Barland på en fredag:

Gleden over «dårlige» studenter

Det er de dårlige studentene som har gitt meg de største øyeblikkene som lærer. Det er de som virkelig kan utfordre dine læreregenskaper, skriver gjesteskribent Jens Barland i dette innlegget.
De dårlige studentene har gitt meg mest glede som lærer, skriver Barland i denne gjestekommentaren. Han legger til at ordet «dårlig» strengt tatt er feil ord:

De dårlige studentene har gitt meg mest glede som lærer, skriver Barland i denne gjestekommentaren. Han legger til at ordet «dårlig» strengt tatt er feil ord: "Det er stigmatiserende, og bygger på karakterene som skala for kildesortering." Foto: Jan T. Øverstad

De beste studentene holdes alltid frem som idealet. Stjernene. De som får til alt. De blir målestokken for andre, og det vi strekker oss etter. Og det vi snakker om.

I debatten virker det også som om ambisjonene er at alt og alle skal prestere på et høyt, internasjonalt nivå. Store ord. Og selvfølgelig strålende for de ytterst få som faktisk greier dette.

Statistisk sett er majoriteten av studentene alminnelige folk. De er alminnelig godt utrustet og motivert for å prestere. Og med en normal dose av andre gleder og sorger i livet som skal gå opp i opp med en studiehverdag.

Fersk som lærer

Jeg er først og fremst et mediemenneske, med 20 år i media. Så ble jeg akademiker og medieforsker. Fire år har jeg så langt i heltidsjobb med undervisning og forsking. Men jeg har reflektert over forventningene jeg hadde til å gå inn i en slik rolle, og hva jeg faktisk har møtt på.

Mine studenter strekker seg over hele skalaen. Jeg har hatt noen stjerner, noen jeg ser er på god vei til å bli noe stort i samfunnet. Og som andre lærere vil jeg da også stolt fortelle om at «de var en av mine».

Ja, dette er parallelt med da jeg var redaktør. Det var et privilegium å plukke ut talentfulle ungdommer som var journalistspirer. Jeg har plukket min lille bukett som i dag er anerkjente journalister – de er «mine»!

Dyktige uansett

Men det er noe med de beste talentene, enten de er studenter eller journalistspirer. De er dyktige uansett.

Det er et privilegium å ha fått være med dem en periode. Men hvor mye har egentlig jeg betydd for dem? De hadde blitt gode uansett, uavhengig av min innsats. Hadde ikke jeg vært der, hadde de blomstret sammen med andre.

Da kommer jeg til poenget mitt, som jeg var litt uforberedt på da jeg gikk inn i lærerrollen, inkludert utdanningen i universitetspedagogikk. Og det er den helt spesielle gleden man kan få av å få til noe med de dårlige studentene.

Kanskje «dårlig» er feil ord. Det er stigmatiserende, og bygger på karakterene som skala for kildesortering.

Varsellamper for drop out

Jeg hadde en student hvor varsellampene for mulig drop out blinket. Han var godt likt og inkludert i studentgjengen. Men dette med å lese og forholde seg til fagbøker lå ikke for han. Det er jo ikke noe godt utgangspunkt for akademiske studier. Når studentene selv grupperte seg for samarbeidsprosjekter ble han igjen alene.

Tenk på egen barndom, om hvordan det var å bli stående igjen som den siste på fotballbanen når gutta skulle velge laget. Det gjorde ikke godt. En slik opplevelse i studiehverdagen kan være tung å bære.

I dette tilfellet gjorde jeg slik veiledning som kan kalles «å holde i hanken». Enden på visa ble utført studiearbeid som var tilstrekkelig, fullført grad – og rett inn i full og fast jobb etter studiene.

«Stang inn»

Her fikk jeg bidra til «stang inn» for en på vei inn i voksenlivet, i stedet for «stang ut» som alle prognoser tydet på. Jeg tror dette vi fikk til sammen ble helt definerende og avgjørende for hans videre voksenliv. Det gjelder både det praktiske med jobbmuligheter og slikt, men også det menneskelige i selvbildet og selvrespekten han har med seg videre.

Jeg vet ikke hvordan en annen lærer ville møtt denne studenten. Kanskje litt tilfeldig, men det ble nå slik at jeg la ned en spesiell ekstrainnsats for det han skulle få til. Og fikk til. Og som ga han nye muligheter videre. Og som ga meg som lærer en veldig tilfredsstillelse og glede i å få til noe helt spesielt for denne ene studenten.

Det er heller ikke snakk om strålende prestasjoner, men tilstrekkelig til å komme greit gjennom. Og som utgangspunkt for en alminnelig god og respektabel vei videre.

Min glede som lærer ligger i det forslitte uttrykket «å utgjøre en forskjell». Til forskjell fra superstudentene, som er gode uansett, kan det hende at studenter med dårlige forutsetninger er mer avhengige av hvem de møter på sin vei i studielivet.

Jeg har opplevd møter med slike studenter som spesielt utfordrende, og blitt trigget. «Du skal få det til!» Så lager vi et felles prosjekt, som både kan være fandenivoldsk og virke urealistisk. Men du verden for en tilfredsstillelse når det går inn. Selv om det høres rart ut kan slike opplevelser for meg være slikt som gir ekstra energi og mening, og som gjør «at jeg vil stå opp tidlig om morran» for jobben.

De alminnelige er nødvendige

Det er i møte med en dårlig student du faktisk kan få vist hvor god du er som lærer.

NTNU-slagordet Kunnskap for en bedre verden peker kanskje mest ambisiøst på toppene og stjernene i arbeidet vårt. Men i fortellingen over tenker jeg at det også trengs mange helt vanlige folk med på laget, med universitetsutdanning, for å bidra til en bedre verden. Så det å dyktiggjøre helt alminnelige folk oppfyller også visjonen vår.

Ha en utmerket god studiedag!

Det er i møte med en "dårlig" student du faktisk kan få vist hvor god du er som lærer.

Jens Barland
Gjesteskribenten
(Foto: Jan T. Øverstad)

Foto: Jan T. Øverstad

  • Jens Barland er førsteamanuensis i medieledelse og innovasjon ved Institutt for design med arbeidssted NTNU i Gjøvik.
  • Spesialfeltet hans er det som skjer i skjæringspunktet mellom medier og journalistikk på den ene siden, og kommersiell og digital utvikling på den andre siden. Hvordan endrer mediene seg i en tid med digital transformasjon og markedsmessige omveltninger? Og hva slags innovasjoner skjer i media i denne utviklingen? Medielederens perspektiv er ofte fremtredende Barlands forskning.
  • Barland har doktorgrad i medievitenskap fra Universitetet i Oslo. Han har vært sjefredaktør og administrerende direktør i Stavanger Aftenblad, samt lederstillinger i Aftenposten og Dagbladet.
  • Jens Barland har tidligere fått «Prisen for fremragende studiekvalitet» av Høgskolen i Gjøvik, en utmerkelse populært omtalt som «årets beste lærer».
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Hovedopptaket:

Disse studiene er det vanskeligst å komme inn på

Årets hovedopptak er klart. NTNU har mer enn tre søkere per studieplass.

Professoren som sendte kvinnelige studenter grove meldinger legger seg flat

Skriver i en sms at han innser at meldingene var upassende.

NTNU-student fikk sølv i internasjonal konkurranse

21-åringen fra Mandal skrev forskningsrapport om værballonger på Mars allerede i sitt første år som NTNU-student.

Årets opptak sto lenge i fare grunnet uenighet om overtid

Partene signerte kontrakten som gjør jobben gjennomførbar først på torsdag.