksamen. Men flere ved NTNU mener papireksamen ikke nødvendigvis er sikrere enn digital eksamen.